Satser alt på egen oppfinnelse

Ekspertene tror hun er fem år for tidlig ute, men Windflip-gründer Ane Christophersen satser alt på å realisere egen vind-oppfinnelse.

Publisert: Publisert:

Foto: Thor Nielsen

Ellen Kongsnes
Nyhetssjef

For ett år siden fikk tanangerjenta Ane Christophersen og hennes studievenner fra NTNU i Trondheim mye oppmerksomhet for sin oppfinnelse, Windflip. Skipet skal kunne frakte flytende vindturbiner ut i havet mens de er liggende – og deretter reise turbinen opp i stående stilling i én operasjon. Denne øvelsen er én av de største utfordringene for offshore, flytende vindkraftverk i dag.

Se også: Animasjon av Windflip

Det er denne utfordringen Windflip løser ved at farkosten kan frakte turbinen liggende og reise den opp i havet.

– Det finnes svært få havner i Europa som er dype nok til at vindturbinen kan fraktes stående, sier Birger Haraldseid i Greater Stavanger.

Verdens eneste flytende vindkraftverk, Hywind, måtte reises opp midt ute i Åmøyfjorden i en omstendelig og kostbar prosess.

Nå har Windflip fått penger fra Hywind-eier, Statoil og fra Innovasjon Norge for å teste en prototype av farkosten i Marintek sitt basseng i Trondheim.

Kuttet kostnader

Fartøyet er nå videreutviklet og forenklet. Skipet er blitt til en lekter, og kapasiteten er redusert fra to til én turbin per operasjon. Farten på lekteren er åtte knop.

– Dette er en mye enklere konstruksjon. Dermed har vi klart å kutte kostnadene, sier Ane Christophersen.

Lekteren har oppført seg slik gründerne trodde den ville gjøre i bølgene under testingen. Kritiske faktorer er slippet av turbinen i vertikal posisjon.

De fem NTNU-studentene har allerede etablert et eget selskap som de håper skal ta Windflip over i kommersiell fase. Og til høsten, når de er ferdig utdannet sivilingeniører, tar to av dem steget helt ut og satser full tid på å lykkes med Windflip-konseptet.

Satser alt

– Vi har sagt nei til andre jobber for å satse på dette, sier Christophersen.

– Vi kan bare ikke la dette ligge etter at vi har kommet så langt og fått så mye god respons på det vi gjør, sier hun.

Men sivilingeniørstudentene vet at det blir beintøft. Derfor søker de nå etter samarbeidspartnere som kan bygge opp en solid organisasjon sammen med gründerne, samt bidra med kapital og kompetanse.

– Vi ser for oss at et offshorerederi kan være en godt egnet partner, men vi er åpne for alle som vil samtale med oss, sier Christophersen.

Til vestlandet

Hittil har de hatt base i Trondheim, men er innstilt på flytting.

– Vi ser at det meste skjer på Vestlandet. Det er her vi har kommet lengst med samtaler om samarbeid, sier hun.

Birger Haraldseid i Greater Stavanger jobber aktivt med å koble norsk industri til vindkraftprosjekter i Storbritannia og Tyskland. Han tror Windflip kan bli en viktig del av løsningen for offshore vind i framtida.

For tidlig

– Ulempen for denne gjengen er at den er forut for sin tid. Offshore vind er fortsatt umoden, og det er ikke utviklet et kommersielt marked på mange år ennå. Tidligst om fem år vil det finnes et brukermiljø for deres oppfinnelse. I mellomtida vil de trenge en rugekasse, sier Haraldseid.

Han vil invitere Windflip-gjengen til fornybar-messen i Aberdeen i mai. Messen er et viktig møtested for vindkraftbransjen.

Støtte

Mette Kristine Kanestrøm, som til daglig jobber med vindkraft i Lyse, er også med på å etablere en fødselshjelper for vindkraft i Norge. «Arena Now» skal kunne gi tilskudd til aktører som vil skape et hjemmemarked for norsk vindkraftindustri. Målet er at demoparker i Norge skal bli springbrettet for norsk industri til internasjonale kontrakter innen bunnfast vindkraft i Tyskland og Storbritannia.

– På lengre sikt håper Arena Now å bli et verktøy for flytende vindkraft også. Da vil Windflip være et spennende konsept som passer inn hos oss, sier Kanestrøm.

  1. I Marinteks basseng i Trondheim har de testet en modell av lekteren. Foto: Windflip

Publisert: