Kumøkk blåser liv i gassfiasko

Med statlige støttespillere i ryggen satser IRIS på å skape et kraftsenter for bioeknologi i Risavika. Fra venstre: Siva-direktør Lise Bartnes Aalberg, Torkell Gjerstad fra Iris og Jan Soppeland, kommunikasjonsdiektør i Shell.

Gassenteret i Risavika ble en stor nedtur. Nå skal forskning på kumøkk og fiskeavfall skape et nasjonalt senter for bioteknologi og bidra til effektiv bruk av biomasse.

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

– Bioteknologi er kjempespennende. For oss er det et stort å bli med på å skape et senter som skal forske på og utvikle bioteknologi, sier Torkell Gjerstad, styreleder i Biosentrum AS, et Iris-basert selskap som står i spissen for den nye satsingen i lokalene til det tidligere gassenteret.

For Gjerstad kribler det etter å komme i gang med nysatsingen hvor han håper at rundt 50 ansatte etter hvert kan få sitt daglige arbeidssted.

Forskningen vil bestå av rundt 15 stillinger, finansiert via Forskningsrådet, mens Biosentrum på Ullandhaug flyttes til Risavika.

Over 200 millioner kroner satses nå på senteret i Risavika.

– Men hva er dette med kumøkk?

– I dag foregår det forskning på å bedre utnyttelsen av metangass som finnes i kumøkk, blant annet ved å tilføre hydrogen. På et tidspunkt må forskningen ta steget til industri for at ting skal fungere i praksis. I Risavika ligger broen som tester og finner ut om det som fungerer i laboratoriet kan brukes i storskalaformat i industrien, forklarer Gjerstad.

Les også

Oppkjøp i Risavika: Bjelland bekymret for risikoen

Les også

Pentagon flytter inn i Risavika

Les også

Risavika Gas Centre åpner

Glad for salg

Det var stor ståhei da daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) åpnet Risavika Gas Centre i 2008. Senteret skulle drive med teknologiutvikling og være en «bærebjelke i ren energiutvikling», som det het i vyene, men ble avviklet allerede i 2011 som følge av at senteret ikke var lønnsomt.

Senteret kom i stand i kraft av et samarbeidet mellom Shell, Statoil og Lyse. Men de to sistnevnte trakk seg ut, og Shell satt igjen med bygget.

– For oss var det ikke riktig å gå inn i denne satsingen, men vi har hele tiden vært opptatt av å selge til noen som ønsker å drive med forskning og utvikling. Det er vi glade for å bidra til, sier Jan Soppeland, kommunikasjonsdirektør i Shell.

Han legger ikke skjul på at prisen for bygget er godt under halvparten av investeringskostnadene Shell og de andre opprinnelige partnerne bak gass-senteret i sin tid hadde med bygget.

Selger for 37 millioner

Fem år etter at senteret ble nedlagt i 2011, har Shell endelig funnet nye eiere til bygget, som ligger i Energiveien med nærhet til fjæresteinene. Utsikten til Rott er upåklagelig, vinden kan det heller ikke utsettes noe på for dem som er opptatt av styrke en kjølig formiddag tidlig i adventstiden.

Det statlige foretaket Siva, som investerer i eiendom og bidrar til næringsutvikling, kjøper bygget av Shell for 37 millioner kroner og leier det videre ut til Iris-selskapet Biosentrum AS.

SLIK GIKK DET MED BIOGASS-SATSINGEN PÅ JÆREN:

Les også

Regjeringen parkerer Jærens månelanding

Les også

Byggestart for biogass: Snart skal matrestene dine til Hå

Les også

Biogass-satsing i Hå kan få mer statsstøtte

Det er de friske pengene fra Siva, samt startstøtte fra fylket og Stavanger og Sola kommune, som gjør prosjektet realiserbart. Siva-direktør Lise Bartnes Aalberg tror og håper Iris får til satsingen og sier at det er viktig at Siva bidrar til lønnsom næringsutvikling.

– Men hva er det egentlig som skal skje i senteret?

– I dag er det økende etterspørsel etter bioenergi. Problemet er at det er for dyrt og at det er for lite av det. Her på sentret skal vi bidra til å utvikle løsninger for å utnytte råstoffene bedre og gjøre bruken av biomasse mer effektiv. Her skal vi oppskalere teknologi som i neste omgang kan anvendes i industriformat, sier Torkell Gjerstad.

Hjelp til oljå

I tillegg til kumøkk, trekker han fram fiskeavfall og cellulose som noen eksempler det er aktuelt å se nærmere på.

– Ved å tilføre enzymer og behandle fiskeavfall riktig, kan vi lage et stoff som kan erstatte glykol. Dette er kjempeaktuelt for oljeindustrien for å hindre isdannelse i oljestrømmen fra undervannsbrønner til produksjonsanlegg. Det er også langt mer miljøvennlig, sier Gjerstad og fortsetter engasjert:

– I tillegg kan vi ved å tilsette enzymer til cellulose effektivt produsere biodrivstoff av trevirke. Dessuten kan vi ved tilsvarende gjæringsmetoder bruke CO₂-gass til å lage fiskeolje. Slik kan klimagassen gjøres om til verdifulle produkter.

Les også

Vil stimulere til økt bruk av biodrivstoff

Les også

Norge foreløpig en biogass-sinke

Men det er selvsagt langt fram til dette kan skje i stort monn. I løpet av 2018 kommer tanker og rør på plass i bygget, før Gjerstad tar sikte på at ting flyter skikkelig fra 2019.

– Med vyene og historikken til gassenteret i bakhodet, hva skal til for at dere skal lykkes?

– I første rekke handler det om å få lønnsomhet ut av det vi driver med. Bioteknologi er et område det skjer mye på. Utviklingen går raskt og jeg skulle gjerne om noen år sett tilbake og sagt at dette var noe vi forutså og bidro til å utvikle, sier Gjerstad og smiler.

Les også

  1. Kommunene kan trekke seg fra havnekjøp til 1,4 milliarder

  2. Kommunene overtar Risavika Havn

  3. Oppkjøp i Risavika: Bjelland bekymret for risikoen

Publisert:
  1. Bioteknologi
  2. Risavika
  3. Shell
  4. Lyse
  5. CO2

Mest lest akkurat nå

  1. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  2. Berisha etter 14 års ventetid: – Kommer til å huske dette resten av livet

  3. Erstatning for tapt barndom: Nesten alle får nei

  4. Sånn tenker en fastlege om deg og ditt

  5. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  6. Knut Arild Hareide flytter til Rogaland