Goliat - historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser

I årevis ble norske myndigheter ført bak lyset av det italienske oljeselskapet Eni. Hvordan kunne det skje? Her er historien om hva som skjedde i kulissene da Goliat ble en skandale.

  • Erlend Skarsaune
    Journalist
  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
  • Filip Blaauw
    Utvikler
Publisert: Publisert:

I en skog i Italia blir en mann funnet død. Han har skrevet et selvmordsbrev til kjæresten, familien – og politiet.

Mannen etterlater seg noen dokumenter. Han vil bevise forurensing og svindel ved et oljeanlegg sør i Italia.

I bevisene finnes også en kobling til et oljefelt langt, langt nord i Norge:

Skandaleplattformen Goliat.

BASILICATA-REGIONEN, MARS 2018: Dagslyset renner sakte ut av dalbunnen. I landsbyen Viggiano oppe i høyden tramper et kaldt kveldsgufs gatelangs.

På den opplyste kunstgressbanen skyter en gutt ballen mot mål. Bommer, treffer nesten landingsplassen for helikopter like ved. Bak ham ligger oljeanlegget til Eni. Her sør i Italia produserer et av verdens største oljeselskap daglig rundt 80.000 fat olje – og blir beskyldt for svindel med avfall, omfattende forurensning og økt dødelighet i lokalbefolkningen.

Det hele har skjedd under overoppsynet til en Eni-sjef med sterke koblinger til jomfruelig oljeproduksjon i Norge: Goliat-feltet i Barentshavet. Ruggero Gheller var konserndirektør og ansvarlig for oljegigantens aktiviteter sør i Italia. Da han reiste til Stavanger for å ta over som administrerende direktør i Eni Norge i 2014, var han under etterforskning for miljøødeleggelser og avfallssvindel i mangemillionersklassen hjemme i Italia.

Et selvmord fra 2013 skal gi politiet enda flere bevis mot Gheller. Men det skjer først flere år senere. Da Gheller lander på Sola i 2014, er det for å sikre at oljeplattformen Goliat kommer i produksjon.

Og det er en krevende jobb.

For historien om Goliat er historien om en plattform full av feil, utstyr som ikke er sikret i henhold til norske krav, milliardoverskridelser og sterke beskyldninger mot en italiensk oljegigant. En historie om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser.

Eni har en helt annen versjon enn det som Aftenbladet kan dokumentere og som flere kilder bekrefter. Selskapets tilsvar kommer til slutt i denne artikkelen.

HAMMERFEST, DESEMBER 2017: Goliat-plattformen ligger ikke lenger ute i Barentshavet enn at arbeiderne der kan skimte land i dagslys. Men nå er det vinter og mørketid. Rundt oljeplattformen er det isfritt, takket være Golfstrømmen og det varme vannet fra sør som strømmer opp langs norskekysten. Her ute, blant stål, rør og ventiler, er det gjerne noen grader varmere enn inne på fastlandet om vinteren.

Eni har bygget et moderne signalbygg i sjøkanten i oljebyen Hammerfest. Foto: Jon Ingemundsen

I disse desemberdagene er Goliat igjen nedstengt. Nå har produksjonen på feltet vært nedstengt i mer enn åtte måneder siden oppstarten ett år og ni måneder tidligere.

Siste stenging skjedde i oktober 2017. Da måtte Petroleumstilsynet gripe inn og stoppe Eni, oljeselskapet som er ansvarlig for drift av plattformen, etter at det ble funnet omfattende feil ved elektrisk utstyr om bord. Tilstanden var «ikke forenlig med produksjon», ga tilsynet beskjed om. Eni ville starte opp Goliat igjen etter en vedlikeholdsstans, til tross for at ansvarlig plattformsjef mente den ikke var klar og uten at alle feil tilsynet hadde funnet, var ordnet opp i.

Kort tid før Petroleumstilsynet beordret at plattformen måtte stenge igjen, sa plattformsjefen opp stillingen sin. Aftenbladet kjenner til at hovedårsaken var uenighet om Enis vurdering og hvordan oljeselskapet behandlet funn Petroleumstilsynet hadde gjort. Plattformsjefen nektet å gjenoppta produksjonen.

Da Eni likevel ville ha en snarlig oppstart av Goliat, sa plattformsjefen opp stillingen på dagen, slik Aftenbladet tidligere har avdekket. Han ønsker fortsatt ikke å uttale seg til media om saken.

Inne i Hammerfest, 85 kilometer unna Goliat, er distriktsdirektør Emiliano Racano i Eni smertelig klar over at oljeplattformen ikke helt har gått som smurt siden produksjonsstarten tilbake i mars 2017.

Emiliano Racano, distriktsdirektør Eni Norge i Hammerfest. Foto: Jon Ingemundsen

Han står med ryggen til vinduene i det romslige hjørnekontoret. Bak folder landskapet seg ut i panorama, farget blått av mørketid. Bratte, snøkledde fjelltopper kan såvidt skimtes på andre siden av fjorden.

– Goliat vil bli en suksess, ganske snart. Problemene vi sliter med i dag, er av eldre dato og skulle nok vært håndtert på et tidligere tidspunkt, sier han til Aftenbladet.

Én måned senere forlater italieneren sin post som toppsjef for Eni i Hammerfest. Han skal styre selskapets digitaliseringssatsing fra Italia.

Forsinket og fordyret

Goliat-feltet ble godkjent for utbygging i 2009. Protestene var høylytte. Miljøvernerne aksjonerte utenfor Slottet og mente Stoltenberg II-regjeringen gamblet ved å si ja til den første utvinningen av olje i et så sårbart område.

Prosjektet skulle bli både forsinket med flere år og fordyret med nesten 20 milliarder kroner. Skattereglene gjør at norske skattebetalere må ta mesteparten av regningen, fordi oljeselskapene får dekket 78 prosent av slike investeringer.

Tidligere olje- og energiminister Tord Lien og kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni ved Goliat utenfor Hammerfest i 2015. Foto: Fredrik Refvem

Flere mener i dag at Goliat-feltet aldri vil bli lønnsomt for Norge. På toppen kommer altså en rekke hendelser, nedstenginger og sikkerhetskritikk.

Plattformsjef Kim Nødset har fulgt plattformen helt siden byggingen ved Hyundai-verftet i Ulsan i Sør-Korea. Nå venter han i Hammerfest for en ny tur ut.

– Ikke veldig mye av problemene som dukker opp, er særlig overraskende, medgir han.

På en plattform er det – naturlig nok – viktig å unngå gnister eller andre hendelser som gjør at for eksempel gass antennes ved en lekkasje. Dette har vært et hovedankepunkt når det gjelder sikkerheten ved Goliat-plattformen. Eni har ikke hatt god nok kontroll på «potensielle tennkilder», som det heter i tilsynsrapportene.

Nødset har opplevd å få spørsmål om det er flaks at han kommer hjem etter en tur offshore.

– Når avisene skriver, kommer det slike spørsmål fra familie, venner, samboer og foreldre. Det er ikke bra for miljøet om bord. Nå er det viktig at vi ser framover. Jeg er veldig bekymret for den situasjonen som oppstår når folk er engstelige, sier Nødset.

Plattformsjef Kim Nødset i Eni. Foto: Jon Ingemundsen

Han mener fremstillingen av Goliat i mange sammenhenger har vært feil.

– Ja, det har vært flere utfordringer enn det som er vanlig, men sikkerhetsbarrierene på Goliat skal ivareta sikkerheten selv om uforutsette hendelser oppstår.

– Har du aldri vært redd ute på plattformen, redd for at dere ikke har hele oversikten over feil og mangler?

– Jeg har fire unger. Nei, da hadde jeg ikke jobbet på plattformen. Jeg føler meg trygg på Goliat, sier Nødset.

Han som nesten døde

I Hammerfest venter Per Ola Skjerven for igjen å reise ut til plattformen. Heller ikke han er redd. Men han har innsett at han har vært heldig. For snart to år siden døde han nesten ute på Goliat.

25. juni 2016 skulle dekksarbeideren fra Apply Sørco fjerne noe ståltau som lå utover dekket. Han fulgte nøye med da kranføreren begynte å spole på tauet. Så stoppet han. Ståltauet var stramt.

Skjerven skulle undersøke hvorfor ståltauet hengte seg opp, da det løsnet og traff ham i hodet. Skjerven ble kastet bakover mot et skott.

– Jeg forsvant fra verden, sier han.

Per Ola Skjerven vil jobbe på Goliat, selv om han nesten døde på plattformen. Han liker miljøet om bord og føler seg trygg. Foto: Jason Barraclough

Kranføreren slo alarm og ga kollegaen førstehjelp.

– De dro meg opp fra gulvet og la meg på sengen inne hos «medicen». Så reiste jeg meg plutselig opp, harket og slengte en blodklyse på medisinskapet. «Medicen» har fortalt at det var en sann lettelse at det var liv i skrotten, sier Skjerven.

12 dager før ulykken skrev tillitsvalgte i Eni brev til Petroleumstilsynet og advarte: «Før eller senere vil det oppstå alvorlige hendelser.» I sin granskning konkluderte Petroleumstilsynet med at Skjerven kunne dødd på Goliat. Rapporten peker også på designfeil og en rekke mangler – og at tilsynet også tidligere i 2016 hadde påpekt flere av de samme tingene.

– Det var en uferdig installasjon som kom ut i sjøen. Jeg har aldri sett noe så uferdig nytt. Det var nesten litt sjokkerende, sier Skjerven.

Hvordan kunne en så «uferdig ny» plattform få lov av norske myndigheter til å bli den første til å produsere olje i Barentshavet?

Aftenbladet har gått gjennom flere tusen dokumenter – brev, møtereferat, e-poster, reiseregninger og annet – som har gått til og fra Petroleumstilsynet. De viser at norske myndigheter tidlig ble klar over problemer Eni lovet å ordne opp i – uten å gjøre det. Aftenbladets gjennomgang har også vist sterke forbindelser til Italia, og oljeselskapets virksomhet der.

Aftenbladet har snakket med en rekke personer med inngående kjennskap til prosjektet. De fleste av dem tør ikke stå fram med navn, i frykt for konsekvensene.

Goliat utenfor Hammerfest. Foto: Fredrik Refvem

OSLO, DESEMBER 2017: Han bor en kort spasertur fra Oslo sentrum. Mens folk i førjulsstrid på Karl Johan haster forbi når Frelsesarmeens kor drar i gang «O helga natt», skal han ta oss med inn i en verden han har inngående kjennskap til. En verden som eksisterer bak glansbildet oljebransjens lobbyister liker å tegne av de eventyrlige prosjektene på norsk sokkel. Mannen ønsker ikke at hans identitet skal røpes.

I flere timer skal han legge ut om Goliat.

– Det dreier seg først og fremst om kynisme. Juks. Dokumentfalsk. Løgn. Maktkamp, hevder han.

Feil som ikke rettes. Feil som ble slettet fra listene før avreise fra verftet i Sør-Korea.

Om flere kilometer med varmekabler som har vist seg ubrukelige og må byttes ut. Om over 50.000 meter kabel som ble lagt feil. Om kabler som henger og slenger med spenning på. Om gasslekkasjer, som kan være så alvorlige at det bare skal én gnist til før eksplosjonen er et faktum.

– Goliat skjemmes av omfattende dokumentfalsk. Folk har for eksempel signert for at eksplosjonssikkert utstyr er i orden, noe det ikke er. Vanligvis finnes det ikke rom for at det skal bli tatt sjanser med sikkerheten offshore, men her har det ikke vært så nøye, sier han.

Men framfor alt dreier historien han forteller, og spørsmålene han stiller, seg om hvordan en helt uferdig plattform kunne ankre opp i Barentshavet og settes i produksjon, full av feil. Og at norske myndigheter lot det skje.

Samtalen er nesten over når han sier, med rolig stemme:

– Vi har hatt ekstremt flaks som ikke har hatt en storulykke på Goliat-plattformen.

Tilsynelatende ser han ikke snøen som legger seg som et hvitt teppe i trappen ved inngangspartiet. Fra skogholtet i nærheten høres en gneldrende bikkje idet han kommer ut på betongtrappa bare i sokkene og roper:

– Vent! Vent litt. Det var en ting til. Jeg forstår ikke hvorfor norske myndigheter har latt dette få fortsette år etter år. Jeg stusser over hvordan Petroleumstilsynet kunne gi tillatelse til drift av plattformen når de har fulgt prosjektet helt fra byggingen startet i Sør-Korea. Hvorfor grep de ikke inn og fikk dette på rett spor?

Fascistene og motstandsmannen

Oljeselskapet Eni har en lang historie i Norge. Forløperen Norske Agip etablerte seg her allerede i 1965, og fikk etter hvert andeler i Ekofisk-feltet. I 1997 ble selskapet operatør for Goliat-lisensen i Barentshavet, og skiftet senere navn til Eni Norge.

Med produksjon i 22 land kan Eni regnes blant de store, internasjonale oljeselskapene. Selv Statoil blir liten sammenlignet med det italienske oljeselskapet, som kan takke en krigshelt for sin posisjon.

Den myteomspunne Enrico Mattei, selveste «Mr. Eni», banet vei for den italienske oljesuksessen etter andre verdenskrig og videre utover 1950-tallet. Mattei mottok heder som italiensk motstandsmann og partisan under andre verdenskrig. Etter krigen fikk han i oppgave å lede, med sikte på å avvikle, det nasjonale oljeselskapet Agip (dagens Eni), som fascistene hadde grunnlagt. I stedet restrukturerte Mattei selskapet og gjorde det til en stat i staten med sterk innflytelse – med blant annet sin egen sikkerhetstjeneste.

Eni vokste voldsomt under Mattei. Han fikk innpass i mange fattige land med store oljereserver.

Da Mattei døde i en flystyrt i 1962, var han blitt en betydelig maktfaktor i det internasjonale oljespillet. Senere viste undersøkelser at det trolig var en bombe om bord i småflyet som drepte Mattei, piloten og en amerikansk journalist.

Matteis arbeid hadde banet Enis vei internasjonalt. I dag rangeres Eni blant oljeverdenens største maktfaktorer.

Da Goliat-prosjektet i 2009 fikk grønt lys på Stortinget, var den svært prestisjetunge – og første – oljeutbyggingen i Barentshavet politisk forankret. Eni fikk det norske samfunnets tillit, selv om selskapets erfaring som oljeoperatør framfor alt stammet fra langt varmere farvann, gjerne i land uten myndigheter som blander seg for mye inn i oljegiganters anliggender.

Verftet til Hyundai Heavy Industries i Ulsan i Sør-Korea er verdens største. 82 installasjoner ble bygd der i 2011. Eni Norges plattform Goliat er i ferd med å bli ferdigstilt her, og arbeidet er i gang på Statoils Aasta Hansteen. Bildet er tatt sommeren 2013. Foto: LEE JAE-WON, REUTERS

SØR-KOREA, AUGUST 2011: Oppdraget med å bygge Goliat-plattformen ble gitt til Hyundai Heavy Industries i Ulsan i Sør-Korea. En tirsdagsmorgen i august 2011 setter derfor tre ansatte i Petroleumstilsynet seg i hver sin taxi fra sine bosteder i Stavanger. Norske myndigheter vil ha tilsyn med utviklingen i Goliat-prosjektet i Sør-Korea, hvor byggingen av plattformen begynte tidligere samme år. Framme i Ulsan tar de tre inn på femstjernershotellet Hyundai Hotel, som ligger en liten kjøretur unna gigantverftet i byen.

Representantene fra Petroleumstilsynet legger merke til at Enis kontrakter med underleverandørene er delt opp i mindre arbeidspakker. Det kan by på utfordringer når det gjelder en helhetlig forståelse for prosjektet. Samtidig uttrykker Petroleumstilsynet også bekymring for manglende kursing i norsk regelverk.

Samtalene mellom Eni og Petroleumstilsynet avdekker likevel ikke det som egentlig har utspilt seg i Sør-Korea i lang tid. Der er en helt annen diskusjon i ferd med å nå bristepunktet og viser kaoset i Eni-organisasjonen. Goliat-prosjektet er i ferd med å komme ut av kontroll.

Arbeider på Hyundai-verftet i Sør-Korea. Foto: Pål Christensen

Samarbeidet med Hyundai Heavy Industries byr på store utfordringer for oljeselskapet. Verftet er verdens desidert største og leverer oljegiganter på løpende bånd. Men Goliat-plattformen er det første prosjektet hvor verftet selv står for ingeniørarbeid, inkludert tegning og design. Ledelsen for den yrende maurtuen med tusenvis av arbeidere har heller ikke erfaring med Norsok-standarder, de norske reglene for bygging av installasjoner offshore.

Også internt i Eni skal Norsok by på store utfordringer. En av de italienske prosjektlederne i Eni slår sågar fast i et møte at «Eni bryr seg ikke om Norsok, hos oss har vi Eni-standard». Selv om Eni etter hvert får på plass norske spesialister med lang erfaring med Norsok-standarder, klarer disse ikke å rette opp prosjektet som ikke akkurat går på skinner. Noen føler seg også motarbeidet når de forsøker å peke på italienernes kreative løsninger som ikke er i henhold til norske standarder.

Det finnes 79 nasjonale Norsok-standarder for oljebransjen, hvor blant annet god sikkerhet og kostnadseffektive løsninger skal sikres, men selskapene kan også velge andre standarder som er minst like gode. Petroleumstilsynet bruker omtrent halvparten av standardene for å regulere oljevirksomheten på norsk sokkel.

Sensommeren 2011 er byggingen av Goliat så vidt startet, men Hyundai-verfet har allerede brukt opp pengene som er lagt inn i posten for ingeniørarbeid i prosjektet. Arbeidstimene har også steget langt utover de avtalte 4,5 millioner timer for kontrakten på 6,9 milliarder kroner. Det er åpenbart at det ikke er mulig å kunne ferdigstille plattformen på avtalt pris eller tid.

Dette får imidlertid ikke Petroleumstilsynet greie på under besøket i Sør-Korea i august.

Utover høsten 2011 fortsetter dialogen mellom Eni og Petroleumstilsynet via brev og i møter. Tilsynet viser også til norske standarder som ikke synes å være fulgt. Uroen hos tilsynsmyndigheten blir dempet etter at Eni forsikrer om at dette skal bli tatt hensyn til.

Men internt i Eni pågår det en stor diskusjon både om organisering av prosjektet og valg som skal gjøres, blant annet når det gjelder løsninger for eksplosjonssikkert utstyr.

Arbeidere på Hyundai-verftet i Sør-Korea. I bakgrunnen ligger skroget til Statoils Aasta Hansteen. Foto: Pål Christensen

Forus-løsningen

Noe av det viktigste å ta hensyn til når plattformer bygges, er hvordan elektrisk utstyr sikres for å unngå eksplosjoner. Spesielt gjelder dette steder hvor gass kan trenge inn. Spesialkonstruert utstyr finnes blant annet i utstyrsbokser, motorer, brytere og stikkontakter. Mulige tennkilder skal isoleres.

Den delen av Enis prosjektledelse som sitter på Forus i Stavanger, får gjennomslag i de heftige diskusjonene som utspiller seg utover høsten 2011. Løsningen som velges for såkalt ex-utstyr, viser seg å være mindre robust enn det som er anbefalingen fra Enis tverrfaglige prosjektarbeidere i Sør-Korea. Dette skal også Petroleumstilsynet senere oppdage og følge opp.

Fra Goliats Stavanger-kontor ble det også underveis anbefalt at det blir tatt en runde direkte med Petroleumstilsynet før noe mer gjøres. Det noteres i et møte at de må sjekke nøye om det kan brukes utstyr som ikke er sikret mot eksplosjon, siden tvilen er stor om Petroleumstilsynet vil godkjenne dette. I møtene slår en av de sentrale i Goliat-prosjektet fast:

«Vi skal få problemer med å forsvare dette når vi får Petroleumstilsynet på besøk.»

Det skulle gå mange år før Petroleumstilsynet reagerte på dette svært viktige punktet som angår sikkerheten for de som jobber på Goliat-plattformen. Først høsten 2017 – seks år senere – gir Petroleumstilsynet klar beskjed til Eni om å fikse alt utstyr som ikke er eksplosjonssikkert.

Men heller ikke da blir alt ordnet.

Planen var at Goliat skulle seile til Norge i mai 2013. Internt i Eni visste de allerede da byggingen begynte i 2011, at det aldri vil gå. Først i august 2012 skal oljeselskapet sende brev til norske myndigheter med beskjed om at Goliat-prosjektet blir utsatt.

Italia overtar

Noen beskriver tilstanden ved Hyundai-verftet i Ulsan høsten 2011 og vinteren 2012 som en «krig» mellom nordmenn og italienere.

Nå er det på tide å rydde opp. Allerede før jul i 2011 får de første nordmennene beskjed om å pakke sakene sine og dra hjem fra Korea. Flere skal det bli.

I den store kantinen på verftet er stemningen spent i januar 2012. Eni-ledelsen holder allmøter én gang i måneden og orienterer om status for arbeidet i Goliat-organisasjonen.

Denne gangen er over 200 mennesker i rommet. Stemningen er dyster. Ansatte kikker ned, få ord blir vekslet. Ledelsen foran i salen ser også ned i gulvet. Den italienske toppsjefen for prosjektet tar litt nervøst ordet, og legger fram at Goliat har utviklet seg i feil retning.

Verken han eller den norske kollegaen ved siden av legger skjul på at dette må få konsekvenser for de ansvarlige. Begge to skal få et kort liv i Eni etter denne seansen. Ikke mange måneder etterpå forlater de selskapet.

Men problemene med Goliat hoper seg opp. Utover våren 2012 forsvinner flere sentrale personer fra prosjektet. Det er nå Goliat går fra å være et prosjekt i stor grad i regi av Eni Norge til å bli dominert av italienere, med styring fra Milano.

Mangler på mangler

Petroleumstilsynet trapper opp tilsynsaktiviteten fra 2012. Resultatene er en rekke avvik. I årene som kommer skal tilsynet notere seg sikkerhetskritiske mangler:

  • Mars 2012: Sju avvik innenfor arbeidsmiljø og materialhåndtering. Manglende dokumentkontroll og en rekke forhold som ikke er i henhold til påkrevde standarder. Dette avdekkes også vinteren 2016.
  • Mars 2012: Eni har mangler innen sikkerhet (de såkalte barrierene). Mangler i dokumentasjonen til systemet for å hindre eksplosjoner og følger ikke pålagte direktiv på feltet.
  • April 2013: Manglende kontroll med sikkerheten (barrierestyring), dårlig kontroll med tennkilder og viktig utstyr er ikke sikret mot eksplosjon. Nødgeneratorsystemet er sårbart og har klare sikkerhetsutfordringer.
  • Oktober 2015: Nå er Goliat på plass i Barentshavet. Fremdeles mangelfull tennkildekontroll, problemer med det elektriske anlegget, bruk av elektrisk utstyr som ikke er eksplosjonssikret, samt mangler ved nødgeneratorer. Kabler som henger og slenger om bord. Også løse kabler med spenning på.

Underveis lover Eni stadig å rette opp feilene.

Statoil er fornøyd

I januar 2014 stiller Eni med ni representanter på møtet med Petroleumstilsynet på Ullandhaug i Stavanger. Oljeselskapet er optimistisk og tror fortsatt at plattformen kan reise fra Korea i mai og begynne produksjonen i løpet av året. De sier alt ser bra ut. Det tekniske systemet fungerer. Og det er en komplett plattform som skal forlate verftet: Det er ikke tenkt å utsette arbeid som skal gjøres i Norge.

Nå har Eni i Italia tatt over ansvaret for Goliat-prosjektet fra datterselskapet i Norge. Snart skal Petroleumstilsynet oppleve at feil som blir påpekt, blir rapportert tilbake av Eni som fikset – uten at det er tilfelle.

Utover vinteren øker bekymringen hos Petroleumstilsynet. Er prosjektet sikkert nok? Statoil, medeier i Goliat-feltet, er ikke bekymret. Enis partner i prosjektet har gått gjennom plattformen og er fornøyd med kvaliteten.

Men Goliat-plattformen seiler ikke av gårde til Norge i mai 2014. Noe har skjedd på verftet. Mange arbeidere har sluttet. Presset øker på de som jobber med Goliat på det totalt fire kvadratkilometer store verftet.

Høsten 2014 dør to personer i forbindelse med at det jobbes på spreng for å ferdigstille den norske kjempen. I romjulen samme år må Eni bekrefte nok et dødsfall. Jae Hoon Lee (21) kom i klem mens han reparerte en heis som skulle frakte arbeidere opp på Enis flytende oljeplattform. Fagforeningen hevdet i etterkant at verftet følte seg presset til å få Goliat-plattformen ferdig. Den var allerede forsinket med et halvt år. Lee ble derfor satt til å fikse heisen i all hast, selv om han hadde lite kunnskap om arbeidsstedet han skulle inn i.

Administrerende direktør Ruggero Gheller i Eni Norge forteller daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) om oljeproduksjonen på Goliat-feltet 18. april 2016, i forbindelse med den offisielle åpningen. Ikke lenge etter slutter Gheller i jobben, og reiser tilbake til Italia, hvor en politietterforskning for miljøkriminalitet venter. Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / NTB scanpix

Goliat på vei mot nord

Eni sa at det skulle være en fiks ferdig plattform som skulle reise fra verftet i Asia. Og norske myndigheter hadde understreket at det var et krav fra dem. Men det ble mer og mer klart at Goliat-plattformen ikke kom til å være ferdig ved avreise. Arbeid som ikke var kritisk, kunne fullføres i Norge, fortalte Eni til Petroleumstilsynet.

Nå har italieneren Ruggero Gheller tatt over ledelsen av Eni Norge. Han har hatt en rekke internasjonale lederstillinger, og kommer fra stillingen som oljeselskapets leder for det sørlige Europa. Meldingen på Enis nettside sier ingenting om at Gheller er under etterforskning i hjemlandet for miljøkriminalitet og avfallssvindel for mange, mange millioner.

14. februar 2015 reiser Goliat fra Korea til Norge. Listen over ugjort arbeid er på mange tusen punkter. Med på turen nordover er koreanere som går døgnskift utelukkende for å fylle på kjølevæske på kjøleanlegget som lekker flere steder.

Så det er ingen komplett plattform som kommer til Norge. Blant det som ikke er ferdig, er det elektriske anlegget. På plattformen oppdages det at feil som er krysset av som ordnet, ikke er det. I en intern Eni-rapport fra oktober 2015 skriver en elektriker:

«Dette anlegget har ikke blitt sjekket og godkjent av personer med nødvendig ekspertise og kompetanse.» Og så legger han til at de alvorlige feilene han nå rapporterer, er blitt godkjent og sjekket ut som i orden i tidligere gjennomganger.

Men Eni begynner å bli utålmodig. Oljegiganten vil gjerne få startet opp produksjonen av olje i løpet av 2015.

Julebrevet 2015

I desember 2015 skriver Eni Norge-sjef Ruggero Gheller et brev til direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.

«Dear Anne», begynner han, og fortsetter med å takke for tilsynets samarbeid og støtte til Eni Norge og Goliat-prosjektet. Gheller forteller at prosjektet har gått stødig framover. Eni har jobbet tett med Statoil, skriver Gheller, og har styrket prosjektet med Statoil-folk i nøkkelposisjoner. Dessuten tar selskapet grep for å sikre at funnene av løse ledninger i koblingsbokser blir fulgt opp for å sikre nødvendig kontroll med tennkildene på Goliat.

I «Kjære Anne-brevet» vil Gheller ha fortgang i ting. Han ber Myrhvold framskynde planene når det gjelder Goliat. Og vær sikker på, understreker Gheller, at uansett vil Eni Norge bruke nødvendig tid for å få en sikker oppstart av produksjonen på Goliat.

Petroleumstilsynets svar kommer noen dager senere: Eni må kunne dokumentere at alt utstyr i eksplosjonsfarlige områder er sjekket ut. Norske myndigheter ber også Statoil, Enis partner i prosjektet, komme med en egen vurdering av om Goliat er klar for oppstart.

I mars 2016 varsler Eni norske myndigheter om at alle kabler i eksplosjonsfarlige områder er sikret. Forutsetningen for samtykket Eni og Gheller fikk av Petroleumstilsynet i januar for å starte opp produksjonen, er oppfylt. Også Statoil gir beskjed til tilsynet om at Goliat er klar.

Målet er nådd.

I slutten av mars sendes den første oljen fra Barentshavet fra Goliat og ut på markedet.

Men Goliat er ikke klar i mars 2016. Plattformen har en rekke defekter, selv om Eni påstår noe annet.

BARENTSHAVET, AUGUST 2016: De to mekanikerne som står midt i en gassky på det øverste dekket på plattformen, vet lite om de interne stridighetene i Eni om sikkerhet på Goliat. Innleide som de er, er de nok heller ikke klar over feilene som er blitt krysset ut som rettet, og som til slutt gjorde at Goliat-plattformen ble spiselig for norske myndigheter.

Men nå står de altså her, i en gassky. De jobber med å åpne et rør som leder opp til flammetårnet på plattformen. I dette røret er nemlig et gitter, som samler smuss, i ferd med å bli tett. De er utrustet med vanlige skiftenøkler som kan avgi gnister. Da de får opp røret, velter gassen ut. Gassen driver bortover i et område der den absolutt ikke bør være.

Alarmen går.

Strøm fra land blir koblet ut.

Alt stenges ned.

Nødgeneratoren starter.

Kort tid etter begynner nødgeneratoren å koke. Det er ikke første gang. Denne augustkvelden i 2016 får den kraftige varmeutviklingen i generatoren brannalarmene til å ule. Mange har lagt seg for kvelden, men de får fart på beina og løper mot livbåtene. Situasjonen kommer etter hvert under kontroll, takket være snarrådige arbeidere som får stanset nødgeneratoren.

Da montører sommeren og høsten 2017 igjen sjekker elektrisk utstyr på Goliat-plattformen, får de på ny en overraskelse. I dokumentene de har med seg, er det stempel og signatur for at ulike deler er i orden, men dokumentene stemmer ikke med virkeligheten. Elektrisk utstyr er ikke i orden. I viktige områder er utstyret heller ikke eksplosjonssikret. Igjen sjekker de dokumentene. Jo, ganske riktig, her er det signert ikke bare én gang, men både to og tre ganger, samt tilhørende stempel for verifikasjon av verifikasjonen.

Goliat-personell har også merket seg før at dokumentene ikke stemte overens med virkeligheten. Og som Petroleumstilsynet både oppdaget selv, og ble varslet om gang på gang, både i rapporter, bekymringsmelding fra tillitsvalgte: Feil ble igjen og igjen rapportert som fikset, uten at de var det.

– Vi repeterte og repeterte om feil som ikke ble rettet. Men Eni-ledelsen brydde seg fint lite om feilene faktisk ble rettet. Hovedpoenget var at feilene skulle fikses. Det betydde at feil skulle vekk fra dokumentasjonen, uavhengig om punktene var i orden eller ikke, sier en som jobbet med Goliat-prosjektet.

To ord som ikke hører sammen

Så, i begynnelsen av oktober 2017, reagerer norske myndigheter. Goliat skal starte opp igjen etter én måneds stans. Men de ansatte nekter. I en bekymringsmelding hevder hovedverneombudet at Goliat har vært drevet med mangler i utstyret som skal sikre oljeplattformen mot eksplosjon, såkalte tennkilder, helt siden oppstarten.

«Dette er kritisk utstyr i farlig område, og selv om vi har produsert i ett og et halvt år uten hendelser, er det ikke garantert at flaksen vil fortsette. Flaks er ikke noe vi bør stole på», skriver hovedverneombudet i en e-post til Eni-sjef Phil Hemmens, som Dagens Næringsliv har fått se.

Petroleumstilsynet skjønner at Eni likevel er i gang med å starte produksjonen på plattformen. Plattformen må stenges ned igjen, er kravet.

– Dette er feil som går inn i kategorien for storulykkerisiko. Usikre tennkilder og olje- og gassproduksjon er to ord som ikke bør inngå i samme setning. For å si det litt banalt. Det kan ikke være gnister i områder med olje og gass, sier kommunikasjonsdirektør Inger Anda i Ptil til Teknisk Ukeblad.

Oljeanlegget til Eni utenfor landsbyen Viggiano i Basilicatat – Centro Olio Val d´Agri (COVA) – ligger midt blant befolkning og jordbruk. Foto: Jon Ingemundsen

Problemer i Italia

Omtrent samtidig som den første oljen forlater Goliat-feltet i slutten av mars 2016, slår italiensk politi til i en omfattende aksjon mot Enis anlegg sør i Italia. Oljeanlegget utenfor Viggiano i regionen Basilicata er knutepunktet for oljen fra Vest-Europas største oljefelt på land. Rundt 3500 personer har arbeid knyttet til oljebransjen her, i et område som ellers har høyere arbeidsledighet enn Italia for øvrig. Her var Ruggero Gheller konserndirektør før han reiste til Norge i 2014 for å lede Enis virksomhet der.

Eni selv legger på hjemmesiden sin ikke skjul på at de er fornøyd med det de driver der nede. Oljeproduksjonen blir nøye overvåket for å hindre utslipp som for eksempel vil ramme grunnvannet: Noen felt i blant annet Norge kan kanskje måle seg. Men det Eni har her sør i Italia, er hakket bedre, slår oljeselskapet selv fast.

Ikke alle er helt enige i at Eni har like god kontroll som selskapet påstår.

Eller kanskje mer riktig: Det hjelper ikke å ha verdens beste varslingssystem hvis man ikke bryr seg når alarmen går.

Selvmordsbrevet

Noen mener Eni skulle ha reagert allerede i slutten av 2012. Da varslet Gian Luca Griffa, sjef på oljeanlegget utenfor Viggiano, om problemer. Rapportene tydet på at to tanker lekket råolje på grunn av rust. Anlegget var på tålegrensen av hva som var forsvarlig, og det var nødvendig å redusere produksjonen. Blant dem som ble varslet, var Ruggero Gheller, som knapt to år senere skulle ta over ledelsen av Eni Norge.

Gian Luca Griffa ble meldt savnet i slutten av juli 2013, etter et møte med Eni-ledelsen i Milano. Noen dager senere ble Griffa funnet død.

Griffa ble ikke hørt. Tvert imot fikk han beskjed om ikke å si noe, og at han ville bli overført til Algerie. Så, i slutten av juli 2013, ble Griffa meldt savnet, etter å ha vært på et møte i hovedkontoret til Eni i Milano. Noen dager senere ble han funnet død. Konklusjonen var at han hadde tatt sitt eget liv.

Griffa hadde skrevet et selvmordsbrev – til kjæresten, familien og politiet – hvor han fortalte at han tok sitt eget liv fordi han ikke klarte å stoppe oljelekkasjene, og at han kom til å bli holdt ansvarlig for dem når de en dag ble kjent. Så skjedde det ikke mer i saken. Politiet nord i Italia reagerte ikke på informasjonen om Eni i selvmordsbrevet, selv om Griffa mente han ga dem bevis for hvordan oljeselskapet hadde fortsatt driften ved oljeanlegget sør i Italia, vel vitende om lekkasjer og andre store problemer.

Sør i Italia var politiet i gang med etterforskningen av Eni, uvitende om informasjonen Griffa hadde lagt igjen. I 2014 ble det klart at politiet mente restvann fra oljeproduksjon – såkalt produksjonsvann, som inneholder tungmetaller og radioaktivt avfall – bevisst var blitt feilmerket og sendt avgårde som vanlig industriavfall. Dermed hadde Eni spart nesten 100 millioner kroner årlig, mener politiet. Forurenset produksjonsvann skal også ha blitt pumpet tilbake i oljefeltene.

I slutten av mars 2016 stengte politiet Enis oljeanlegg utenfor Viggiano sør i Italia. Avsløringer senere skulle vise at oljegiganten hadde visst om lekkasjer fra råoljetanker siden slutten av 2012, uten å gjøre noe.

I tillegg skulle Eni altså ha visst om oljeutslipp uten å ha varslet myndighetene om det, eller gjort noe med problemet.

Politiet hadde over lengre tid mistenkt Eni for ulovligheter, og Ruggero Gheller var en av politiets mistenkte etter at de også hadde avlyttet telefonsamtaler. Etterforskningen endte med tiltale mot 47 personer og ti selskaper – blant andre Gheller og Eni.

I denne rettssalen i regionhovedstaden Potenza i Basilicata skal rettssaken mot blant annet Eni og Ruggero Gheller gå. Etter planen skal den starte nå i april, men rettssaken er allerede blitt utsatt to ganger. Foto: Jon Ingemundsen

Rettssaken skulle begynt i november 2017. Men så – ved en tilfeldighet – kom etterforskerne over historien om selvmordet til anleggssjef Gian Luca Griffa og bevisene han etterlot seg.

I fem år hadde Eni kjent til lekkasjene fra oljeanlegget på land. De nye opplysningene gjorde at rettssaken først ble utsatt til februar 2018, fortsatt med Ruggero Gheller som en av de tiltalte. Så ble den utsatt ytterligere, nå til april.

Aftenbladet har vært i kontakt med Gheller på Eni-kontoret i Milano for å få et intervju om tiden i Norge og etterforskningen i Basilicata. Han ville ikke la seg intervjue, men henviser til kommunikasjonsavdelingen.

Pasquale Romanella mener forurenset vann fra oljeproduksjon kommer opp av bakken på eiendommen hans. Foto: Jon Ingemundsen

BASILICATA, MARS 2018: Skyene driver over åskammen, feier nedi bakken, farer videre. Bonden Pasquale Romanella parkerer bilen tett inntil et ensomt murhus, drar hetten over hodet, gestikulerer gjennom regnet og går først over den surklende utmarka. Han klyver ned i ei grøft, og graver med hendene i gjørma.

Opp av grunnen pipler det gråfarget vann, med melkekonsistens. Første gang han la merke til det merkelige vannet, var i 2011. Romanella klatrer opp av grøfta, holder opp hendene sine, lukter på dem.

– Kjenner du lukten? Det lukter olje, sier bonden.

Romanella kontaktet geologiprofessor Albina Colella ved Universitetet i Basilicata for å få en forklaring.

– Kjenner du at det lukter olje? Bonde Pasquale Romanella er ikke blant Enis største tilhengere. Foto: Jon Ingemundsen

Den saksøkte professoren

Hun senker stemmen. Foran Albina Colella ligger kart, bilder, vitenskapelige artikler og avisutklipp spredt utover bordet. Colella gransker kjapt lunsjlokalet, hysjer når «Eni» blir sagt for høyt etter hennes smak.

Hun tror hun blir overvåket. Hun stoler ikke på oljegiganten. Hun er ikke i tvil om at Ruggero Gheller visste om omfattende forurensing, uten å gjøre noe. Eni saksøkte henne for 5 millioner euro – nesten 50 millioner kroner – etter at hun hadde publisert forskningsresultater knyttet til oljevirksomheten i området.

Professoren vant. Dommeren kritiserte også Eni for et hensynsløst søksmål.

– 5 millioner euro! Men de tapte. Dessverre for dem har jeg fått publisert mine funn i vitenskapelige artikler, sier hun og smiler.

Geologiprofessor Albina Colella har tidligere samarbeidet med Eni om grunnundersøkelser i Val d´Agri, området hvor oljeutvinningen skjer. Så ble hun saksøkt av oljegiganten. Foto: Jon Ingemundsen

I en rekke år har geologiprofessoren forsket på grunnvannet i Val d´Agri, området der Enis oljeanlegg ligger. Da hun undersøkte bondens sak, var konklusjonen hennes at dette var forurenset avfallsvann fra oljeproduksjonen til Eni i området. For et par kilometer fra stedet hvor melkevannet kommer opp, ligger en brønn Eni bruker til å injisere produksjonsvann under høyt trykk i undergrunnen for å øke oljeproduksjonen.

Colella kunne i rettssaken vise til at Eni har jukset med prøver av produksjonsvannet for at det skulle bli godkjent for reinjeksjon i oljefeltet. Før prøvene ble sendt til laboratoriet som utfører testene, ble de først sendt til et annet laboratorium, viser politiets etterforskning. Der ble det renset.

– Men Eni kan ikke innrømme at de injiserer forurenset produksjonsvann. For da må produksjonen ved oljeanlegget stoppe. De har ikke lov til å forurense grunnvannet, sier Colella.

Eni mener selv at de ikke forurenser med oljeproduksjonen i Val d´Agri sør i Italia, og at de har de beste varlingssystemene i verden. Foto: Jon Ingemundsen

Hun peker på et bilde av området på bordet foran seg. Geologiprofessoren har også forsket på hva som skjer med råoljen som har lekket fra lagertanker inne på anlegget til Eni: Den siger ned mot Lago Pertusillo.

– Innsjøen er drikkevannskilde for mange millioner mennesker her i sør. Så klart det er alvorlig. Men selv om Ruggero Gheller visste om dette, og ble varslet allerede for mange år siden, har han avvist at Eni forurenser.

Lago del Pertusillo er drikkevannskilde for to regioner i Italia. Forskere mener utslipp fra oljeaktivitet i området havner i innsjøen. Foto: Jon Ingemundsen

Helseundersøkelser har vist at befolkningen rundt oljeanlegget til Eni har økt kreftfare, flere sykehusinnleggelser og økt dødelighet. Oljeselskapet selv skal ha avvist at det er en sammenheng.

Lunsjlokalet i utkanten av Potenza er i ferd med å tømmes. Professor Colella samler papirene sine sammen, ser seg rundt, senker stemmen igjen.

– Gheller lyver. Han er en skuespiller.

Goliatfeltet har fått navn fra en krigskjempe som ble drept av steinen som gjetergutten David slynget mot ham. Goliat har vaklet, men tross skandaler, alvorlige feil, overskridelser, protester og rettssaker, produserer plattformen i dag olje langt, langt nord i Norge.

Tilsvar fra Eni Norge

Vi understreker at vi mener artikkelen etterlater et feilaktig inntrykk av tilstanden på Goliat-plattformen. Sikker drift er vår høyeste prioritet. Vi ville ikke satt Goliat-plattformen i drift dersom tilstanden var slik man kan få inntrykk av i artikkelen.

I artikkelen omtales eksplosjonssikkert utstyr i de forskjellige sikkerhetssonene på innretningen. Våre krav og filosofi har vært konstante hele tiden. Vi har hatt diskusjoner og avklaringer om dette tema med Petroleumstilsynet i forbindelse med tilsyn og møter, og de valgte løsningene er omforente med Petroleumstilisynet. Der hvor vi eventuelt ikke benytter eksplosjonssikkert utstyr så er dette plassert i lukkede rom med overtrykksbeskyttelse og gassdeteksjon i henhold til anbefalinger i Norsok/IEC-standarder.

Bakgrunnen for pålegget i 2017 var ikke manglende krav til eksplosjonssikkert utstyr eller manglende tennkildekontrollfilosofi, men fra mangelfull og sviktende faglig utførelse av mekanisk ferdigstillelse og uttesting i perioden 2014-2016.

Petroleumstilsynet påla Eni Norge i oktober 2017 å inspisere eksplosjonssikre motorer og på bakgrunn av denne kartleggingen iverksette nødvendige tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak for å redusere faren for antennelse så langt som mulig for alle feil som utgjør en tennkilde. Eni Norge har utført dette pålegget og korrektive tiltak er iverksatt der det var nødvendig. I samråd med driftsorganisasjonen og vernetjenesten (verneombudene) pågår det nå et akselerert planlagt inspeksjonsprogram av annet utstyr og sikkerhetssystemer.

Det er uakseptabelt at nødgeneratoren sviktet på grunn av manglende kjølevann, og derfor ble denne hendelsen gransket nøye av Eni Norge. Feilen i kontrollsystemet som førte til denne situasjonen er rettet opp. Nødgeneratorer er generelt konstruert for å operere inntil de enten stenges pga gass i luftinntak eller feiler av annen grunn. Det er usannsynlig at Goliat’s nødgenerator kunne ha eksplodert, og dette er også redegjort for i vår granskningsrapport. Foranledningen for hendelsen var et utslipp av gass i forbindelse med vedlikehold på et avstengt system. Ifølge granskningsrapporten var konsentrasjonen av gass for lav til å utgjøre eksplosjonsfare. Denne gassen ble fraktet via luftstrømmer til et uklassifisert område utendørs. Gassdetektorene i et luftinntak i dette området reagerte i henhold til design og iverksatte full nedstengning og start av nødgeneratoren. I følge granskningsrapporten ble det ikke avdekket gass i områder «hvor utstyr og elektronikk ikke var eksplosjonssikret».

Vi kjenner oss ikke igjen i fremstillingen av dokumentasjon på elektrisk utstyr som ikke stemmer. Det har vært interne diskusjoner omkring kvaliteten på tidligere inspeksjoner og i samråd med driftsorganisasjonen er det blitt avtalt re-inspeksjoner av enkelte elektriske systemer.

Begrepet «elektrisk utstyr» blir for upresist, da elektrisk utstyr er samlebegrep på alle forskjellige typer av elektrisk utstyr som finnes ombord på en plattform. Slik vi tolker dette, dreier dette seg om eksplosjonssikkert utstyr om bord. Det eneste større kampanje på elektrisk utstyrstype som ble utført sommer og høsten 2017, var den planlagte inspeksjonskampanje på motorer i eksplosjonssikker utførelse som ledet frem til pålegget fra Petroleumstilsynet.

Eni Norge hadde løpende dialog med Petroleumstilsynet første uken i oktober 2017. Da tilsynet konkluderte med at ytterligere inspeksjoner av eksplosjonssikre motorer var påkrevd, ble dette pålegget oppfylt. Petroleumstilsynet inspiserte dette arbeidet offshore før produksjonen ble gjenopptatt. Det ble ikke påvist noen aktive tennkilder i forbindelse med dette ekstra inspeksjonsarbeidet.

Arbeidet med å ferdigstille Goliat FPSO har tatt mye lenger tid enn forventet. Dette skyldes blant annet mangelfull kvalitet i leveranse fra verft, samt vår egen oppfølgning under byggingen. Vi har også sett at arbeidstakermedvirkningen ikke har vært godt nok ivaretatt og at det har bidratt negativt i prosjektet. Dette er forhold vi tidligere har erkjent.

Eni Norge har gjennomført et betydelig arbeid for å rette opp mangler, etterfølge pålegg fra Ptil, samt styrke arbeidstakermedvirkningen. Selskapet har jobbet målrettet for å sørge for at driften av Goliat er sikker og stabil. Det har vært lagt ned et omfattende arbeid i å styrke HMS-kulturen. Vi har et godt og konstruktivt samarbeid med vernetjenesten og fagforeninger i selskapet, noe som også er bekreftet offentlig fra fagforeningene. Vi ser nå de positive resultatene av dette arbeidet.

I 2016 opplevde vi 5 alvorlige hendelser på Goliat, deriblant en alvorlig personskade. Dette er dypt beklagelig. Alle hendelsene ble gjenstand for grundig gransking internt, ikke minst med tanke på læring og for å unngå gjentagelse. I 2017 var det ingen alvorlige hendelser på Goliat, mens rapportering av totalt antall HMS-relaterte hendelser var likt eller bedre enn sammenlignbare innretninger på norsk sokkel.

Vi ser også gode resultater i form av stabil drift og høy regularitet på nær 100 prosent av kapasitet siden produksjonen ble gjenopptatt i desember 2017. Totalt er det produsert – og losset - over 40 millioner fat olje fra Goliat siden oppstart i 2016. Ukentlig lastes olje over til tankbåter til en verdi av 400 – 450 millioner kroner.

Tilsvar fra Eni

En talsperson ved Enis hovedkvarter i Milano viser til at etterforskningen av ulovlig håndtering av produksjonsvann fra Enis anlegg i Val d´Agri begynte i 2010, og at Eni ble oppmerksom på etterforskningen i 2013.

«Siden har vi gjennomført flere dybestudier knyttet til tekniske og miljømessige sider, med støtte fra uavhengige italienske og internasjonale eksperter. Deres oppfatning er at anlegget og dets industrielle prosesser er i henhold til lover, i tillegg til det beste av tilgjengelig teknologi og praksiser», skriver talspersonen, som ikke vil bli navngitt, i en e-post.

Han viser til at Eni har full tillit til det italienske rettssystemet og at rettssaken vil fastslå og bekrefte at Eni og selskapets direktører har handlet riktig. På spørsmål om hvordan Eni forklarer søksmålet av professor Albina Colella, fastholder Eni at aktiviteter ved oljeanlegget i Val d´Agri har forurenset hverken drikkevann eller grunnvann.

Talspersonen viser også til at miljøundersøkelser gjennomført av Eni-utvevnte forskere, i tillegg til de utnevnt av statsadvokaten, har fastslått at vannet som kom opp av undergrunnen hos bonden (se hovedsak), er helt annerledes enn væsken som ble injisert i brønnen Costa Molina 2. Prøver rundt reinjeksjonsbrønnen viser ingen funn av kjemiske komponenter i konsentrasjoner som er vurdert farlige for miljøet, skriver Enis talsperson. De avviser professor Colellas påstander om at selskapet har løyet om forurensing.

Eni avviser også at oljeaktiviteten i Val d´Agri har helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen. Analyser gjort av italienske og internasjonale eksperter har bevist, skriver talspersonen, at påstandene om økt frekvens av hjertesykdommer og økt dødelighet ikke stemmer.

Når det gjelder selvmordet til Gian Luca Griffa var det en dramatisk og ekstremt trist hendelse, ikke minst for hans familie, kolleger og Eni, påpeker talspersonen. Han viser også til at selvmordet ikke er knyttet til oljeanlegget i Val d´Agri, «hvor alle operasjoner alltid har vært utført sikkert og uten forsøk på å skjule noe». Oljetankene på anlegget er kontiunerlig blitt inspisert og vedlikeholdt, i henhold til internasjonale standarder og kan dokumenteres.

Konserndirektør Ruggero Gheller ble sendt til Norge som del av Enis praksis med rotasjon av direktører. Han er nå Senior Vice President, Upstream Research and Development, ved Enis hovedkontor i Milano.

Petroleumstilsynet (Ptil) kommenterer

Angående Ptils oppfølging av Goliat:

• Ptil har brukt flere ressurser på Goliat og Eni enn på noen andre enkeltfelt på norsk sokkel. Prosjektet har vært krevende på mange måter – også for oss.

• Det norske modellen og tilsynsordningen bygger på tillit og klar ansvarsfordeling. Eni har utfordret dette systemet, og vi har flere ganger vært nødt til å bruke kraftigere virkemidler enn det vi vanligvis gjør. Vi mener imidlertid at regimet har bestått prøven.

• Vi har fortsatt uvanlig tett oppfølging av Goliat/Eni, og vil fortsette med dette så lenge vi mener det er nødvendig.

Angående seiling fra Sør-Korea:

• På det tidspunktet Goliat skulle gå fra Sør-Korea, så man at det var veldig mye uferdig arbeid. Ptil var derfor i tett dialog med ledelsen i Eni og ledelsen i Statoil, og vi oppfordret dem om å ferdigstille mest mulig arbeid ved verftet.

• Ptil har imidlertid ikke hjemmel eller myndighet til å hindre en innretning under bygging fra å dra fra verft. Denne beslutningen fattes av operatøren og rettighetshaveren.

Angående samtykke til bruk av Goliat:

• Samtykkeprosessen før oppstart av Goliat var uvanlig krevende. Det tok over et halvt år fra Eni søkte Ptil om samtykke til det ble gitt.

• I vår behandling av samtykkesøknaden så vi at innretningen og Enis organisasjon ikke var klar for drift. Vi ba derfor Eni om å legge fram dokumentasjon på at sikkerhetssystemene var testet og funnet i orden. Vi ba også Statoil, som rettighetshaver, om å gjøre en vurdering av tilstanden på Goliat. Både Eni og Statoil bekreftet overfor Ptil at Goliat var klar til oppstart. Vi vet nå at Goliat ikke var så klar som det operatøren presenterte for oss.

• For øvrig er det viktig å understreke at et samtykke ikke er en godkjenning – verken av utstyr, organisasjon eller sikkerhet. Et samtykke innebærer at myndighetene har tillit til at selskapet er i stand til å gjennomføre den aktuelle aktiviteten på forsvarlig måte og i samsvar med regelverkskravene. Det er selskapene som til enhver tid er ansvarlig for egen virksomhet.

• Det er et grunnleggende prinsipp at myndighetene ikke kan inspisere sikkerhet inn i industrien. Selskapene «eier» risikoen, og eier derfor også ansvaret for å håndtere den. Det er verken mulig eller ønskelig for myndighetene å detaljstyre virksomheten.

Statoil om sin rolle i Goliat

Det er operatøren Eni som har hatt ansvaret for prosjektgjennomføringen av Goliat, og også ansvaret for oppstart og drift på feltet. Statoil har som partner gjort verifikasjoner av prosjektet, det vil si at vi har fulgt opp Eni både offshore og i landorganisasjonen fra prosjektfase til drift. Her har vi kommet med våre vurderinger og anbefalinger fra egne fagressurser som er stilt til rådighet for operatøren. Gjennomgangene vi har gjort er dokumentert som del av vårt påseansvar som feltpartner, de er presentert i lisensen og også lagt frem som dokumentasjon ovenfor tilsynsmyndighetene. Utover det er det operatøren som uttaler seg om detaljer og forhold omkring Goliat.

Publisert:
  1. Olje og gass
  2. Equinor
  3. Eni
  4. Norsk sokkel
  5. Barentshavet

Mest lest

  1. Ordførerne er bekymret, men håper å unngå nye, lokale tiltak

  2. «Det er nok nå!»

  3. Madla/Revheim: Første etappe vedtatt

  4. Ida (25) lyktes med å gå ned i vekt og holde den. Her er seks feil mange gjør.