Goliat-presset øker på Søviknes

Både SV og Ap etterlyser klare svar på Goliats lønnsomhet fra olje- og energiminister Terje Søviknes.

Publisert: Publisert:

Olje- og energiminister Terje Søviknes, Frp, har ikke svart tilstrekkelig om staten vil tjene penger på Goliat-feltet. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

  1. Leserne mener
Denne artikkelen er over to år gammel

-Vi har fortsatt ikke fått svar på spørsmålet om når, eller om, staten kommer til å tjene penger på Goliat-utbyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken i Stortingets energi- og miljøkomité til Aftenbladet.

Han er kritisk til at olje- og energiminster Terje Søviknes, Frp, fortsatt ikke har redegjort for dette vesentlige spørsmålet som går direkte på om staten vil tjene penger på Goliat.

– Beregner ikke enkeltfelt

Energi- og miljøkomiteen er i gang med å se på Goliat-saken. SV har tidligere ymtet frampå å ta saken direkte til kontroll- og konstitusjonskomiteen, men før det blir aktuelt, skal Goliat-spørsmål forankres i energi- og miljøkomiteen.

Haltbrekken understreker at saken er alvorlig sett fra SVs side, og han kommer til å følge saken videre. Dette gjelder også sikkerhetsforholdene på plattformen.

Både han og Heikki Holmås sendte spørsmål til olje- og energiminister Terje Søviknes som gikk på Goliats lønnsomhet. Til Holmås svarte Søviknes på når feltet ville bli lønnsomt for operatør Eni. Her oppga han først 2019, men korrigerte senere til 2022.

Til Haltbrekken svarte ministeren også følgende:

«Departementet gjør heller ikke beregninger av hvordan enkeltfelt påvirker det enkeltes selskap sine skattebetalinger over tid. Derfor har departementet heller ikke en egen beregning for hvilket tidspunkt feltet gir positiv nåverdi, eller hvilken oljepris feltet trenger fremover for å oppnå en gitt avkastning på investert kapital.»

Det er fortsatt helt uklart om Goliat-feltet vil bli lønnsomt for den norske staten. Foto: Fredrik Refvem

Les også

Analysene om Goliats lønnsomhet som oljeministeren unngikk

Ap savner svar

Aps Espen Barth Eide sier det er to spor som gjør Goliat-saken spesiell. Det ene er spørsmålet om sikkerheten rundt driften, det andre går på lønnsomhet. Her korrigerte altså minister Terje Søviknes, Frp, årstallet for bedriftsøkonomisk lønnsomhet fra 2019 til 2022 - årstall som Eni har oppgitt som tidspunkt når Goliat-feltet vil tjene penger.

-Første oppgitte info er korrigert, men nå er det viktig at det kommer ordentlige tall på dette. I dag er det sterkere krav fra samfunnet om å vite når utbygginger offshore generelt blir lønnsomme for staten enn det var for 10 og 20 år siden. Dette handler også om tillit, sier Espen Barth Eide.

Han mener Olje- og energidepartementet må ta saken på det største alvor. Han presiserer at viktige spørsmål er stilt, uten at de er tilstrekkelig besvart.

Her kan du lese om alt som har gått galt på Goliat-plattformen.

Aps Espen Barth Eide mener Olje- og energidepartementet må ta Goliat-saken på største alvor. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Les også

Klimarettssak: - Oljeselskapene har styrt showet for lenge

– Fullt mulig med beregninger

I energi- og miljøkomiteen sitter også Hege Haukeland Liadal, Ap, fra Rogaland. Hun kommer igjen til å stille spørsmål til Søviknes for å få klarhet i beregning av lønnsomhet på Goliat-feltet og hvorvidt om hans oppgitte årstall 2022 er korrekt.

-Dette er beregninger som er fullt mulig å få til, og det er framstår noe usikkert når ministeren har gitt så ulike tall for både når vi kan forvente å ha lønnsomhet og hvorvidt denne beregningen er dobbeltsjekket i departementet, sier Haukeland Liadal til Aftenbladet.

I en epostkorrespondanse mellom Eni og Olje- og energidepartementet, OED, kom det fram fra Eni at lønnsomhet for selskapet ville skje i 2019, senere ble det korrigert til 2022.

Høyres Tina Bru er i første omgang opptatt av sikkerheten på Goliat-plattformen. Hun mener det er naturlig å avvente svar på spørsmålene som er stilt før ytterligere spørsmål eventuelt følges opp fra energi- og miljøkomiteen.

-Personlig har jeg til nå ikke hatt behov for å spørre om Goliat blir lønnsomt og forutsetter at når feltet kommer i produksjon så vil det bidra med inntekter til fellesskapet i mange år framover. Lønnsomheten vil avhenge av framtidig oljepris og hvordan driftskostnader eventuelt reduseres i årene framover. Det har vært kjent lenge at Goliat har hatt overskridelser - noe som heller ikke har vært uvanlig generelt for utbygginger på norsk sokkel, sier Bru.

– Politikere ført bak lyset

- Siden er det kommet fram e-poster som avslører at OEDs embetsverk aktivt forsøkte å påvirke ENI til å fremstille prosjektet som mer lønnsomt enn det i virkeligheten er. OED var pådriver for 2019, sier Hauge og legger til: - OED har siden forsøkt å bortforklare det med at de misforsto tall før og etter skatt. Bare det er oppsiktsvekkende. Uansett står OED ansvarlig for svaret.

Les også

Petroleumstilsynet skal kontrollsjekke Goliat-plattformen

Les også

Plattformsjef sa opp på dagen

Han mener at departementets forklaring om at det dreide seg om en misforståelse om lønnsomhet før eller etter skattekostnad, uansett er kritikkverdig.

-Dette dreier seg om inkompetanse eller manipulasjon. Begge deler er like alvorlige, sier Hauge.

Han mener det er feil når Søviknes hevder at han ikke har tall og minner om at oljeselskapene er pålagt å rapportere inn alle relevante tall for hvert enkelt felt til Oljedirektoratet hvert år. Direktoratet er departementets egen fagetat. Tallene brukes for å utarbeide revidert nasjonalbudsjett, altså for å vite hvor mye staten og samfunnet går i pluss eller minus på hvert felt.

Frederic Hauge, Bellona. Foto: Roald, Berit / Scanpix

- Dermed har Søviknes både tallene og beregningene. Han har ført Stortinget bak lyset, hevder Hauge.

I et notat som økonomiprofessor Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tidligere har gjort for Bellona, viser at staten kan gå 12 milliarder i minus for Goliat-feltet.

-Dette er et snilt regnestykke, påpeker Frederic Hauge som frykter at Goliat-prosjektet vil ende opp enda verre for staten.

Publisert: