Redder vi klimaet ved å verne Lofoten?

Politikerne strides om det hjelper klimaet å la oljen utenfor Lofoten ligge. Svaret fra klimaforsker Steffen Kalbekken er: <b>Ja.</b>

Publisert: Publisert:

Muligheten for store penger ved å bore etter olje og gass står mot fiskeressurser og unike naturopplevelser i Lofoten. Foto: Scanpix

Turid Furdal
Les også

Rystad Energy: - Halvparten av nye oljefunn bør ligge

Oljeboring eller ei i Lofoten er miljøsak nummer en i valgkampen. Høyre og Frp sier ja til oljeboring, mens SV, Venstre, KrF, Sp, Rødt og Miljøpartiet De Grønne sier nei. Arbeiderpartiet sier ja til konsekvensutredning. Men har egentlig oljeutvinningen utenfor Nord-Norge noe å si for klimaet på kloden?

Høyere oljepris

— Det har en klimaeffekt å la oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ligge, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning. Han begrunner svaret slik:

— Dersom vi lar oljen ligge, blir verdensmarkedsprisen på olje bli noe høyere enn den ellers ville vært. Det fører både til at etterspørselen faller og at det blir litt mer attraktivt for andre å øke sin oljeutvinning. For hvert fat olje vi lar ligge igjen under bakken, øker utvinningen andre steder i verden med kanskje 0.6 fat, slik at nettoeffekten blir at verden bruker 0.4 fat mindre olje. Dette er et estimat, så tallet er ikke eksakt.

— Hva betyr dette egentlig for klimaet?

Les også

- Oljeutvinning i Lofoten er uforenelig med turisme

— At cirka halvparten av den oljen vi lar ligge, er det vi kutter produksjonen og dermed de globale utslippene med. Dette er klimaeffekten som kommer gjennom markedet, mens den politiske responsen blir et annet spørsmål. Vi vet ikke om kutt i norsk oljeproduksjon ville gjøre det lettere eller vanskeligere å få til en ny, internasjonal klimaavtale, eller om det ville medføre et større uttak av kull.

Hvor mye viktigere enn hvor

Kallbekken sier at det aller viktigste for klimaet er hvor mye olje vi utvinner, ikke hvor vi utvinner olje. Derfor blir spørsmålet om hvor vi skal utvinne olje i større grad et miljøspørsmål enn et klimaspørsmål. Spørsmålet om oljeutvinning i nord handler i første rekke om hvordan lokalsamfunn, næringsliv og økosystemer blir påvirket.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at kun en tredel av verdens kjente fossile ressurser kan utvinnes om verden skal unngå global oppvarming over to grader.

Heller kutte kullet?

— Er det nødvendig å la norsk olje og gass ligge for å oppnå målene IEA setter? Er det ikke mer fornuftig å la kullet ligge?

— IEA har beregnet at dersom vi skal kunne nå togradersmålet, så må 2/3 av alle fossile energireserver bli liggende i bakken. Det mest effektive ville være å la alt kull bli liggende, ettersom kull har klart høyest CO2-utslipp per energienhet, mens man fortsetter å utvinne konvensjonell olje og gass. Hva som skal bli liggende og hva som skal utvinnes er ikke bare et spørsmål om effektivitet, det er også et politisk fordelingsspørsmål. Skal rike Norge få lov til å fortsette å utvinne olje, mens fattige India skal nektes å utvinne sine kullreserver? Et alternativ som kan bidra til å løse dette, er å betale land for ikke å utvinne sine reserver, sier Kalbekken.

- Har brukt opp vår del

En rapport fra Rystad Energy konkluderer med at det er fullt mulig å fortsette med norsk oljeleting innen et togradersscenario (se ad-sak). Vel halvparten av nye oljefunn kan bygges ut, ifølge rapporten.

Les også

Bellona-Hauge krever seismikkstans

— Ja, matematisk sett er dette mulig, men dette er mest et politisk spørsmål. Gitt at vi skal redusere de globale utslippene, hvem skal da ta støyten? Det blir litt for enkelt å settte opp et slikt regnestykke, for dette handler mest av alt om fordelingspolitikk. Kinesiske klimaforhandlere sier at vi i Vesten alt har brukt opp vårt karbonbudsjett, og at det nå er deres tur til å slippe ut CO2, sier Kallbekken.

Publisert: