13 alarmer gikk da gassen sivet ut. Likevel ble ingenting gjort.


Frykt for Statoils omdømme kan ha ført til at hendelsen aldri ble rapportert som en gasslekkasje, står det i en intern rapport.

Publisert:

Opplysninger om en gasslekkasje kommer frem i en intern granskningsrapport fra Statoil. Foto: HARALD PETTERSEN, STATOIL

  • Adrian Nyhammer Olsen
  • Ingrid Fredriksen

Gasslekkasjen skjedde på Statfjord A i Nordsjøen 8. desember 2016. I en time og 17 minutter sivet gass ut og 13 ulike alarmer gikk av. Samtlige ble ignorert.

Dette kommer frem i en intern granskningsrapport fra Statoil som BT har fått tilgang til.

Ketil Karlsen er leder for Industri Energi sitt Europakontor i Brussel. Fagforbundet organiserer rundt 60.000 arbeidere innen olje, gass og industri i Norge.

– Dette er svært skuffende. Her har man valgt bare å kjøre på selv om alarmene gikk og de ansatte var ukomfortable med situasjonen, sier Karlsen.

Gassen var i hovedsak metan, som kan være eksplosiv når det blandes med oksygen. Gasslekkasjen oppsto i en ventil som hadde hatt gjentatte lekkasjer over ti år.

79 personer var på plattformen da lekkasjen oppsto.

Les også

Her har sykefraværet skutt i været - for en utsatt gruppe

Fra denne ventilen lakk det gass i en time og et kvarter. Men hendelsen ble likevel ikke rapportert som en gasslekkasje Foto: Fra Statoils granskingsrapport

Lekkasjen ble kalt «uønsket HMS-hendelse»

Uhellet skjedde da en kompressor skulle startes opp igjen etter vedlikehold. En kompressor øker trykket på gassen som produseres. Da trykket var høyt nok, stoppet lekkasjen av seg selv. Det var ikke avtalt hvor mye gass de kunne tåle.

Etter lekkasjen var det uenighet i ledergruppen på plattformen om hvordan den skulle rapporteres. Det er strenge krav i Norge til rapportering av gasslekkasjer. Likevel ble hendelsen til slutt rapportert inn som en «uønsket HMS-hendelse».

– Det verste med denne saken er at man faktisk har forsøkt å skjule hva som har skjedd. Det er svært alvorlig, sier Karlsen, som har jobbet med HMS innen oljenæringen i 30 år.

Les også

Fra bare denne brønnen strømmer det olje og gass verdt 500.000 kroner i timen

Saken minner ham om en langt mer alvorlig hendelse, Macondo-ulykken i Mexico i 2010. Da lakk gass fra brønnen ut på dekk, og det endte i en stor gasseksplosjon og brann som tok elleve menneskeliv.

– Vi tror ikke slike ting kunne skjedd i Norge, men jeg er ikke så skråsikker lenger. Sikkerheten er blitt dårligere, og vi er utfordret som oljenasjon, sier han.

I oktober 2016 ble Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, innkalt til hastemøte om sikkerhet på norsk sokkel med direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet. Foto: Jon Ingemundsen

Les også

Statoil-direktør etter møte med Petroleumstilsynet: - Dette er en situasjon vi tar på største alvor

Vil lære av hendelsen

Håndteringen av lekkasjen var så kritikkverdig at Statoil har brukt saken som et eksempel på hva man ikke skal gjøre i slike tilfeller. Ansatte på land og alle Statoils plattformer har fått oversikt over hva som gikk galt på Statfjord A, for å unngå at noe lignende skjer igjen.

– Dette er nok en av de hendelsene som vi har brukt mest tid på å følge opp det siste året, for å sikre at ledelse og organisasjon gjør riktige beslutninger og lærer av denne saken, sier Morten Eek, pressetalsmann hos Statoil.

Han understreker at hendelsen ikke hadde potensial til en storulykke, men at det er selve håndteringen som er kritikkverdig.

– Vi har alltid tid til å drive sikkert, og bruker mye tid på å forklare at hvis man er i tvil, skal man uansett stoppe arbeid for å unngå farlige situasjoner. Det er derfor man også har brukt dette caset for å diskutere hva som er riktige og gale beslutninger, sier Eek.

Les også

Sist høst ble et mareritt. Nå smiler Statoils sikkerhetssjef

Bekymret for Statoils omdømme

Hendelsen ble klassifisert som gul, noe som er tredje høyeste alvorlighetsgrad.

Granskningsgruppen mener at en av årsakene til at hendelsen ikke ble rapportert som en gasslekkasje, kan være frykt for Statoils anseelse:

«Bekymringer for selskapets omdømme på overordnet nivå i organisasjonen, ikke minst i lys av flere alvorlige hendelser i 2016, kan ha bidratt til en vegring mot å se på hendelsen som en rapporteringspliktig gasslekkasje».

De involverte hadde tilstrekkelig informasjon til å registrere hendelsen allerede dagen etter. Men først en måned senere, 6. januar 2017, ble Petroleumstilsynet varslet om lekkasjen.

DEBATT: Selskapene i olje- og gassindustrien påstår ofte at de både forbedrer sikkerhet og reduserer kostnader.

Årsaken til forsinkelsen kan være at de involverte ønsket å komme seg videre og heller fokusere på driften, påpeker granskerne.

– Åpenhet er en klar forutsetning for å drive sikkert og effektivt, og ingen er tjent med at forhold skjules. Det har denne granskningen pekt på, og er åpen og ærlig på kritikkverdige forhold, sier Eek.

Rapporten peker på flere alvorlige forhold, som Statoil nå vil lære av:

  • Ventilen ble ikke skiftet til tross for ti år med lekkasjeproblemer.
  • Selv om 13 alarmer gikk, stengte ikke kontrollrommet ned kompressoren.
  • De hadde ikke avtalt hvor mye gass de kunne tåle.
  • Vedlikeholdet av ventilen har vært for dårlig, på grunn av dårlig samarbeid mellom aktørene som vedlikeholder.
  • Planen som var lagt for at en slik lekkasje skulle unngås, ble vraket samme dag som kompressoren skulle startes.
  • Hendelsen skulle helt klart vært meldt inn som gasslekkasje kort tid etter det skjedde.

Droppet slagplan samme dag

Før de startet kompressoren denne desemberkvelden, hadde de lagt en plan for hvordan de skulle unngå lekkasje i den dårlige ventilen. Men planen ble ikke gjennomført da de ønsket å bli fortere ferdig, konkluderer granskningen.

I stedet skulle man stenge kompressoren dersom lekkasjen ble for stor. Men det ble aldri definert hvor den øvre grensen skulle gå.

Morten Eek i Statoil medgir at håndteringen ikke var i tråd med selskapets praksis.

Lekkasjen var begrenset i omfang, og ingen ble fysisk skadet av uhellet. Det var ventet at noe gass ville slippe ut av ventilen, men utslippet ble «mye større enn forventet».

Les også

Statoil: - Flere alvorlige hendelser kan skyldes tilfeldigheter

Les også

Statoil bes om redegjørelse etter brann på Statfjord A

Les også

Her er Statoils nye redningskjempe på vei hjem til Sola

Les også

Fra bare denne brønnen strømmer det olje og gass verdt 500.000 kroner i timen

Publisert: