Statoil frykter ikke rettssak

– Den angår ikke oss, sier Statoils Canada-sjef.

Statoils demonstrasjonsanlegg for oljesand i Leismer, Alberta i Canada.
  • Tor Gunnar Tollaksen
    Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
Publisert: Publisert:
Kristian Jacobsen
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Rettssaken mellom de kanadiske myndighetene og urbefolkningen i Canada kommer opp vinteren 2015. Sist uke var indianerne fra Beaver Lake Cree Nation til stede under Statoils generalforsamling.

Indianer-representanten sa at dette kan føre til at Statoil, sammen med rundt 20 andre oljeselskap, må stanse videre oljesandekspansjon.

Men Statoils Canada-direktør Ståle Tungesvik mener at selskapet har lite å frykte.

Hans oppfatning er at rettssaken ikke angår og vil ramme oljeselskapene i det hele tatt.

Indianerkonflikt

Høvding Henry Gladue i Beaver Lake Cree Nation sendte et brev til Statoils generalforsamling i forrige uke. Her framhever han arbeidet Statoil gjør og peker på at Statoil er ett av få selskaper som forstår og respekterer verdiene til indianerne og deres måte å leve på.

Les også

Statoil fortsetter med oljesand

Han ser videre fram til å utvikle samarbeidet. Dette brevet sto i sterk kontrast til det representanten fra Beaver Lake Cree Nation, Tina Lameman, fortalte generalforsamlingen. Hun framholdt at høvdingen ikke hadde dekning for å inngå slike avtaler med oljeselskap.

Uansett så fronter nå høvdingen en rettssak som også kan ramme Statoil, ifølge indianerne selv.

Vi kompenserer ikke ved å gi penger til enkeltpersoner.

– Når dere har en avtale med denne høvdingen, hva er da årsaken til at Beaver Lake Cree går til rettssak som i ytterste konsekvens kan få følger også for deres virksomhet.

– Det er to helt forskjellige ting, som også høvdingen påpeker i brevet. Urbefolkningen har etter lovverket rett til å bli konsultert, og vi er pålagt å gjennomføre konsultasjoner om vår virksomhet. Rettssaken handler om at Beaver Lake Cree Nation mener at de i tillegg har rett til mer omfattende direkte konsultasjoner med myndighetene. Dette er en rettssak mot myndighetene, og ikke mot Statoil eller noe annet selskap. Vi gjennomfører konsultasjoner slik vi er pliktig med lokalbefolkningen, hvor lokalbefolkningen har rett til å kalle inn til høring.

– Det er ingen krav til avtaler, men til konsultasjoner. Slik også høvdingen for Beaver Lake Cree Nation understreker, er det ingen motsetning mellom å ha et godt samarbeid med et selskap og gå til rettssak fordi de ønsker mer direkte kontakt med de føderale myndighetene. Dette har ikke noe å gjøre med Statoil eller andre selskap og om hvordan de har gått fram, sier Ståle Tungesvik til Aftenbladet.

Stopper ikke opp

Selv om en rettssak i ytterse konsekvens kan sette foten ned for videre oljesand i indianerområdene, kommer ikke Statoil til å stanse videre investeringer og utbygging i påvente av at rettssaken er avgjort.

– Rettssaken retter seg ikke mot oss. Vi vil utvikle vår virksomhet i samsvar med tillatelser gitt av de relevante myndigheter, og vi vil fortsatt legge vekt på god dialog og godt samarbeid med urbefolkningen.

Ståle Tungesvik kjenner seg heller ikke igjen av beskrivelsene som representanten fra Beaver Lake Cree Nation la fram på generalforsamlingen i forrige uke. Han understreker overfor Aftenbladet at han oppfatter kommunikasjonen med urbefolkningen i Canada som god og viser til avtalen Statoil i fjor sommer inngikk med Beaver Lake Cree Nation, signert av den valgte høvdingen. Når det gjelder lokalbefolkningen føler han at samarbeidet er godt.

Rettssaken retter seg ikke mot oss. Vi vil utvikle vår virksomhet i samsvar med tillatelser gitt av de relevante myndigheter

– Jeg kjenner meg ikke alltid helt igjen i det som kommer fram av synspunkter. Utgangspunktet vårt når vi jobber med lokalbefolkning er stort sett lik over alt. Vi må ha evnen til å komme på banen så tidlig som mulig og lytte til lokalbefolkningen. Vi må forklare hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og må være åpne om det vi gjør.

– Hvordan gikk dere fram for å få i stand en avtale?

– Når vi går inn i disse områdene, er vi lovpålagt å ha konsultasjoner med lokalbefolkningen. Vi kartlegger området og presenterer hva vi skal gjøre. De første samtalene går på å forstå hva som er viktig for urbefolkningen. Vi legger fram våre planer og forklarer hvordan vi vil gå fram for å ivareta hensyn som er viktige for dem best mulig. Når vi møter en stammehøvding, er det en person som har flere hensyn å ivareta. Det er politikeren som er opptatt av god involvering og dialog, miljøverneren som er opptatt av å ivareta naturen, og ikke minst at de opprettholder mulighetene for jakt og fiske. I tillegg er det forretningsmannen som ønsker å heve levestandarden i eget samfunn og at urbefolkningen skal få jobber og

inntekter som lar de leve et godt liv.
Les også

De vil stanse Statoil

– Hvorfor ønsket dere en avtale med indianerne?

– Vi har langsiktige ambisjoner i området og har interesse av et godt samarbeid med lokalbefolkningen. Vi opplevde at jo mer ordnede forhold vi kunne få, jo mer forutsigbar er situasjonen både for oss og for dem. Det er viktig de skjønner våre planer og ambisjoner. Samtidig er det viktig for oss å ha en dialog om hvordan vi best går fram for å ta hensyn til miljø, villdyrbestanden og hvordan vi gjør det med vannforbruket. Vi bruker også her penger på forskning for å kartlegge blant annet endringer i villdyrbestanden og deres trekkmønster.

– Kan dere vise fram avtalen?

– Nei, alle våre avtaler er konfidensielle.

Ikke penger

Tungesvik understreker at Statoil ikke har kompensert ved å gi penger til Beaver Lake Cree Nation eller enkeltpersoner i avtalen.

– Det er en avtale som sier noe om hvordan vi skal samarbeide videre de neste 40 årene. Avtalen regulerer hvordan vi skal samarbeide og ha dialog, samt hvordan vi skal legge til rette for at vår virksomhet skal kunne gi jobber til urbefolkningen og oppdrag til deres selskaper.

– I tillegg sier avtalen noen om hvordan vi skal jobbe for å ivareta hensynet til naturen, og den inneholder noen sosiale investeringer fra vår side. Vi kompenserer ikke ved å gi penger til enkeltpersoner, men legger blant annet til rette for at lokalbefolkningen skal kunne læres opp til å jobbe for oss. Sammen med kanadiske myndigheter har vi også et karrieresenter (opportunitycenter), hvor vi arrangerer opplæring i HMS, bidrar i søknadsprosesser, tilbyr kontor— og møtefasiliteter og stiller rom til disposisjon. Selv om det ikke er et krav, har vi et ønske om å bidra til et mer bærekraftig lokalsamfunn.

– Hvem har signert avtalen for Beaver Lake Cree Nation?

– Vi forholder oss alltid til den valgte ledelsen. Avtalen er signert av Chief Henry Gladue som fortsatt er høvding for Beaver Lake Cree Nations, og avtalen er forankret i deres råd.

– Var bare han til stede?

– Dette er oppegående folk. Det er ikke én person som står for avtalen. De har jurister og rådgivere og går gjennom dette på samme måte som oss. Alt sjekkes ut, og det er en relativt omfattende og formell prosess som også er forankret i rådet i Beaver Lake Cree.

Les også

- Vil ikke staten styre Statoil, eller styrer staten Statoil i det skjulte?

Forholder seg til høvdingen

På generalforsamlingen hevdet representanten Tina Lameman fra Beaver Lake Cree Nation at høvdingen ikke hadde mandat til å inngå avtaler og at den var inngått på uriktig grunnlag. Tungesvik påpeker at Statoil ikke kan forholde seg til enkeltrepresentanter, men forholder seg til høvdingen som er valgt til å representere Beaver Lake Cree Nation og til rådet.

Les også

Slipp unna moralsk ansvar, selg statens aksjer i Statoil

– Vi ble klar over at det var en representant fra dette samfunnet som ville komme til generalforsamlingen. Budskapet var annerledes enn det høvdingen har gitt oss. Vi henvendte oss da til høvdingen og spurte om det var endringer. Vi fikk bekreftet at det var det ikke. Han følte da at han hadde et behov for å legge fram saken, og det var da han på eget initiativ ønsket å sende dette brevet til generalforsamlingen. Vi kan forstå at det kan være ulike syn i saker fra de ulike medlemmene i et samfunn, men vi vil alltid forholde oss til ledelsen og den demokratisk valgte høvdingen.

– Hvorfor ble avtalen inngått i 2012, når dere allerede var godt i gang med ekspansjon i området til Beaver Lake Cree Nation. Burde ikke dette vært noe som var på plass før dere startet produksjon?

– Vi hadde omfattende dialog med Beaver Lake Cree Nation før vi inngikk avtalen i juni 2012. Det var viktig å bruke tid i denne prosessen for å bygge gjensidig tillit og utarbeide en avtale som begge parter kunne være tilfredse med. Vi er ikke pliktig å ha slike avtaler med urbefolkningen, men vi mener det er en styrke for vårt samarbeid de neste tiårene, sier Tungesvik.

Les også

  1. - Staten bør selge seg ut av Statoil

Statoils Cananda-direktør Ståle Tungesvik.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fotgjenger med rullator påkjørt

  2. Sandnes kommune trapper ikke ned koronaberedskapen fra mandag

  3. Slik blir bompengesatsene på ny E39

  4. Hovden Høyfjellshotell skal sannsynligvis rives

  5. – Endelig tror folk på min historie

  6. Anbefaler at samfunnet gjenåpner rundt månedsskiftet september/oktober