Hun tar Statoils fornybar-prosjekter verden rundt

SKOTTLAND: Fornybar-prosjektene tar Statoil til Japan, Brasil og USA, og kanskje til øysamfunn som Hawaii og Karibia. 18,5 milliarder er investert per i dag.

Publisert: Publisert:

Irene Rummelhoff er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil. Bak: Skottlands energiminister Paul Wheelhouse Foto: Jon Ingemundsen

  • Elisabeth Seglem
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I mai var det to år siden oljeselskapet skilte ut den fornybare satsingen i et eget, nytt forretningsområde for Nye energiløsninger (New Energy Solutions NES).

Konsernsjef Eldar Sætre ba Irene Rummelhoff fra Stavanger lede jakten på gode fornybarprosjekter. Under henne jobber i underkant 200 av Statoil-ansatte.

Vind er vinneren

Brorparten av 18,5 investerte fornybar-milliarder er brukt på offshore vind, for det meste bunnfaste turbiner, viser en oversikt Aftenbladet har fått laget (se fakta).

Men den virkelig store konkurransefordelen har norsk olje og gassindustri, leverandørbedrifter inkludert, i et marked for flytende vindparker, mener konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil.

– Vi har egentlig satt en turbin på en oljeplattformunderstell. Så bruker vi mye av den samme teknologien rundt og systemer for å holde turbinene flytende, sier Rummelhoff til Aftenbladet.

Anledningen var åpningen av demo-parken Hywind Scotland med fem turbiner utenfor Aberdeen 17. oktober.

Fem vindmøller utenfor Skottland er de første i verden som flyter (Den aller første Hywind-turbinen står utenfor Karmøy). 30 prosent av leverandørene til Hywind-parken var norske, blant annet ble turbinene koplet sammen på Stord og tauet til britisk sektor. Foto: Jon Ingemundsen

Les også

I denne oljebyen er Statoil-sjefen blitt litt kjendis

Størrelsen på vindturbinene øker og kostnadene går ned. Hywind-møllene måler 253 meter, da er 78 meter under vann. Foto: Viktor Klippen

Les også

Statoil-topp sa opp etter korrupsjonsanklage

Hawaii neste?

Der noen steder i verden som utpeker seg for flytende havvind, blant annet et par amerikanske stater, ifølge konserndirektør Rummelhoff.

– Vi ser på både California og Hawaii. Hawaii er interessant fordi alternativer for strømproduksjon er dyre. California har ikke så mange grunne havområder så de må over på flytende. Begge stater har et veldig ambisiøst mål om å ta i bruk fornybar energi. De har vist mye interesse for Hywind-prosjektet, sier Irene Rummelhoff.

Statoils første tweet på japansk var faktisk om fornybar-prosjektet Hywind.

– Grunnen til interessen fra Japan er det store potensiale for flytende vind. De har veldig få områder med grunne havdyp som en tradisjonelt trenger for å bygge ut havvind. Med en gang en kommer over 40 eller 50 meters dyp, må en over på flytende vind.

Statoil er interessert i å selge havvinden sin til øysamfunn som sliter med energiforsyningen.

– Både til Karibia og ander steder hvor en ikke har store nok områder på land til hverken sol eller vind. Disse stedene har ofte ganske høye strømpriser, noe som gjør at vi kanskje kan konkurere allerede nå, sier Rummelhoff.

Statoil forventer også at det kommer opp en flytende havvind-lisens utenfor Frankrike med det første.

– Vi har folk som løpende jobber med identifisere de neste attraktive havvind- prosjektene. Jeg håper vi får realisert det neste prosjektet i løpet av de neste årene.

Les også

Oljearbeidere avslutter gå sakte-aksjon etter ni uker

Før hun ble konserndirektør for Nye Energiløsninger, var Irene Rummelhoff Statoils letedirektør på norsk sokkel. Foto: Jonas Haarr Friestad

Hektisk halvår

I tillegg til å åpne verdens første flytende vindmøllepark Hywind i oktober, har Statoil hatt det travelt med andre fornybar-prosjekter.

24. oktober skriver amerikanske medier at Statoil vindprosjekt utenfor Long Island, New York, er døpt Empire Wind. En full utbygging kan forsyne en million amerikanske hjem med strøm.

4. oktober ble det kjent at Statoil har kjøpt seg inn i sitt første solprosjekt. Byggeklare Apodi skal levere elektrisitet til rundt 160.000 husstander i Brasil.

I september ble den siste av 67 vindturbiner i Dudgeon-prosjektet installert utenfor Norfolk i Storbritannia. Vindparken åpner med det første.

7. juli ble det klart at Statoil har signert en intensjonsavtale for å konvertere naturgass til hydrogen. Det er Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland som skal over på hydrogendrift.

30. juni melder Statoil at selskapet skal utrede nytt CO2-lager på norsk sokkel på oppdrag fra statens Gassnova.

I mars/april tok Statoil over operatørskapet på havvindparken Sheringham Shoal i Storbritannia fra Statkraft. Samtidig økte selskapet sin andel i Doggerbank-prosjektet utenfor Yorkshire, som er verdens største havvindlisens.

Her er Statoils Irene Rummelhoff, Skottlands energiminister Paul Wheelhouse, den skotske førsteministeren Nicola Sturgeon og olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) på vei ut for å se Hywind Scotland fra lufta. Vindparken ligger i Nordsjøen øst for Peterhead i Skottland og består av fem flytende havvindmøller. Eies av Statoil (75%) og Masdar (25%). Foto: Jon Ingemundsen

Er det lønnsomt?

Statoil jobber mye med å finne ut hvordan lønnsomheten i fornybar-prosjektene kan sammenlignes med andre Statoil-prosjekter.

– Vi har investert de siste årene i både olje og gass-prosjekter og i fornybarprosjekter. Begge er attraktive på sin måte for Statoil, sier Rummelhoff.

Det som er viktig å tenke på når en sammenligner et fornybar-prosjekt med et olje- og gass-prosjekt, er risikoprofilen, forklarer hun.

– Den er veldig annerledes. I et olje og gass-prosjekt er vi 100 prosent eksponert mot prissvinginger, og de er store. Det har vi kjent på. Men på offshore vind-prosjektene våre i Storbritannia, har vi en fast inntekt en fast pris de neste 15 årene, på grunn av avtalen med britiske myndigheter. Det gjør at risikoen er mye, mye lavere, sier Rummelhoff.

Da kan ikke Statoil forvente å ha samme avkastning som på høyriskoprosjekter. Det er viktig å ta inn over seg, mener fornybarsjefen.

– Det andre er at når en investerer i et fornybarprosjekt så har du ikke mye kostnader bak deg, mens i et olje- og gass-prosjekt så har det vært en del letebrønner og avgrensningsbrønner, og en del tørre brønner som må rettferdiggjøres. Så en må se på hele livssyklusen.

Hun er sikker på at ved å være i front innen fornybar energi, skaper Statoil muligheter som ingen vet rekkevidden av i dag.

Les også

Statoil-sjefen: - Fornybart vil vokse mer enn olje og gass

I mai var det to år siden oljeselskapet skilte ut den fornybare satsingen i et eget, nytt forretningsområde for Nye energiløsninger (New Energy Solutions NES). Konsernsjef Eldar Sætre ba Irene Rummelhoff lede jakten på gode fornybarprosjekter å investere oljemilliarder i. Foto: Kristian Jacobsen

Subsidier avgjørende

På grunn av subsidier har det vært lønnsomt å bygge ut havvind, for eksempel i Storbritannia. Men i sommer ble Europas først subsidiefrie vindpark annonsert i Tyskland.

Innen 2030 skal Statoils flytende vindkraft konkurrere med alle andre typer energi, inkludert olje og gass. Det er målet.

Men hvorfor ikke bygge ut i Norge?

– Der er iallfall ikke fordi det ikke blåser nok, sier Rummelhoff.

– I Norge har vi 115 prosent dekning med grønn strøm allerede som er veldig, veldig billig. Så i Norge måtte en eventuelt bygd vindparker offshore for eksport. Da er det mer samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge nærmere markedet.

Det har vært diskutert å knytte flytende havvind til oppdrettsanlegg til havs. En annen mulighet er å levere strøm til olje- og gassinstallasjoner hvor en i dag bruker gassturbiner.

– Jobber dere konkret med dette?

– Ja, spesielt med det siste, se på om det kan være fornuftig å installere noen av de flytende turbinene våre opp mot installasjoner offshore.

Et forsøk med å flytte test-turbinen Hywind, som har stått utenfor Karmøy siden 2009, opp til Kvitebjørn-plattformen, ble lagt på is.

– Det ble for dyrt, vi fikk ikke regnestykket til å gå opp, men vi jobber med andre konkrete prosjekter, sier Rummelhoff.

Statoil har satt seg som mål å kutte utslippene fra den globale virksomheten sin med 3 millioner tonn CO2 per år innen 2030, sammenlignet med 2017. Selskapet har allerede levert kutt på 1,2 millioner tonn i CO2.

– For å få til dette må vi se på mer drastiske tiltak, og i den sammenheng kan det være aktuelt å leverer strøm, ikke til land, men til andre ting, sier Rummelhoff.

Les også

Har Statoil opptrådt illojalt?

Øker mer enn olje og gass

Statoil vil at investeringsnivået skal øke raskere på fornybart enn i olje og gass. Innen 2030 skal iallfall 15–20 prosent være fornybarinvesteringer mot under fire prosent i dag.

– Så er det litt opp til meg da å finne de rette og de gode prosjektene, sier Rummelhoff.

LES MER:

Les også

Statoil har brukt 20 av 500 milliarder kroner på fornybarprosjekter

– Vi er overbevist, meg selv inkludert, om at verden vil trenge olje og gass i lang tid framover. Statoil er godt skodd til å levere lavkarbon olje og gass inn i en slik framtid. Men samtidig ønsker vi å være med på den fantastiske veksten som vi venter innen fornybart.

Konkurransen er stor innen fornybar. Rummelhoff fikk høre fra Hywind-partner Masdar at de hadde vunnet en sol-konkurranse i Saudi Arabia nylig, hvor hele 100 selskaper hadde være prekvalifisert.

Les også

Plattformsjef sa opp på dagen

Les også

Spent Aibel-sjef håper på nye oppdrag

Les også

Eni løy om at feil og mangler på Goliat var rettet opp

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vegvesenet hever kontrakten med Tecsidel - Ryfast fortsatt gratis

  2. Ryfylketunnelen nattestengt fra mandag

  3. Hareide signerte byvekstavtalen: - En god dag for Rogaland

  4. Viking må trolig endre på laget

  5. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  6. Når en gruppe i samfunnet føler seg spesielt uthengt, må det være på sin plass å lytte, og å innrømme feil.

  1. Havvind
  2. Equinor
  3. CO2
  4. Fornybar energi
  5. Offshore