Statsbudsjettet: «Svikter klimakampen og titusener av klimastreikende»

Regjeringen tar en rekke grep i statsbudsjettet for å bremse klimakrisen. Men får slakt fra opposisjonen og Natur og Ungdom.

Denne artikkelen er over ett år gammel

I statsbudsjett beregner regjeringen også hvor mye de klarer å kutte i klimautslipp innen 2030.

– Regjeringen svikter klimakampen, svikter de titusener av klimastreikende ungdommene når utslippskuttene de legger opp til fram mot 2030 er under halvparten av hva vi har lovet verden å gjøre, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i energi og miljøkomiteen på Stortinget.

– I tillegg kuttes det i satsingen på ren og fornybar energi til verdens fattige. Det er skammelig, mener opposisjonspolitikeren.

MDG: – Utslippsfest

MDGs nasjonale talsperson Une Bastholm anklager regjeringen for å invitere til en utslippsfest som de kommende generasjonene må betale for.

– Beregningene deres i år for neste års budsjett er 18,8 prosent innen 2030. Det er nesten akkurat like ille som i fjor. Det er langt under halvparten av det regjeringen selv har lovet verdenssamfunnet og egne velgere. På kort sikt regner regjeringen til og med med en økning av utslippene. De planlegger for en utslippsfest på de kommende generasjoners regning, sa Bastholm i forbindelse med statsbudsjettet, melder NTB.

- Styrer fortsatt mot klimastupet

- Etter et år preget av ekstremvær, to nye FN-rapporter og millioner av barn og ungdom som har streiket for klimaet over hele kloden, har regjeringen nok en gang nedprioritert vår tids største utfordring. Vi trenger et budsjett som legger opp til å nå klimamålene våre, altså 50 prosent innen 2030, ikke 12 prosent som regjeringen legger opp til nå. Konklusjonen er at Norge fortsatt styrer mot klimastupet, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.

Han mener at budsjettet ikke legger opp til å nå det såkalte 2020-målet, om kutt på 30 prosent av klimagassutslippene innen 2020, sammenlignet med 1990.

- Heller ikke dette statsbudsjettet møter vår tids største utfordring. Det er bra at regjeringen øker bevilgningen til klimavennlig teknologi, men de store pengene går fortsatt til oljeboring og veibygging. Det blir heller ikke noen satsning på karbonfangst og -lagring. Dette budsjettet er nok et svik mot dagens ungdom, sier Eiterjord.

Milliarder til klima, miljø og omstilling

Her er noen av de viktigste punktene på regjeringens skryteliste i forbindelse med statsbudsjettet 2020, som ble lagt fram mandag.

• 628 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂
• 700 millioner kroner mer til Nysnø Klimainvesteringer AS, nær en dobling av kapitalen i selskapet.
• 210 millioner kroner til klimarelatert forskning. 35 millioner til Forskningsrådet for å styrke forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling for det grønne skiftet og vellykket klimatilpassing.
• 7 milliarder bistandsrelaterte milliarder innen fornybar, energi og klima.
• 100 millioner til grønnere skipsfart

Budsjettet for Klima- og miljødepartementet øker med 8,7 prosent fra 14,2 milliarder kroner til 15,5 milliarder kroner i 2020. Hovedgrunnen til økningen i Klima- og miljødepartementets budsjett er forslaget om å øke ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien med 934 millioner kroner, hovedsakelig som følge av endring i kvotepris.

Mer til fangst og lagring av CO₂

Regjeringen foreslår å bevilge 628 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂. I tillegg til de 700 millioner kroner som statsminister Erna Solberg kom med til Nysnø Klimainvesteringer AS i Stavanger, er dette en av storsatsingene på klima i statsbudsjettet for 2020.

Pengene skal gå til:

• Videreføring av arbeidet med et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO₂, midler til drift av Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Dette er verdens største og mest fleksible senter for testing og utvikling av teknologier for CO₂-fangst. Teknologisenteret på Mongstad eies av den norske stat sammen med Equinor, Shell og Total. Gassnova forvalter statens eierandel
• Til forskningsprogrammet Climit som er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering. Norges forskningsråd og Gassnova står bak.

– Fangst og lagring av CO₂ vil være ett av mange nødvendige tiltak dersom vi skal nå temperaturmålene i Parisavtalen. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og har brukt store beløp på utvikling og planleggingen av fullskala­prosjekter. Denne innsatsen foreslår vi å fortsette i 2020, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.