Nytt industrieventyr i Norge kan skape verdier for 117 milliarder og sysselsette tusenvis

Oppskriften på å skape et nytt industrieventyr offshore er klar.

Publisert: Publisert:

Leder Arvid Nesse (t.v.) og styreleder Gunnar Birkeland i Norwegian Offshore Wind Cluster ber regjeringen ta grep nå for å gripe mulighetene innen flytende havvind. Foto: Jarle Aasland

  • Geir Søndeland
    Journalist
  • Norge kan ta en femdel av det globale markedet på flytende havvind.
  • På 30 år kan det da skapes verdier for 69–117 milliarder kroner og sysselsettes 74.300-128.400 årsverk i Norge. Det betyr opptil 4280 personer i sving per år. Til sammenligning var drøyt 2400 personer knyttet til verdikjeden i vindkraft i 2017 i Norge.
  • Dersom Norge «bare» tar tre prosent av markedet, svekkes verdipotensialet til 10–18 milliarder kroner og sysselsettingseffekten til 11.100–19.300 fra år 2020 til 2050.

Potensialet for et mulig nytt, norsk industrieventyr offshore innen flytende havvind er hentet fra en ny rapport fra Menon Economics (se fakta).

Toppmøte med Erna Solberg

Arvid Nesse, leder i Norwegian Offshore Wind Cluster, sier at flytende havvind blir samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis Norge tar 11 prosent av markedet globalt.

– Og det vil jeg si er svært realistisk dersom vi tar ledertrøyen nå, sier han.

Leder Arvid Nesse er leder i Norwegian Offshore Wind Cluster. Foto: Jarle Aasland

– I dag har norske aktører 3–5 prosent markedsandel på bunnfast vind, men flytende havvind passer veldig mye bedre for maritim industri og olje- og gassmiljøet i Norge. Installasjon vil foregå ved kai, og installasjon og oppankring kan skje med tradisjonelle offshore fartøy, sier Nesse.

Beregningen tar utgangspunkt i utbygging av to flytende havvindparker på 500 megawatt hver. Til sammenligning var strømforbruket på 1245 megawatt da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland.

Les også

LES MER: Øyfolket jubler – regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland

Nesse representerer store aktører som Equinor, Aker Solutions og Kværner. Hovedmengden av medlemsbedriftene er mellomstore bedrifter fra olje og gass. Klyngen har medlemmer i hele landet.

Les også

LES OGSÅ: Disse toppene får snakke havvind med Erna

Spørsmålet er hvordan Norge kan ta ledertrøyen i et globalt marked som om 30 år vil ha tre ganger så stor kapasitet som den norske kraftforsyningen.

Det blir tema når Erna Solberg (H) tirsdag inviterer til toppmøte om havvind i Bergen – med Nesse på plass. Mandag diskuteres utsiktene på en konferanse i Oslo.

– Hovedbeskjeden min til Erna er at det må tas noen grep nå for å nå et realistisk mål om 20 prosent globalt markedsandel på flytende havvind, sier han.

Sjekk hans suksessoppskrift i egen faktaramme.

Les også

LES MER: Danskene har byttet ut oljeriggene med gigantiske havvindparker

– Norge kan være først ute med en stor industri for flytende havvind, men da må vi gå i gang nå. Nederland var tidlig ute på bunnfast havvind. Norge kan lære av det og innta en sterk posisjon på flytende havvind, sier Nesse.

– Hvor lenge må regjeringen belage seg på å subsidiere dette med milliardbeløp?

– Jeg sier ikke at milliardene vil trille ut av statsbudsjettet, men det må finnes en egnet pakke med virkemidler.

– Så får det være andre sin oppgave å finne ut hvor det skal kuttes for å kunne satse på havvind?

– Jeg vil snu på det. Dette er kostnader til inntekts ervervelse. Dette kan bli lønnsomt for samfunnet, men det krever en betydelig innsats for å komme dit, sier Nesse.

Gunnar Birkeland, styreleder i Norwegian Offshore Wind Cluster. Foto: Jarle Aasland

Kan lønne seg om 15 år

Rapporten anslår at flyende havvind kan bli lønnsomt i Norge på midten av 2030-tallet.

Styreleder i klyngen, Gunnar Birkeland, mener Norge kun vil lykkes dersom kostnadene kuttes og hvis olje- og gassbransjen, med sin teknologi, får en viktig rolle.

– Vi må ikke fullsubsidiere hjemmemarkedet, for da får du ikke det presset du trenger for å utvikle teknologi. Da vil aktører velge det sikre, men dette må svi litt. Vi må lete, jakte og tørre, sier Birkeland.

– Store offshore vindfeltutbygginger krever subsidiering, men før den tid må vi investere i piloter og demonstrasjonsanlegg. Dette vil kutte behovet for subsidier ved utbygging, og slik kan vi få et hjemmemarked som virkelig kan sette fyr i nasjonal industri, sier han.

Birkeland trekker fram katapultordningen hos Siva, utviklet med Innovasjon Norge og Forskningsrådet og støttet av regjeringen, som eksempel på et godt verktøy.

– Det er plenty med penger allerede i virkemiddelapparatet for å utvikle teknologi og kutte kostnader. Men vi må omdisponere og gripe muligheten som nå har oppstått. Olje og gass er på full vei tilbake. I 2021 vil det koke i det markedet. Derfor har vi veldig kort tid nå, sier han.

Harald Solberg er administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rederiforbundet etterlyser handling

Også administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg, er invitert til Erna Solbergs toppmøte tirsdag.

– Vi etterlyser nå en politisk strategi for å utvikle hjemmemarkedet og gripe det som er kjempestore muligheter for Norge som energinasjon, sier han.

Direktøren ber om kjappe avklaringer på konsesjoner, skatt, investeringer og andre rammevilkår.

– Regjeringen gjør mye bra, men må være tydeligere på om dette er en næring den vil satse på, sier forbundssjefen.

Han gir olje- og gassnæringen en nøkkelrolle og ser for seg et bredt mangfold av aktører der konkurranse bidrar til å kutte kostnader og utvikle nye løsninger. Slik kan flytende havvind bli en het kandidat til hva Norge kan leve av etter oljen, tror Solberg.

Milliardstøtte

Equinors Hywind Tampen i Nordsjøen skal forsyne Gullfaks og Snorre med fornybar energi og ha 11 flytende havvindmøller klare fra 2022. Det forventes å kutte CO₂-utslippene fra feltene med om lag 200.000 tonn hvert år.

Verdens største flytende havvindpark subsidieres av regjeringen med 2,3 milliarder kroner.

– Jeg tror havvind kan spille en betydelig rolle i å kutte utslipp, sier Solberg.

I Menon-rapporten peker eksperter på at man må opp i flytende vindparker som vil være minst seks ganger så store – dersom teknologien skal bli kommersielt interessant.

Det skremmer ikke Solberg:

– Vi opplever at industrien satser og er villige til å satse enda mer. Den samme velviljen opplever vi ikke fra myndighetenes side. Hywind Tampen er positivt, men vi trenger mer trøkk fra politisk side. Toget gikk i realiteten for ti år siden for bunnfast havvind, og det går nå på flytende havvind, sier han.

– Hvor lenge må regjeringen subsidiere havvind, og hva vil det koste?

– Summer har jeg ikke regnet på, men jeg tror mye kan løses av industriell utvikling hvis rammevilkårene generelt er gode, sier Solberg.

Han sier det tok omtrent ti år fra man startet for alvor med landvind og bunnfast havvind til det ble lønnsomt kommersielt.

– Det vil sikkert ta ti år på flytende havvind også. Poenget er at hvis vi vil være ledende i industrien globalt, må vi være ledende når teknologien blir lønnsom, sier han.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Trener forgrep seg på spiller: Dømt til 15 måneders fengsel

  3. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til forskning

  4. Her rygger leddbussen ned på Diagonalen

  5. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  6. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  1. Havvind
  2. Fornybar energi
  3. Hywind
  4. Offshore
  5. Rederiforbundet