30 mindre vannkraftverk kunne gitt strøm til ti tusen husholdninger i Rogaland - hvis de ble bygget ut

Rundt omkring i landet ligger 400 ubrukte konsesjoner for bygging av småkraftverk. Realisering av disse kan gi ren kraft til hundre tusener av hjem og oppdrag verdt milliarder til bygg- og anleggsbransjen.

Publisert: Publisert:

Rusdalsåni kraftverk i Dalane, som nå er under utbygging, kan årlig produsere strøm nok til 1000 husstander. Fra venstre Leif Roger Øvrebø som er daglig leder i entreprenørfirmaet BJ Mydland og byggherrerepresentant Vidar Iversen fra konsulentfirmaet Arentz og Kjellesvig. Foto: Thomas Førde

Her bygges inntaket for hovedrøret som skal bringe vann til kraftstasjonen. Foto: Thomas Førde

Anleggsleder Helge-Johnny Mydland viser her ei betongplate som entreprenøren måtte bygge over rørtraseen for at dette vesle fossefallet skal kunne krysse rørtraseen uten å gjøre skade i framtida. Foto: Thomas Førde

Hovedjobben til entreprenrørselskapet BJ Mydland er å legge 3,5 kilometer med skjult rør inn til kraftstasjonen. Foto: Thomas Førde

Her bygges inntaksdammen hvor vannet skal hentes inn i rørgata. Fra venstre: Vidar Iversen, Ola Nordås og Leif Roger Øvrebø. Foto: Thomas Førde

Daglig leder i entreprenørselskapet BJ Mydland, Leif Roger Øvrebø har erfaring fra andre entreprenørfirma når det gjelder bygging av vannkraftverk. Foto: Thomas Førde

Ei ny høyspentlinje på sju kilometer, dels i grøft, noe i luftspenn og siste del langs bunnen av to innsjøer må bygges for at strømmen fra småkraftverket skal nå ut til det store markedet. Foto: Thomas Førde

En kilometer med høyspentkabel i luftlinje skal bygges for å nå fram med strømmen til hovednettet. Foto: Thomas Førde

Stian Tønnessen og Olav Tandrevoll, i entreprenørfirmaet har jobb fram til våren 2019 med byggingen av kraftverket i Rusdalsåni. Foto: Thomas Førde

De får styrketrening gjennom arbeid med skuffel og grafse når singel skal på plass rundt glassfiberrøret. Fra venstre: Olav Tandrevoll og Stian Tønnessen. Foto: Thomas Førde

Bare i Rogaland ligger 30 ubrukte tillatelser til bygging av mindre vannkraftverk. De er spredt rundt i fylket, fra Sauda i nord til Lund i sør. Til sammen kunne alle disse kraftverkene produsere strøm nok til ti tusen husholdninger.

– Anleggsbransjen har mye å glede seg til, sier Knut Olav Tveit, som er daglig leder i Småkraftforeninga. I følge Tveit er det typisk for småkraftprosjekter at de største jobbene går til lokale og regionale entreprenørselskaper og byggefirma.

Et bra eksempel i så måte er utbyggingen som nå skjer ved Rusdalsåni i Lund kommune i Rogaland:

Den vesle lyseblå skolestua i grenda Rusdal har fått nytt liv. Bygget bærer preg av å ha stått tomt i mange år, men har nå fått nytt liv som anleggskontor. Farne tiders skolekart over Norge og Jødeland er byttet ut med tegninger over rørtraseer, kraftstasjoner og demninger. Kart og skisser er klistret opp på veggene. Framføring av innlærte av bibel- salmevers er erstattet med diskusjoner om mest mulig effektiv framføring av vann i trykksjakt til den nye kraftstasjonen. Utenfor skolestuas slitte vegger i ligger jordbruksland, låver og gårdshus på rekke og rad, langs begge sider av elva i den vesle grenda med snaut 40 fastboende.

Rusdal ligger i Lund kommune i Dalane-regionen i Rogaland, på grensen til Vest Agder. Foto: Sunniva S. Førde

3,5 kilometer rør

Entreprenør-firmaet BJ Mydland, med hovedkontor i Lunds nabokommune, Sokndal, setter nå sitt preg på natur og dagligliv i bygda. Bedriften som har ca. 40 ansatte og en årlig omsetning på vel 60 millioner kroner, har kapret den største biten av kaka når Rusdalsåni kraftverk skal bygges ut til å kunne levere strøm nok til mer enn 1000 husstander.

Den familieeide bedriften fra Sokndal har ikke tidligere erfaring som hovedkontraktør ved vannkraftutbygging. Men som ansatt i andre entreprenørselskaper, har daglig leder Leif Roger Øvrebø ledet lignende utbygginger.

BJ Mydlands kvinner og menn skal grave og sprenge grøft langs 3,5 kilometer mellom kraftstasjonen og vanninntaket. I grøfta legges glassfiberrør med tre forskjellige diametere. De største rørene legges øverst og nærmest vanninntaket. Hele strekningen med rør skal tildekkes.

Olav Tandrevoll justerer retning og stigning under legging av hovedrøret til kraftstasjonen. Foto: Thomas Førde

Foruten graving blir det mye sprenging ettersom 80 prosent av traseen er i fjell. Rørlegging er hovedjobben til BJ Mydland i dette prosjektet

Kryssende bekker

Anleggsarbeidet startet sist vinter mens øvre deler av Rusdal var dekket med 1,3 meter snø.

– Vi fikk gjort viktige forberedelser til anleggsarbeidet i begge ender av rørtraseen og satte i gang arbeidet med grøfta. Men vinteren varte så lenge at vi fikk visse utfordringer med framdriften, sier anleggsleder helder Helge-Johnny Mydland, som også er en av tre eiere i entreprenørselskapet.

Gjennom en enestående tørr og varm sommer kom det hele på skinner, før anleggsgjengen i høst støtte på utfordringer i form av mye nedbør. Flere steder langs rørtraseen kommer flombekker ned fra de bratte fjellsidene og krysser grøftetraseen.

Trang og lang fødsel

I konsesjonsvilkårene fra NVE heter det at naturen langs og over rørtraseen skal tilbakeføres til slik den var. Anleggsveien skal fjernes og sjeldne trær og planter som for eksempel av arten barlind, som er flyttet midlertidig, skal plantes tilbake.

Grunneiere langs vassdraget i Rusdal har siden årtusenskiftet arbeidet for å bygge kraftverk. Leder for grunneierlaget, Sigmund Rusdal, sier at elva har vært lite utnyttet.

– I tidligere tider har vannkraften vært utnyttet i liten skala til drift av mindre sagbruk og kvernhus. For øvrig kan elva være til plage når den i blant svømmer over sine bredder, sier Sigmund Rusdal.

Han kan fortelle om en trang fødsel for kraftutbyggingen ettersom ikke alle grunneierne ville være med. Den lokale striden som oppsto, måtte innom jordskifteretten og endte i overjordskifteretten. Dommen fra denne instansen la grunnlaget for vedtekter i det nye grunneierlaget som søkte om konsesjon for kraftutbygging.

Digre glassfiberrør i tre ulike dimensjoner fra 1300 til 1100 millimeter legges i grøfta fra inntaksdam til kraftstasjon. Foto: Thomas Førde

Inntekter og ny giv

Etter noen forsøk med å få skaffe investorer og få i gang utbygging, ble konsesjonen etterhvert overtatt til Obos Energi. Via det heleide datterselskapet Rusdalsåni Kraft, er det nå Obos Energi som står bak kraftutbyggingen.

Obos Energi skal drive Rusdalsåni kraftverk i 40 år før det skal overføres til grunneierne. De ni involverte grunneierne skal dessuten være med å dele det årlige overskuddet fra driften av kraftverket.

– Vi ser veldig positivt på det som nå skjer og jeg mener vi har inngått en god avtale og er særdeles tilfreds med samarbeidet vi har hatt med Obos Energi, sier Sigmund Rusdal. Han legger til at kraftutbyggingen har skapt ny giv i grenda.

– Flere ungdommer har overtatt familiegårdene i det siste og de ser at kraftverket kan gi kjærkomne ekstrainntekter, sier Rusdal.

Mest til bygg og anlegg

Fallhøyden fra inntaket og ned til kraftstasjonen er 205 meter. I øverste ende av rørgata er underentreprenøren Espeland As sine folk i full sving med å bygge inntaket for røret og en mindre demning med overløp. Espeland med base i nabokommunen Bjerkreim og Eigersund har ansvar for betongarbeidet.

I andre enden av rørgata er Holm As, den andre store underleverandør til BJ Mydland, med og bygger selve kraftstasjonen. Holm As fra i Flekkefjord har ca. 30 ansatte og er entreprenør både innen betong og tre. I dette prosjektet har Holm ansvaret for tømrer- og trearbeidet.

Høyspentlinje må bygges

Under byggingen i Rusdal er leveranse av rør skilt ut som egen entreprise. Den gikk til Brødrene Dahl. De store glassfiberrørene blir produsert i Polen og ankommer Rusdal med lastebil.

I samme grøft som hovedrøret legges også høyspentkabel i tre kilometers lengde fra kraftstasjonen. Videre skal produsert strøm ledes via et kilometerlangt luftspenn fram til en innsjø. Derfra legges jordkabel på bunnen av to innsjøer i totalt 2,9 kilometers lengde fram til en trafokiosk og kobling til Agder Energi sitt linjenett.

Otera Infra har fått kontrakten for bygging av denne 24 kilovolts linjen. Selskapet har base i Kristiansand med Agder Energi som stor eier.

Her skal kraftstasjonen bygges: Fra venstre Leif Roger Øvrebø og Helge-Johnny Mydland i entreprenørfirmaet BJ Mydland og Vidar Iversen i konsulentfirmaet Arentz og Kjellesvik. Foto: Thomas Førde

Obos Energi med store ambisjoner

– Vårt mål er å bli klimanøytrale innen 2021, sier Marius Asheim som er daglig leder i Obos Energi.

– Dette skal vi oppnå ved å satse på vannkraft og solkraft, samt kjøpe kvoter for øvrig utslipp. Vi er svært opptatt av å redusere klimaavtrykket generelt i konsernet, fortsetter han.

Obos Energi har syv kraftverk i drift og syv under bygging og planlegger for flere investeringsbeslutninger i årene fremover. Totalt produserer Obos-kraftverkene omtrent 130 GWh årlig. Dette tilsvarer forbruket til ca. 13.000 OBOS-leiligheter.

Fram til utgangen av 2021 er Obos Energis plan å ha 5-8 prosjekter under bygging til enhver tid for å nå målet om en årsproduksjon på 650 GWh.

Nettselskapene kan bli bedre

–Men hva må til for at flere av de 400 ubrukte konsesjonene skal bli til produserende småkraftverk, daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit?

–Det viktigste er selvsagt at bygge- og investeringskostnadene står i forhold til mulighetene for framtidig inntjening. Dermed blir strømprisen avgjørende, sier Tveit, som samtidig peker på en annen avgjørende faktor: Tilgang til overføringsnettet.

– Linjebygging fram til koblingspunkt ved hovednettet blir gjerne for dyrt. Vi ser at nettselskapene ofte velger for dyre løsninger, samtidig som de kan virke byråkratiske og bruker lang tid på behandling av søknader. Her er et betydelig forbedringspotensial, sier Tveit.

Hele det 3,5 kilometer lange røret mellom inntaksdam og kraftstasjon graves ned og tildekkes. Foto: Thomas Førde

Tyske og nederlandske fond

– Hvor viktig er ordningen med de grønne sertifikatene som utløper i 2021?

–Ordningen er viktig, men prisen på disse sertifikatene har variert mye og har dermed vært vanskelige å regne med i budsjettet. Nå regnes de mest inn som en mulig oppside for investorene i nye småkraftprosjekt.

– Hva med tilgang på kapital?

– Kapitaltilgangen har blitt mye bedre. Blant annet har europeiske pensjonsfond og forsikringsselskap med lange investeringshorisonter og relativt lave krav til avkastning engasjert seg i norske småkraftprosjekter. For eksempel er det nederlandske statspensjonsfondet blitt største eier i utbyggingsselskapet Småkraft AS. Men sterke norske aktører som Obos Energi er også blitt betydelige investorer og pådrivere, sier daglig leder i interesseorganisasjonen Småkraftforeninga, som samtidig utfordrer den lokale byggebransjen.

–I en del mindre prosjekter kan det være utfordrende å skaffe investorer. Her bør lokale og regionale entreprenører i bygge- og anleggsbransjen se muligheter til å skaffe seg oppdrag ved å bli med på eiersiden. Dermed kan enda flere prosjekter utvikles og bli realisert, sier Tveit.

Nytt giv for fellesskapet

– Er det så andre positive effekter i lokalsamfunnet enn ekstrainntektene til medlemmer i grunneierlaget?

Grunneierlagets talsmann i Rusdal kan blant annet peke på at eiere av hytter og hyttetomter i området langs den nye høyspentlinja, har meldt interesse for å knytte seg til det nye nettet.

– Vi har hatt møte med Dalane Nett som gav tillatelse til dette. Dermed vil nye muligheter kunne åpne seg, sier Rusdal i grunneierlaget.

Men dersom initiativene, som nå har oppstått rundt anleggskontoret i den gamle skolestua fører fram, kan det bli til glede for alle som bor i grenda.

Sigmund Rusdal viser til at unge entusiaster ser nå nye muligheter for skolestua, som ikke har huset hverken lærere eller elever siden tidlig på 1960-tallet. En sjelden basar eller festlig sammenkomst har forekommet, i tillegg til strategimøter før elgjakta.

Men håpet er nå at grendas eneste felles bygg skal få nytt liv som attraktiv storstue.

Entreprenøren installerte nytt elektrisk anlegg i bygget før det kunne tas i bruk som anleggskontor. Dermed er ett viktig løft i restaureringsarbeidet allerede tatt. 

Et nytt styre for grendehuset forsøker å skaffe penger til det videre og omfattende oppussingsarbeidet.

Lykkes bygdefolket kan Rusdalsåni kraftverk ikke bare gi lys og varme til tusen hjem, men samtidig gi nytt liv i bygdas forsamlingshus som har vært nederlagsdømt i mer enn 50 år.

Byggetillatelser til småkraftverk i Rogaland:

ProsjektInstallert effekt MWÅrsproduksjon GWhKommune
Bråtveit kraftverk3,19,2Suldal
Dalaåna kraftverk9,936,4Forsand
Fivelandselva kraftverk3,38,2Sauda
Flatestøl kraftverk1,85,5Lund
Fossvatn minikraftverk0,391,5Bjerkreim
Frøytlog kraftverk515Sokndal
Gjerdesåna kraftverk1,353,95Vindafjord
Juvsåno kraftverk7,526,8Suldal
Kjellesvik kraftverk0,190,69Lund
Kreppingdalen kraftverk2,97,27Hjelmeland
Lauvåsåna kraftverk1,13,42Strand
Liavatn minikraftverk0,31,6Eigersund
Løyning minikraftverk0,41,01Suldal
Nedre Molla kraftverk1,84,4Sauda
Nordåna kraftverk25,1Forsand
Nyastøljuvet kraftverk1,33,44Suldal
Omdal mikrokraftverk0,030,1Sokndal
Risvollelva kraftverk6,220,3Sauda
Sabakkeelva kraftverk3,69,9Suldal
Sagåna kraftverk2,48,5Lund
Sagåna kraftverk3,310,3Hjelmeland
Sandvik mikrokraftverk0,030,15Suldal
Skinnellåna kraftverk5,417Eigersund
Steinbergdalen kraftverk26,6Lund
Steinsland minikraftverk0,360,3Vindafjord
Svandalen kraftverk2,89,1Sauda
Tverråna kraftverk410,8Sirdal
Vaule minikraftverk0,240,7Bjerkreim
Øvre Ullestadåna kraftverk2,38,4Hjelmeland
Åserød minikraftverk0,551,9Suldal
Publisert: