«Kielland»-ulykken skal granskes: 89 spørsmål som overlevende og etterlatte vil ha svar på

I dag vedtar Riksrevisjonen å granske den 39 år gamle Kielland-ulykken som kostet 123 mennesker livet på Ekofiskfeltet: Gjorde norske myndigheter nok for å finne ut årsaken til plattformulykken?

Publisert: Publisert:

«Alexander Kielland»-plattformen ligger opp-ned, like ved produksjonsplattformen Edda 2/7 C på Ekofisk-feltet. Foto: Finn E. Strømberg

  • Erlend Skarsaune
    Journalist

Fortsatt, 39 år senere, har overlevende og etterlatte mange ubesvarte spørsmål.

Stortinget ber nå Riksrevisjonen om å se nærmere på «Alexander Kielland»-ulykken. 39 år etter at 123 personer omkom da plattformen kantret på Ekofisk-feltet sør i Nordsjøen, sitter mange ennå igjen med ubesvarte spørsmål.

Stortinget vedtar i dag at Riksrevisjonen skal granske Kielland-ulykken. Det har Aftenbladet meldt

Les også

LES OGSÅ: Riksrevisjonen kommer med Alexander Kielland-svar høsten 2020

Les også

LES OGSÅ: Stor seier for overlevende og etterlatte: Riksrevisjonen skal se på Alexander L. Kielland-ulykken

Les også

LES OGSÅ: Myndighetenes Kielland-innsats under lupen

Etter vedtaket i Stortinget skal Riksrevisjonen nå se på om myndighetene har gjort jobben sin. Var granskningen grundig nok? Ble den fulgt godt nok opp? Hva med de etterlatte?

Én ting er helt sikkert: Etterlatte – og overlevende – sitter igjen med en rekke spørsmål etter at boligplattformen veltet 27. mars 1980. Flere av dem står bak «Kielland»-nettverket, som jobber for en ny offentlig granskning av katastrofen. I forbindelse med onsdagens vedtak i Stortinget har de sendt 89 spørsmål til riksrevisor Per-Kristian Foss knyttet til første punkt i vedtaket fra Stortinget – om myndighetene har ivaretatt sitt ansvar når det gjelder granskning og klargjøring av årsakene til ulykken og om ansvaret for ulykken er kartlagt tilstrekkelig.

Nettverket varsler også at de kan komme med flere spørsmål og problemstillinger.

D-søylen på plattformen brakk og plattformen kantret. 123 personer omkom. Foto: Egil Eriksson

I oktober 1983 ble plattformen undersøkt i Gandsfjorden. Foto: Knut S. Vindfallet

Les også

Myndighetenes Kielland-innsats under lupen

Les også

– Presset i «Kielland»-saken går ikke over før siste spørsmål er besvart

Av 212 om bord på «Alexander Kielland» overlevde 89. 30 av de 123 omkomne ble aldri funnet.

Ulykken ble gransket av norske myndigheter. Konklusjonen var at den sentrale årsaken var en sveisefeil ved det franske verftet som bygde plattformen.

De siste spørsmålene fra «Kielland»-nettverket til Riksrevisjonen går nettopp på dette. For i 1980 var oljenæringen relativ fersk i Norge, og fortsatt av avhengig av utenlandske selskap. Kunne ulykken føre til en avvikling av oljeindustrien i Norge – med de økonomiske konsekvensene det ville få?

«Ble den norske kommisjonsrapporten – med plassering av ansvar i Frankrike – vurdert som avgjørende for å sikre fortsatt oljevirksomhet på sokkel?»

«Alexander L. Kielland»-plattformen ble senket i Nedstrandsfjorden i november 1983. Foto: Knut S. Vindfallet

Les også

«Kielland»-ulykken: Oljedirektoratet ga Veritas klar beskjed om konsekvensene av klasseutsettelser

Les også

«Kielland»-ulykken: Hadde pålegg for sprekker og skader i stag, fikk likevel utsatt fireårskontrollen

700 millioner? 6,5?

For mens den norske granskingen altså plasserte ansvaret i Frankrike, gikk en fransk kommisjon den andre veien. Der var konklusjonen at det var oljeselskap (Phillips) og rederi (Stavanger Drilling) som var ansvarlig, på grunn av feil drift av plattformen, påpeker «Kielland»-nettverket.

De spør derfor hvordan det kan ha seg at de norske partene først saksøkte den franske verftet og den franske konstruktøren for 700 millioner kroner, men senere godtok et forlik på 6,5 millioner kroner. Nettverket spør også hvorfor forsikringssummen på 400 millioner kroner ble utbetalt til eierne uten avkortning.

Les også

En siste brønn

To sveisere

«Kielland»-nettverket ber også Riksrevisjonen finne ut av hva det var to sveisere skulle reparere på plattformen den dagen den kantret. Her vises det til at de to var utsendt av rederiet, men at mannskapet om bord ikke kjente til at de skulle komme. Det ble observert at sveiserne utførte arbeid på plattformen.

I arkivene etter Stavanger Drilling finnes det ikke noe dokumentasjon om hva de to sveiserne skulle, og nettverket lurer på hvorfor ikke.

Begge to omkom i ulykken.

LES MER OM NETTVERKETS SPØRSMÅL:

Publisert:

Les også

  1. Her er spørsmålene «Kielland»-overlevende vil ha svar på

  1. Alexander L. Kielland-ulykken