Odd Kristian Reme mistet broren i Kielland-ulykken. De lukkede arkivene kan gi han svar på hva som egentlig skjedde.

I 1980 mistet Odd Kristian Reme broren, Rolf, i Kielland-ulykken. Fortsatt har Reme mange spørsmål om hva som egentlig skjedde da plattformen «Alexander L. Kielland» kantret.

Publisert: Publisert:

Odd Kristian Reme mistet broren, Rolf, da «Alexander L. Kielland»-plattformen kantret i 1980. Her fotografert ved Kielland-monumentet «Brutt lenke» på Smiodden i Kvernevik. Foto: Jarle Aasland

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Fredag i forrige uke svarte justisminister Tor Mikkel Wara at regjeringen ikke vil åpne for at allmennheten skal kunne gå inn i de hemmeligholdte arkivene etter «Alexander L. Kielland»-ulykken i 1980.

Wara viste imidlertid til at forespørsler om innsyn vil vurderes ut fra om det foreligger taushetsplikt. Fortsatt er det bare forskere som kan gis en eksklusiv tilgang til Kielland-arkivene.

Videre skrev han i svaret at Justisdepartementet allerede i 1987 fastslo at det skulle være fri innsynsrett, men at dette ikke innebar at eventuell taushetsplikt falt bort.

Les også

Kielland-ulykken: Wara vil ikke gi fri tilgang til arkivene etter Kielland-tragedien som krevde 123 liv

– For meg er det nytt at justisdepartementet i sin tid anbefalte åpenhet, men så ble det lukket fordi det ikke hadde vært en gjennomgang når det gjaldt dette med taushetsbelagte opplysninger. I Kielland-nettverket vil vi nå drøfte om vi skal sende en henvendelse direkte til Arkivverket, sier Odd Kristian Reme i Kielland-nettverket.

Det er stortingspolitikerne Solfrid Lerbrekk, SV, og Hege Haukeland Liadal, Ap, som den siste tiden har stilt justisministeren spørsmål om de lukkede Kielland-arkivene.

Samtidig har Liadal spurt om en oversettelse av den franske granskingsrapporten til norsk. Den franske konklusjonen kom i 1985, men til tross for et visst press fra det tidligere Jern og Metallarbeiderforbundet og miljøet rundt Haugesund Mekaniske Verksted, har aldri norske myndigheter forholdt seg til den franske rapporten.

I januar 2018 skrev Aftenbladet en omfattende artikkel om funnene i den franske rapporten.

Roy Erling Furre i Safe vil åpne arkivene etter Kielland-ulykken. Foto: Jarle Aasland

Reme mener det er opplagt at det offentlige sørger for en oversettelse av den franske rapporten for å se på de ulike konklusjonene som er knyttet til norgeshistoriens verste industriulykke hvor 123 mennesker mistet livet.

Situasjonen sier han dermed den dag i dag er at det finnes to tunge og omfattende rapporter etter ulykken som spriker i hver sine retninger. Der den norske viser til sveisefeil ved konstruksjonen som rammer det franske verftet CFEM, viser den franske til andre årsaksforhold som i første rekke går ut over operatør Phillips og riggeier Stavanger Drilling.

– Her har du i prinsippet en 1-1-stilling. At den franske rapporten aldri er oversatt og gjort tilgjengelig, samtidig som arkivene etter ulykken er stengt og ikke gjort tilgjengelig for allmennheten, er ikke greit, mener Reme.

Les også

SV og Ap krever innsyn i hemmelige Kielland-arkiver

Han ser ingen grunn til at klausuleringen av Kielland-arkivene opprettholdes videre og understreker at ingen er på jakt etter å finne syndebukker, men å få kartlagt de faktiske årsaksforholdene til norgeshistoriens største industriulykke som krevde 123 menneskeliv i 1980.

Det gjør heller ikke HMS-ansvarlig Roy Erling Furre i fagforbundet Safe.

– Vi syns det er veldig underlig at informasjon om Kielland-ulykken er hemmeligstemplet i så lang tid etterpå. Dette dreier seg tross alt om norgeshistoriens verste industriulykke, og da er det ikke bare å feie det under teppet. Fortsatt står for mange spørsmål ubesvart. Vi er veldig opptatt av at en ny gransking skal bli gjennomført som svarer på de mange spørsmålene som er reist, sier Furre.

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi mener det bør være gode grunner for å holde Kielland-arkivene lukket. Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Bør ha gode grunner

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi mener det bør være gode grunner for å holde Kielland-arkivene lukket.

– Dersom Stortinget ber om åpning av arkivene, bør det veie tungt i seg selv. Men vi får vente og se hva denne runden bringer med seg. Det bør være gode svar dersom de ikke skal åpnes, og det kan godt være at de svarene selvsagt kan finnes, sier Alfheim

Alfheim understreker at Kielland-ulykken får mange følelser fram. Industri Energi har vært tilbakeholdne når det gjelder å fronte en ny gjennomgang av Kielland-ulykken. Etter at boka "Alexander L. Kielland": hendelsen, etterspillet, hemmelighetene kom høsten 2016, hadde Industri Energi en diskusjon i forbundsstyret om saken.

Der var det enighet om at diskusjonen først og fremst måtte dreie seg om de HMS-utfordringene vi stod overfor da og arbeidet med Engen-rapporten, dessuten var det miljøer i Industri Energi som ikke ønsket ny gransking. Forbundsstyret oppsummerte derfor med at datidens utfordringer i bransjen krevde full oppmerksomhet

– Vi har ikke hatt ny diskusjon i forbundsstyret om saken. Nå registrerer vi at det er engasjement rundt saken. Prosessene som nå pågår gjør det naturlig at vi tar en ny runde på dette hos oss også. Det er en vesentlig del av vår historie og det må vi ha et forhold til, sier Alfheim.

«Alexander L. Kielland» gikk rundt på Ekofisk-feltet 27. mars 1980. Foto: Finn E. Strømberg

Selv om det ifølge Kielland-nettverket støtter en ny gransking eller en tilleggsgjennomgang av den opprinnelige granskingsrapporten, sier Alfheim at det er flere i Industri Energi som er skeptisk til å rippe opp i gamle sår og som vil få det verre dersom det blir en ny Kielland-runde. Han er tydelig på at det er viktig å gå forsiktig fram i saken og at det ikke må tas forhastede beslutninger.

Alfheim oppsummerer foreløpig diskusjonen om en ny Kielland-gjennomgang slik:

– Vi mener som utgangspunkt at granskingskommisjonen gjorde en solid rapport etter ulykken, men vi må ha forståelse for at det er mange som mener det fremdeles er spørsmål som ikke er godt nok besvart, det viktige blir å finne en vei videre som gjør at disse spørsmålene også kan besvares på en god måte.

Bevegelse i saken

Etter dialogmøtet med politikerne nylig og støtteerklæringer fra blant annet Den norske kirke, mener Odd Kristian Reme i Kielland-nettverket at det er vekket interesse i det politiske miljøet for å få denne saken opp igjen. Det overordnede målet til Kielland-nettverket er fortsatt en ny, omfattende gransking, gjerne med internasjonale deltakelse.

– Jeg tror det er viktig at ulykkesårsakene blir belyst av andre enn de som har interesser i saken. Mye ny informasjon er kommet fram de siste årene gjennom det grundige arbeidet som Universitetet i Stavanger har gjort. Her er det fortsatt mange spørsmål som må besvares, sier Reme.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mot morens vilje sendte Eva (21) inn sitt DNA for å finne hennes amerikanske opphav

  2. Høiland fikk tøff beskjed av Berntsen

  3. Dei tek over lokalet til Sjå Inge: – Vil vere ein restaurant/­kafé med trykk på kafé

  4. Ryfylke­tunnelen måtte stenge et felt på grunn av tysk sykkel­turist

  5. Storspillet på hjemmebane fortsetter: Sandnes Ulf slo tilbake igjen

  6. Beboere slukket kjøkkenbrann i Sandnes

  1. Oljepris
  2. Alexander L. Kielland-ulykken
  3. Odd Kristian Reme
  4. Politikk
  5. Hege Haukeland Liadal