Her er Statoils megaprosjekter

De neste fire årene skal fire nye Statoil-felt i drift på norsk sokkel.

Publisert:

Valemon er ett av Statoils store prosjekter. Foto: André Osmundsen, Statoil

Inga Sverdrup
Frontsjef

— Det er utrolig mye som foregår, sier Anders Opedal, prosjektdirektør i Statoil.

Han har for øyeblikket ansvaret for tre plattformer under bygging til norsk sokkel.

I tillegg kommer Åsgard Havbunnskompresjon og Polarled. Alle med en investeringsramme på over 12 milliarder, eller såkalte megaprosjekter. Da Statoil åpnet Gudrun i april i år var det ni år siden et nytt Statoil-operert felt ble satt i drift. De neste fem årene skal etter planen ytterligere fire felt i produksjon.

Les også

Statoil lærer kostnadskontroll

Åtte Gudrun

Valemon har planlagt produksjonsstart innen utgangen i år. Gina Krog og Aasta Hansteen kommer i 2017. Og til slutt rosinen i pølsa; Johan Sverdrup med planlagt oppstart i 2019.

— Aasta Hansteen er et kjempeløft for Statoil og for bransjen. Det er dypt og langt fra land. Sverdrup er like stort som åtte Gudrun plattformer og vil bety enormt mye for Stavanger, sier Opedal.

Lover jobber til Norge

Rekordstor prosjektportefølje til tross. Daglig meldes det om nedbemanninger i leverandørindustrien. Jubel og oljeopptur er snudd til økende pessimisme og uro. Nedbemanningene er et direkte svar på Statoils omfattende spareprogram, og utsettelse av vedlikeholdsprosjekter.

Statoil og har også fått massiv kritikk fra bransjen for å sende store oppdrag ut av landet. Alle plattformdekkene til kommende plattformer bygges i Sør Korea.

Opedal minner om at dette kun er en liten del av det totale kontraktsbildet.

Les også

Slår tilbake mot Statoil

— Kun 30 prosent av investeringene brukes under selve feltutbyggingen. Resten kommer i driftsfasen. Her har vi ekstremt høy norsk andel og det å klare å få til feltutbygginger i Norge gjør at vi skaper varige arbeidsplasser her, sier Opedal.

Tvunget til å spare

Han understreker også at selv om selve byggearbeidet for et plattformdekk går til utlandet, er mye av innholdet fortsatt norsk.

-Vi ser at selv om vi plasserer EPC (design, innkjøp og bygging) kontraktene i Asia, så ligger den norske andelen på 50-60 prosent. Det er helt på linje med andre operatører på norsk sokkel, sier Opedal.

Ivar Aasheim er direktør for feltutbygging på norsk sokkel. Han er ikke i tvil om fremtiden for ansatte i den norske olje og gassindustrien.

-Det er bare å se på de 205 milliardene som skal investeres. I tillegg kommer Johan Sverdrup. Da bør vi opp i 300 milliarder. De 300 milliardene skal vedlikeholdes og ivaretas de neste 50 årene. Det kommer ikke av seg selv, sier han.

Les også

- Ikke plass til flere kabrioleter i Stavanger

Likevel er det nettopp vedlikeholdsarbeidere som nå mister jobbene sine, etter at Statoil annonserte kutt i sine vedlikeholdsprogrammer tidligere i år.

-Vi er nødt til å ta en justering. Det er ingen andre segment der vi har pådratt oss en like stor kostnadsvekst. Hvis vi ikke hadde gjort noe, hadde vi vært nødt til å stenge plattformer fordi vi ikke hadde hatt råd til å vedlikeholde dem, sier Aasheim.

Ansatt for mange?

De to direktørene skjønner at det for dem som nå mister jobbene sine, er en fattig trøst at det om to år igjen vil være mye jobb på norsk sokkel. Samtidig mener Opedal at man må ta debatten på om industrien har vært for optimistiske og ansatt for mange. For to år siden var nemlig stemningen en helt annen. Da konkurrerte de samme leverandørene om å finne nok folk.

-De investeringene som skal gjøres på sokkelen til neste år er høyere enn i 2012. Den gang snakket alle om at det var boom. Jeg stiller meg jo spørsmålet. Har det vært for stor overkapasitet, sier Opedal.

De er begge klare på en ting. Bransjen kan ikke fortsette som før. Et signal de håper leverandørindustrien tar til seg.

Les også

Feil at statsbudsjettet gir olje og gass dårlige vilkår

-Det vil være like mye jobb, men til en rimeligere pris. De som klarer å gjennomføre vedlikehold og modifikasjonsarbeid mest effektivt, blir kontraktsvinnerne i fremtiden, sier Aasheim.

Kjempeløft for Statoil

-Aasta er langt fra land og andre installasjoner. Det er et kjempeløft for Statoil. Vi skal ikke bare bygge plattformen, vi skal bygge 480 kilometer med rørledninger (polarled red. anm).

Det er en strekning som tilsvarer Oslo-Bergen. Det er ganske langt, sier Statoils direktør for feltutvikling på norsk sokkel, Ivar Aasheim.

Aasta ligger på 1300 meters havdyp og 300 kilometer fra land. Det er 140 km til nærmeste installasjon (Norne) og 480 kilometer fra Nyhavna, hvor gassen skal i land. Statoil tar i bruk plattformteknologi fra Mexicogulfen når de skal få ressursene opp og en såkalt Spar-plattfom. På grunn av forholdene er det verdens største Spar-plattform som nå er under bygging i Sør Korea. Det er første gang en Spar-plattform tas i bruk i Norge

Det er en utrolig krevende feltutbygging og det har vært krevende å få økonomi til det, sier Aasheim.

At Aasta nå kommer i produksjon er takket være tilleggsfunnene Haklang og Snefrid.

Wasco har etablert en lokal fabrikk i Mo i Rana som behandler rørene før de skal installeres på havet. Etter planen skal rørledningen legges neste år.

FAKTA OM NYE PROSJEKTER:

POLARLED

Hvor: Polarled er en ny 480 kilometer lang gassrørledning fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal. Rørledningen skal frakte gass fra Aasta Hansteen til land.

Utbyggingskostnader: 25 mrdkroner.

Tildelte kontrakter: Stålrøret er produsert i Japan, belegget i Malaysia. Betongbelegg påføres i nyetablert fabrikk i Mo i Rana.

Undervannsstrukturer, koblingssystemer og forgreininger skal utføres av Kongsberg Oil & Gas Technologies AS. Allseas foretar innstallasjonen

Kommende kontrakter: Alle kontrakter er tildelt.

Andel norske kontrakter: Statoil opplyser at andelen norske kontrakter på et transportrørledningsprosjekt er vanligvis lav, da det ikke finnes norske leverandører for hovedkontraktene stålrør, belegg og installasjon. Andelen for Polarled er større enn vanlig, da Wasco har bygget et nytt anlegg for betongbelegg i Mo i Rana.

GINA KROG

gina_krog_south_statoillll.jpg

Hvor: Midtre del av Nordsjøen, ca 230 kilometer vest for Stavanger, 30 km nordvest for Sleipner A.

Funnår: 1974.

Type: Bunnfast plattform. Oljen skal lastes på lagerskip. Gassen skal transporteres til Sleipner A.

Havdyp: ca 120 meter.

Reserver: 225 millioner fat olje— og gass.

Utbyggingkostnader: 31 milliarder kroner

Tildelte kontrakter: EPC-kontrakt til Daewoo Shipbuilding &Marine Engineering i Sør Korea. Aker har levert ingeniørtjenester fra Kuala Lumpur. Boligkvarteret bygges av Apply på Stord. Understellet bygges i Nederland. Mærsk Drilling Norge har ansvar for produksjonsboring.

Kommende kontrakter: Alle store kontrakter er tildelt.

Andel norske kontrakter: Over halvparten av utstyrspakkene til plattformedekket er fra norske leverandører.

Produksjonsstart: 2017

AASTA HANSTEEN

Aasta_Hansteen_closeup_2.jpg

Hvor: Norskehavet, ca 300 kilometer vest for Bodø. Feltet skal driftes fra Harstad. Forsyningsbasen plasseres i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund.

Funnår: 1997.

Type: Spar-plattform og sju subseabrønner. Gassen skal transporteres i den planlagte Polarled— rørledningen (se fakta) til Nyhamna. Oljen lagres i Spar-plattformen og lastes over på tankere og transporteres til markedet.

Havdyp: 1300 meter.

Reserver: 47 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass.

Utbyggingskostnader: 32 mrd. kroner

Tildelte kontrakter: Aker Solutions skal levere produksjonsanlegg på havbunnen og brønnhoder. Skroget til Spar-plattformen bygges av et konsortium som består av Technip og Hyundai. Dekket bygges av Hyundai og boligkvarteret av Hertel. North Atlantic Drilling har borekontrakten.

Kommende kontrakter: Alle store kontrakter er tildelt.

Andel norske kontrakter: Over halvparten av de store innkjøpspakkene er norske. Boringen leveres også av norsk leverandør.

Produksjonsstart: Borestart andre kvartal 2016. Produksjonsstart 3.kvartal 2017.

VALEMON

Valemon

Hvor: Nordsjøen om lag 160 km vest for Bergen.

Funnår: 1985.

Type: Normalt ubemannet bunnfast plattform. Skal fjernstyres fra Sandsli i Bergen fra 2017. Knyttes til eksisterende infrastruktur. Gassen går til Heimdal, kondensat til Kvitebjørn og videre til Mongstad. Valemon får strøm fra Kvitebjørn.

Havdyp: 135 meter.

Reserver: 192 millioner fat oljeekvivalenter.

Utbyggingskostnader: 22,6 mrd. kroner.

Tildelte kontrakter: EPC kontrakten for plattformdekket (prosjektering, innkjøp og bygging) gikk til Samsung Heavy Industries i Sør Korea. Boligkvarteret og stålunderstellet er bygget i Nederland. Boring utføres av Seadrill-riggen West Elara. Apply er tildelt rammeavtale på vedlikehold og modifikasjoner.

Kommende kontrakter: Alt tildelt.

Andel norske kontrakter: 81 av 121 utstyrspakker til plattformdekket er norske. Boringen leveres også av norsk selskap.

Produksjonsstart: 4. kvartal 2014.

LES OGSÅ:

Publisert: