Studentopprør mot oljemakt i forskningen

Studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen gjorde opprør mot Statoils sponsing av forskning som vil forlenge oljealderen. Det utløste en kjedereaksjon mot oljeselskapets forskningsmakt som også har nådd Stavanger.

Publisert:

Statoil har direkte innflytelse på hva som forskes på ved norske universiteter gjennom Akademia-avtalene, mener Lage Nøst, tidligere student ved Universitetet i Stavanger og nasjonal talsmann for Grønn Ungdom. - Verden er i en unntakstilstand. Det er utrolig betenkelig at vi bruker de minimale ringvirkningene som oljeforskningen kan ha for fornybar-forskningen til å legitimere mer oljeforskning, sier han. Foto: Privat

Ingeborg Eliassen

— Statoils forretningsplan baserer seg på økt oljeetterspørsel i et tempo som vil få temperaturen til å stige med rundt fire grader. Det er dobbelt så mye som togradersmålet Norge har forpliktet seg til å innfri, sier studentaktivist Ragnhild Freng Dale.

Ragnhild Freng Dale. Foto: Privat

Hun viser til Statoils egen Energy Perspectives -analyser for å underbygge påstanden sin.To grader global oppvarming er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir farlig ukontrollerbare, ifølge FNs klimapanel.

— Statoil har vært viktig for å bygge ut velferden i Norge. Men hvor skal vi herfra? sier den nå 25 år gamle doktorgradsstipendiaten.

— Hvis vi ikke går fullt inn for omstilling nå, kommer vi til å bomme på togradersmålet så det synger.

Studenter mot sponsoravtale

For halvannet år siden stilte den unge antropologistudenten seg i spissen for en underskriftskampanje i regi av studentorganisasjoner ved Universitetet i Bergen (UiB). Krav: UiB må gå ut av eller endre Akademia-avtalen med Statoil, som nettopp var fornyet for en femårsperiode. Den gir universitetet 55 millioner kroner å forske for. Sju universiteter har slike avtaler med Statoil. Generelt ser de på Akademia-pengene som ganske frie forskningsmidler. Men kontraktene med Statoil slår fast at midlene skal brukes på forskning som er "strategisk viktige" for begge parter. Mye går til petroleumsforskning.

Les også

Kritikk faller på egen urimelighet, mener Statoil

Akademia-avtalene er likevel småpenger i Statoils totale forskningsbudsjett, som i år er på hele nesten 3 milliarder kroner. Rundt halvparten går til forskning utenfor selskapet, i regi av industri og forskningsinstitusjoner. I fjor gikk 270 millioner kroner til norske forskningsinstitusjoner. Pengene overrisler en lang rekke forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd så vel som de enkelte lærestedene. De finansierer en mengde professorater og stipendiat-stillinger. De betaler for feltarbeid og ekskursjoner for studenter.

— Former opinionen

— Statoil har enorm uformell makt, og ved å bruke penger på forskning og kulturliv, former selskapet opinionen, mener Lage Nøst.

Den tidligere sosiologistudenten ved Universitetet i Stavanger (UiS) er nasjonal talsperson for Grønn Ungdom. - Vi får en klimadebatt preget av at Statoil har tatt på seg miljøbevegelsens klær og får det til å se ut som deres oljeutvinning ikke er miljøskadelig. Dette er bare tull, mener 23-åringen.

Les også

Statoil bruker 1,5 milliarder på oljesmurt forskning

Student— og ansatte-engasjementet i Bergen i fjor vinter fikk ting til å skje: Rektor Dag Rune Olsen ved UiB ba NENT, forkortelse for De nasjonale forskningsetiske komiteer, vurdere om petroleumsforskning er uetisk. I fjor sommer kom komiteens analyse: Petroleumsforskning er etisk uforsvarlig hvis den hindrer omstillingsprosesser slik at Norge ikke når togradersmålet.

- UiS-studenter tenker olje

Verken UiB eller andre universiteter har oversikt over hvor mye det forskes på petroleum i forhold til annet, ifølge NENT. Ved UiB blir dette nå kartlagt, sier rektor. For UiBs del er Dag Rune Olsen ganske trygg på at petroleumsforskningen ikke fortrenger forskning på fornybar energi.

— Vi er på riktig spor i forhold til NENT, mener han.

Les også

Universiteter ber om politiske føringer

Ved UiS ville en snøballeffekt i studentmiljøet à la Bergen ikke vært mulig, tror Lage Nøst.— Holdningene til klimaspørsmål er helt annerledes i Stavanger. Her har Statoils kommunikasjonsavdeling lykkes med å forme opinionen. Dette er ikke et miljø der folk tenker at de skal endre verden. Det er vanligere å ha ambisjon om å sikre seg en trygg karriere – og å mene at den ligger i olje. Men der tar studentene feil, mener han.

Forskeropprør i Stavanger

Men i november i fjor samlet 23 ansatte ved UiS seg. I et opprop forlangte de en bred omstilling til klimavennlig forskning ved universitetet i oljehovedstaden. Ett av fem punkter var å "søke nye samarbeidspartnere for å bygge kompetanse på fornybar energi og bedre mulighetene for ekstern finansiering på dette feltet". På styremøtet ved universitetet i mars vedtok styret både å legge ned det lille og internt omstridte fornybarprosjektet CenSE (Senter for bærekraftig energi) – og å erstatte det med en tverrfaglig bærekraft-satsing som skal være fortøyd i hele organisasjonen.

Les også

Statoil brøt kontakt med kritiske forskere

Les også

Statoil: "Vi har et åpent og tillitsbasert forhold"

Universitetene må våge å si hvilken retning de vil dra landet i, mener Lage Nøst.— Sånn som Akademia-avtalene mellom Statoil og universitetene er lagt opp nå, er de ikke mye å spare på. Men universitetene burde invitere Statoil til å være med som spydspiss i arbeidet med å omstille oljenæringen. Hvis det skulle bety at Statoil ikke vil gi penger, får det briste eller bære, mener talsmannen for Grønn Ungdom.

Publisert: