Statoil skrøt av kvaliteten på skandaleplattformen Goliat

OLJESKANDALEN: Til norske myndigheter skrøt Statoil av kvaliteten på arbeidet verftet i Sør-Korea gjorde på Goliat – og særlig det elektriske. På plass i Norge ble oljeproduksjonen utsatt, fordi plattformen var for farlig å starte opp. I dag angrer Statoil på kommentaren.

Publisert: Publisert:

I 2014 lå Goliat-plattformen fortsatt ved Hyundai-verftet i Sør-Korea. I Norge var Petroleumstilsynet bekymret for kvaliteten, men Statoil mente ting så godt ut. Foto: Eni Norge

  • Erlend Skarsaune
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Goliat begynte å produsere den første oljen fra Barentshavet i mars 2016. Plattformen var både sterkt forsinket og nesten 20 milliarder dyrere enn først varslet til norske myndigheter. Aftenbladet har gjennom en rekke artikler omtalt hvordan nybrottsarbeidet utviklet seg til å bli et skandaleprosjekt. I førersetet satt det italienske oljeselskapet Eni, som er operatør og eier 65 prosent. Men også Statoil har vært involvert, med en eierandel på 35 prosent. Underveis har oljeselskapet – som har den norske stat som hovedeier – ovenfor norske myndigheter gitt sin tilslutning til at Goliat-prosjektet går som det skal.

I januar 2014 var Goliat-plattformen fortsatt under bygging i Sør-Korea. På et møte hos Petroleumstilsynet i Stavanger fortalte Eni at de fortsatt ikke hadde gitt opp å få plattformen ferdig og sendt fra verftet samme vår. Og det var ikke planlagt at arbeid skulle utsettes til plattformen var på plass i Norge.

Les også

– Goliat-kontanter viktig for Statoil-kassen

Les også

– At en tilsynsmyndighet tillater seg å mase i fire år, er ganske spesielt

Les også

– Statoil kan ikke toe sine hender

På henvendelse fra Petroleumstilsynet kommenterte Statoil at de var enige i at det var utfordringer, men uttrykte også tillit til at operatøren ville få ferdigstilt plattformen i henhold til regelverket. Statoil uttrykte støtte til Eni i at Goliat-plattformen skulle fullføres i Sør-Korea.

Så møtes partene igjen i mars. På møtet fortalte Statoil at de hadde hatt en gjennomgang av plattformen. De satte pris på kvaliteten i det utførte arbeidet, og viste til det elektriske som et eksempel. På samme møte uttrykte direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet at de var bekymret for om Goliat-plattformen ville klare å møte HMS- og kvalitetskrav.

Senere var det nettopp det elektriske anlegget og elektrisk utstyr som skulle bli et stort problem for sikkerheten på Goliat.

Fredag sist uke kom meldingen om brann i badstua på oljeplattformen. Den ble slukket etter ti minutter og ingen ble skadet - men operatør Eni sa at de så svært alvorlig på en brann på oljeplattformen.

Risiko og dødsfall

Statoil mente fortsatt det beste var å fullføre plattformen på verftet, og at det var lurt å bruke mer tid for å redusere risikoen for ulykker. Det norske oljeselskapet uttrykte også at de satte pris på arbeidet Eni hadde gjort for å få god oversikt, og at Eni hadde styrket organisasjonen med kompetente personer.

Goliat-plattformen reiste aldri til Norge i 2014. Og på Hyundai-verftet i Sør-Korea ble økt arbeidspress og bruk av innleide vist til som en sentral forklaring på at tre arbeidere omkom da de jobbet for å få plattformen ferdig.

I april 2015 kom Goliat til Hammerfest. Selv om Eni tidligere hadde lovet norske myndigheter at det skulle være en ferdig plattform som skulle komme til Norge, og at Statoil også understreket dette, valgte likevel de to olje-partnerne noe annet.

Det var en uferdig plattform, med en rekke mangler og farlige feil, som ankret opp i Barentshavet. I de opprinnelige planene skulle Goliat være klar til den første oljeproduksjonen i slutten av juli, men slik gikk det aldri. Store mangler ved det elektriske anlegget ble funnet. Forlatte og spenningssatte kabler måtte fjernes – totalt over 50 kilometer. I tillegg forteller en intern rapport om at feil som i datasystemet står som fikset, ikke er det. Det var også en rekke feil i koblingsbokser, strømkurser som ikke er merket - og sotmerker etter kortslutninger i kritiske områdre under produksjon. Utkryssing av feil som ikke er utbedret ble påpekt en rekke ganger, sist i Petroleumstilsynets rapport fra oktober i fjor etter at myndighetene måtte stenge ned Goliat.

LES MER OM GOLIAT-SAKEN HER. NORSK NYBROTTSARBEID OG ET SELVMORD I ITALIA:

Les også

Goliat - historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser.

Les også

Eni-sjefen avviser farlige feil på Goliat-plattformen

Støtte fra Statoil

Petroleumstilsynet reagerte også på feilene med det elektriske systemet høsten 2015, og Enis manglende kontroll på tennkildene på plattformen. Så da Eni Norge -sjef Ruggero Gheller, selv under etterforskning for miljøkriminalitet og avfallssvindel sør i Italia, skrev brev til direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet for å prøve å få framskyndet oppstart, viste han til at Eni jobbet veldig tett med Statoil og hadde Statoil-ansatte i nøkkelposisjoner for ytterligere å styrke prosjektet.

I svaret fra Petroleumstilsynet ble det så klart at myndighetene hadde bedt Statoil om en vurdering av om Goliat er klar til oppstart. I mars, tre måneder senere, kom svaret. Statoil ga sin støtte til at plattformen kunne startes opp. Eni tar i tilstrekkelig hensyn til og håndterer risikoen som er til stede under en slik operasjon, skrev Statoil. Produksjonen på Goliat startet senere samme måned.

Siden har plattformen hatt en rekke problemer, og kun vært i produksjon 60 prosent av tiden. Da Eni fikk lov til å starte opp produksjonen igjen i desember i fjor, viste Petroleumstilsynet igjen til informasjon fra Eni og Statoil. Fredag sist uke ble produksjonen stengt igjen, etter en brann i badstua. Eni startet plattformen opp igjen lørdag ettermiddag.

Les også

Han jobber på Goliat. Nå forteller han hvordan ansatte tok grep for å få plattformen sikker

Les også

Goliat – hjertesukk fra en ikke anonym kilde

Les også

Goliat-skandalen i Stortinget: «Kast oljeselskapet Eni ut av norsk sokkel»

Les også

Nordmenn ble truet med sparken: – Vi kalte de bare for «mafia italiano»

Statoil angrer

I møtereferatet fra mars 2014 kommenterer Statoil at de har hatt en revisjon av plattformen, og at selskapet setter pris på kvaliteten på det utførte arbeidet – særlig de elektriske koblingene og sveisingen. Talsperson Morten Eek viser nå til at kommentaren ikke er basert på en «full teknisk gjennomgang av anlegget».

– Vi presenterte status fra anleggsbesøk og rapportering til oss som partner, samt intervjuer vi gjorde i prosjektet. I rapporten var ikke fagområdet elektro gitt noen særskilt vurdering. Gitt at vi senere fikk en mye mer detaljert innsikt av behov for gjenstående arbeid, er ikke det en kommentar vi står ved i dag, sier Eek.

I mars 2014 framsto kvaliteten på prosjektarbeidet som tilfredsstillende for Statoil.

– Vi understreket også at svært mye arbeid gjensto. Statoil mente eksempelvis at det ville bety mer enn 20 måneder klargjøringsarbeid på feltet i Norge, dersom en skulle seile i andre kvartal 2014. Vår anbefaling var derfor at arbeidet måtte ferdigstilles mest mulig i Sør-Korea, og at plattformen kunne seile til Norge tidligst i 2015. Det ble også den endelige beslutningen hos operatøren i lisensen, sier Eek.

Han forteller at Statoil gjorde flere egne verifikasjoner mens Goliat-plattformen ble bygget i Sør-Korea.

– Her var vi tydelige på hva som var våre observasjoner, og behov for forbedringer og justeringer av planer der vi erfarte dette. Men Statoil har ikke mulighet til å gå inn i alle detaljer i store og kompliserte prosjekter der vi har partnerrolle. Det er operatøren som styrer prosjektet, og så har vi fulgt opp vårt ansvar fra prosjektfase til drift basert på statusrapporteringen i lisensarbeidet. Ellers har vi stilt med fagressurser der operatøren ønsket det, og det har vi fortsatt med også inn i oppstart- og driftsfase, sier Eek.

Ikke spurt før oppstart

Eek viser til at alle produksjoner, også Goliat, er viktig for kontantstrømen til Statoil.

– Hva betyr den første oljeproduksjonen i Barentshavet for Statoil?

– Vi har som selskap og operatør hatt operasjoner i Barentshavet i nær 40 år. Først var det leting, så gassproduksjon på Snøhvit, og gjennom Goliat er Barentshavet også etablert som en oljeproduserende del av norsk sokkel. Vi har tro på området og skal drive mer leteaktivitet fremover, og ser også fram til å få oljefeltet Johan Castberg som vi opererer utbygd og i produksjon.

– Var Statoil enig i at produksjonen kunne starte opp igjen i begynnelsen av oktober i fjor, før Ptil stengte plattformen ned igjen?

– Vi ble ikke forespurt om oppstart. Det er ikke unaturlig, siden det er vanlig å starte opp produksjonen etter en vellykket revisjonsstans gitt at all dokumentasjon er i orden. Dette er det da operatørens ansvar å vurdere, sier Eek.

Publisert:

Les også

  1. Goliat stengt ned mer enn hver tredje dag

  2. Brann på Goliat-plattformen

Mest lest akkurat nå

  1. Gulvet er åpnet, men arkeologene får ikke grave

  2. Arvid Mæland vil hogge ut hodet til kong Harald i fjellet og sette opp «Sound of music» ved Ørsdalsvatnet

  3. Slår Oilers tilbake mot Sparta?

  4. Kvinne på biltur fra Midt-Norge smittet familiemedlemmer i Sandnes

  5. Svensk studie: Alle koronasmittede utviklet antistoffer

  6. NLM åpner for å frata medlemskap til de som «lever i strid med Guds ord»

  1. Goliat
  2. Norsk sokkel
  3. Petroleumstilsynet
  4. Oljeproduksjon
  5. Equinor