Siste nytt om maktskiftet i USA

Foto: Evan Vucci / AP

Festet innlegg
Kaos i QAnon-leiren etter Biden-innsettelsen
i dag kl 11:47av NTB
DEL
En QAnon-tilhenger på en demonstrasjon i Olympia i Washington i mai 2020. Foto: Ted S. Warren / AP / NTB
En QAnon-tilhenger på en demonstrasjon i Olympia i Washington i mai 2020. Foto: Ted S. Warren / AP / NTB

Tilhengerne av konspirasjonsteoribevegelsen QAnon ble sårt skuffet da de så Joe Biden bli innsatt som president onsdag. Nå er bevegelsens framtid uklar.

– Antiklimakset skapte et kaos av forvirring og vantro blant QAnon-tilhengerne, skriver CNN.

Teorien hevder at demokrater, høytstående embetsmenn og skuespillere i Hollywood driver en satanistisk pedofiliring som dekkes over av det statlige sikkerhetsapparatet – den såkalte «dypstaten».

Gjennom hele Donald Trumps presidentperiode har tilhengerne ventet på øyeblikket der Trump skulle sette en stor plan i verk, og medlemmene av pedofiliringen plutselig skulle avsløres, fengsles, og til og med henrettes.

Kastet inn håndkleet

QAnon-tilhengerne hadde et håp om at den store planen skulle settes i verk under selve innsettelsesseremonien. Da Biden erstattet Trump som president kort tid før klokka 18 norsk tid onsdag, var håpet ute. Til og med en av de mest sentrale figurene, Ron Watkins, valgte å kaste inn håndkleet.

– Vi gjorde alt vi kunne. Nå må vi opp med haken og gå tilbake til livet vårt så godt vi kan, skriver Watkins til sine 120.000 tilhengere på Telegram, ifølge Huffington Post.

QAnon-tilhengerne har nå delt seg i to leirer. Noen skriver at de er ferdige med QAnon, andre går i skyttergravene og fremmer nye konspirasjonsteorier.

– Vi ble lovet pågripelser, avsløringer, militærregime, hemmelige dokumenter, hvor er det????????, skrev en tilhenger på Telegram.

– Biden er vår president. Det er på tide å logge av datamaskinene og mobilene våre og komme tilbake til virkeligheten, skrev en annen.

– En del av Trumps ettermæle

Andre mente at mangelen på klimaks var en del av planen, og at Trump kun tillot Biden å bli president for syns skyld, mens han i virkeligheten fortsatt har kontrollen.

Tross kaoset, er QAnon-bevegelsen langt fra ferdig og vil fortsatt være en trussel for Joe Bidens administrasjon.

– QAnons masseradikalisering av det amerikanske folket er en del av Trumps ettermæle, konkluderer Huffington Post.

Siste innlegg
Har du spørsmål om maktskiftet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Spør her
  • av NTB
    DEL
    FBI: 630.000 kroner i dusør for rørbombemistenkt
    Denne rørbomben ble plantet utenfor Republikanernes partikontor 6. januar. Foto: AP Photo/NTB
    Denne rørbomben ble plantet utenfor Republikanernes partikontor 6. januar. Foto: AP Photo/NTB

    FBI øker dusøren de tilbyr for hjelp med å identifisere personen som plantet to rørbomber i Washington D.C. 6. januar.

    Torsdag ble dusøren økt fra 50.000 til 75.000 dollar, drøyt 630.000 kroner. De to bombene ble plassert utenfor hovedkontorene til det demokratiske og det republikanske partiet nær kongressbygningen samme dag som den ble stormet. Bombene eksploderte ikke, men blir ansett som et eksempel på hvor alvorlig og velplanlagt kongressangrepet var.

    Personen ble trolig observert på et sikkerhetskamera mens vedkommende begikk handlingen, og hadde på seg en løs grå hettegenser, svarte hansker og et munnbind. Enkelte analytikere mistenker at bombene var en avledningsmanøver.

  • av NTB
    DEL
    Merkel ser større rom for samarbeid med Biden
    Tysklands statsminister Angela Merkel har positive forventninger til samarbeidet med USAs nye president Joe Biden. Foto: AP / NTB
    Tysklands statsminister Angela Merkel har positive forventninger til samarbeidet med USAs nye president Joe Biden. Foto: AP / NTB

    Tysklands statsminister Angela Merkel håper på en forbedring av forholdet til USA med Joe Biden som president.

    – Samarbeidet vil simpelthen igjen bygge på et bredere grunnlag av felles oppfatninger, sier Merkel.

    Som eksempler trekker hun fram Bidens beslutninger om å gå inn igjen i Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO) og planene hans om en bred innvandringsreform i USA.

    Merkel advarer likevel mot å tro at de to alltid kommer til å være enige.

    – Biden representerer USAs interesser, og jeg representerer Tysklands.

    Den tyske statsministeren gjør det samtidig klart at hun ikke har tenkt å stanse byggingen av den kontroversielle rørledningen Nord Stream 2, som skal frakte gass direkte fra Russland til Tyskland via Østersjøen.

  • av NTB
    DEL
    Kina ønsker bedre forhold til USA etter presidentskiftet
    Talskvinnen Hua Chunying i Kinas utenriksdepartementet møtte pressen onsdag og torsdag. Foto: Liu Zheng / AP / NTB
    Talskvinnen Hua Chunying i Kinas utenriksdepartementet møtte pressen onsdag og torsdag. Foto: Liu Zheng / AP / NTB
    USAs tidligere utenriksminister Mike Pompeo er ikke særlig populær hos kinesiske myndigheter. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB
    USAs tidligere utenriksminister Mike Pompeo er ikke særlig populær hos kinesiske myndigheter. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB
    Kan Joe Biden bedre USAs forhold til Kina? Her i et møte med Kinas president Xi Jinping i 2013 da Biden var visepresident. Foto: Lintao Zhang / AP / NTB
    Kan Joe Biden bedre USAs forhold til Kina? Her i et møte med Kinas president Xi Jinping i 2013 da Biden var visepresident. Foto: Lintao Zhang / AP / NTB

    Kina håper på et bedre forhold til USA etter at Joe Biden har erstattet Donald Trump i Det hvite hus.

    Kinesiske myndigheter er også tilfreds med at Biden vil ta USA inn i Verdens helseorganisasjon (WHO) og Parisavtalen igjen.

    – Med samarbeid fra begge sider vil de gode englene i forholdet mellom Kina og USA overvinne de onde kreftene, sa talskvinnen Hua Chunying i Kinas utenriksdepartementet torsdag.

    Hun sa at Biden hadde brukt ordet «enhet» flere ganger i sin innsettelsestale og at det var «nøyaktig det som trengs for tiden i forholdet mellom USA og Kina».

    Kritiserte Pompeo igjen

    Dagen før innførte Kina sanksjoner mot USAs tidligere utenriksminister Mike Pompeo og 27 andre Trump-medarbeidere. I den forbindelse ble Pompeo kalt for «en dommedagsklovn og århundrets vits».

    Sanksjonene innebærer at Trump-medarbeiderne blir nektet innreise til Kina. Bakgrunnen for den skarpe kritikken av Pompeo var hans anklage om at Kina står bak folkemord på de muslimske uigurene i Xinjiang-provinsen.

    Torsdag uttalte Hua at Trump-administrasjonen og spesielt Pompeo har brent for mange broer i forholdet mellom landene de siste årene.

    Anstrengt forhold

    Det siste året har forholdet mellom USA og Kina blitt mer anstrengt, blant annet innen områder som menneskerettigheter, handel og koronapandemiens opphav.

    I 2018 hevet Trump tollsatsene på en rekke kinesiske varer i et forsøk på å få ned USAs rekordhøye handelsunderskudd med Kina, som endte på nærmere 3.700 milliarder kroner det året.

    Kina svarte med å gjøre det samme, og handelskrigen var et faktum. I januar 2020 signerte landene det som ble omtalt som første fase av en handelsavtale. Men det spente forholdet mellom dem har vedvart.

  • av NTB
    DEL
    Etterretningssjef Haines var den første av Bidens folk som ble godkjent
    Avril Haines, Joe Bidens etterretningssjef, er den første av hans toppfolk som er godkjent av Senatet. Foto: Melina Mara / The Washington Post via AP / NTB
    Avril Haines, Joe Bidens etterretningssjef, er den første av hans toppfolk som er godkjent av Senatet. Foto: Melina Mara / The Washington Post via AP / NTB

    Avril Haines, president Joe Bidens etterretningssjef, er den første av hans toppfolk som er godkjent av Senatet.

    Haines, som tidligere har arbeidet i CIA, har nå overtatt som Director of National Intelligence. Dermed har hun ansvar for å samordne alle USAs 18 etterretningstjenester, inkludert CIA. Hun blir den første kvinnen i stillingen.

    Haines' kandidatur hadde bred støtte i Senatet. 84 senatorer stemte for, mens 10 stemte imot.

    Kort etter at Biden var innsatt som president onsdag, begynte Senatet arbeidet med å godkjenne dem han har utnevnt som ministre og i andre viktige stillinger.

    Høringen for Bidens utenriksminister Antony Blinken er blant dem som er i gang.

  • av NTB
    DEL
    USA blir værende i Verdens helseorganisasjon
    Anthony Fauci blir president Joe Bidens viktigste helserådsgiver i forbindelse med håndteringen av koronapandemien. Den nye administrasjonens første skritt er å avlyse utmeldingen fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Foto: AP / NTB
    Anthony Fauci blir president Joe Bidens viktigste helserådsgiver i forbindelse med håndteringen av koronapandemien. Den nye administrasjonens første skritt er å avlyse utmeldingen fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Foto: AP / NTB

    Smittevernsjef Anthony Fauci lover at amerikanerne vil stille opp for fullt i Verdens helseorganisasjon (WHO) framover.

    – Det er en ære å kunngjøre at USA vil forbli fullt medlem av Verdens helseorganisasjon, sa Fauci i et videomøte med WHOs styre i Genève torsdag.

    Uttalelsen markerer en kraftig kursendring etter at Joe Biden overtok som president etter Donald Trump. Sistnevnte kunngjorde i fjor at han ville trekke USA ut av WHO.

    Nå sørger Biden for at USA likevel blir værende. Den nye presidenten har samtidig utnevnt Fauci til sin øverste helserådsgiver.

    Ifølge Fauci vil USA overholde sine økonomiske forpliktelser overfor organisasjonen framover. Samtidig vil kuttene i den amerikanske delen av staben i WHO bli stoppet.

    Biden vil også foreslå å melde USA inn i Covax, et internasjonalt samarbeid for å sikre koronavaksiner til både fattige og rike verden rundt.

  • av NTB
    DEL
    Verdens ledere håper på ny start med Biden
    Tysklands statsminister Angela Merkel er som mange andre ledere i verden lettet over at Joe Biden tar over som USAs president. Foto: Hannibal Hanschke / Pool via AP / NTB
    Tysklands statsminister Angela Merkel er som mange andre ledere i verden lettet over at Joe Biden tar over som USAs president. Foto: Hannibal Hanschke / Pool via AP / NTB
    EU-president Charles Michel er glad for at Donald Trump erstattes av Joe Biden. Foto: Francisco Seco / AP / NTB
    EU-president Charles Michel er glad for at Donald Trump erstattes av Joe Biden. Foto: Francisco Seco / AP / NTB
    Talsperson Hua Chunying i Kinas utenriksdepartement fremhever at Biden hadde brukt ordet «enhet» flere ganger i sin innvielsestale og at det var «nøyaktig det som trengs for tiden i forholdet mellom USA og Kina». Foto: Liu Zheng / AP / NTB
    Talsperson Hua Chunying i Kinas utenriksdepartement fremhever at Biden hadde brukt ordet «enhet» flere ganger i sin innvielsestale og at det var «nøyaktig det som trengs for tiden i forholdet mellom USA og Kina». Foto: Liu Zheng / AP / NTB
    Venezuelas president Nicolás Maduro håper forholdet til USA bedres. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB
    Venezuelas president Nicolás Maduro håper forholdet til USA bedres. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB

    Ledere over hele verden gratulerer Joe Biden og Kamala Harris og ser fram til en ny start etter fire kaotiske år under Donald Trump.

    Verdenslederne ønsket Biden velkommen inn i sine rekker, idet de påpekte at verdens mest presserende problemer, som koronakrisen og klimaendringer, krever internasjonalt samarbeid – noe Trump latterliggjorde.

    Regjeringer og land som ble rammet av Trumps sanksjoner og andre tiltak, håper på en ny start, mens enkelte ledere som hyllet Trumps blanding av nasjonalisme og populisme, er mer tilbakeholdne i sine kommentarer.

    Men mange uttrykker håp om at Biden vil få amerikansk demokrati tilbake på sporet igjen, to uker etter at horder av Trump-tilhengere stormet Kongressen.

    – Ser fram til nytt kapittel

    Tysklands statsminister Angela Merkel, som ble behandlet mer nedlatende enn de fleste av Trump, hyllet innsettelsesseremonien i Washington onsdag som «en sann feiring av amerikansk demokrati».

    – Jeg ser fram til et nytt kapittel i tysk-amerikansk vennskap og samarbeid, tvitret hennes talsmann Steffen Seibert på hennes vegne.

    Canadas statsminister Justin Trudeau, som var i konflikt med Trump om handel, sa at han ser fram til å samarbeide med Biden i bekjempelsen av klimaendringene. Selv om han er skuffet over at Biden skroter oljerørledningen Keystone XL mellom de to landene.

    Britenes statsminister Boris Johnson, som syntes å ha hatt et godt forhold til Trump, gratulerte Biden og Kamala Harris, mens Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon var mer direkte og gjorde det klart at hun ikke vil savne Trump i det hele tatt.

    Kina tilfreds

    Regjeringen i Kina håper på et bedre forhold til USA etter presidentskiftet.

    – Med samarbeid fra begge sider vil de gode englene i forholdet mellom Kina og USA overvinne de onde kreftene, sa talskvinnen Hua Chunying i Kinas utenriksdepartementet.

    Donald Trump la seg på en hard linje overfor Kina i sin tid som president, og han gikk til handelskrig etter å ha kritisert kinesisk handelspolitikk i harde ordelag.

    Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov sier at et forbedret forhold mellom russerne og amerikanerne vil avhenge av Biden-administrasjonen.

    – Russland vil leve slik landet har levd i hundrevis av år og søke gode forbindelser med USA, sa Peskov onsdag.

    Lettelse i Brussel

    I Brussel uttrykte EU-lederne lettelse over utsikten til et nytt samarbeid med et USA som i Trumps fire år nærmest behandlet EU som en fiendtlig alliert.

    – Dagen i dag markerer mer enn en overdragelse av makten. Det er en mulighet for å revitalisere det transatlantiske forholdet som har lidd stor skade de siste fire årene, sa EU-president Charles Michel.

    Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kalte onsdagen starten på et nytt kapittel. Nato ble ofte kritisert av Trump, som kalte alliansen et sluk for amerikanske ressurser.

    Velkommen inn i Parisavtalen

    Frankrikes president Emmanuel Macron sa seg spesielt fornøyd med at Biden tar USA inn i Parisavtalen igjen.

    – Med Biden blir vi bedre i stand til å takle vår tids utfordringer, til å beskytte vår planet. Velkommen tilbake til Parisavtalen, tvitret han.

    Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som hadde nære bånd til Trump, viste til sitt vennskap med Biden og uttrykte håp om godt samarbeid med USA.

    Palestinernes president Mahmoud Abbas håper på en mer jevnbyrdig holdning fra Biden etter at Trump ensidig støttet Israel og satte palestinerne helt til side.

    Latinamerikanske utfordringer

    I Latin-Amerika står Biden overfor vanskelige utfordringer når det gjelder migrasjon, men både Brasils president Jair Bolsonaro og Mexicos president Andrés Manuel López Obrador, som begge var på god fot med Trump, ønsket ham lykke til.

    López Obrador sa seg tilfreds med at Biden stanser byggingen av grensemuren mot Mexico og med hans forslag til innvandringsreform.

    I Venezuela oppfordret president Nicolás Maduro til dialog, idet han håper det blir slutt på Trumps sanksjoner. Noen venezuelanere som er kritiske til Maduro, er imidlertid skuffet over at Trump går fra borde.

    Cubas ledere kan ha større forhåpninger om bedrede relasjoner. Flere cubanske tjenestemenn har uttrykt vilje til å gjenåpne dialogen med Washington.

  • av Eivind Aarre
    DEL
    VIDEO: Her signerer Biden sine første presidentordrer
  • av NTB
    DEL
    Maduro håper på bedre forhold til USA under Biden
    Venezuelas president Nicolás Maduro sier han håper på et bedre forhold til USA under Joe Biden. Landene brøt alle diplomatiske bånd i januar 2019. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB
    Venezuelas president Nicolás Maduro sier han håper på et bedre forhold til USA under Joe Biden. Landene brøt alle diplomatiske bånd i januar 2019. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB

    Venezuelas president Nicolás Maduro sier han håper på et bedre forhold til USA under president Joe Biden. Landene brøt de diplomatiske båndene i 2019.

    – Vi sier til USA: Vi vil bedre forholdet vårt, vi vil gjøre det til et forhold med respekt og gjensidig anerkjennelse, et forhold med en framtid, sa Maduro onsdag.

    Han oppfordret landets regjeringsstyrte nasjonalforsamling til å begynne å arbeide for en en «ny start» med Washington.

    Etter årevis med spenning brøt det dårlige forholdet mellom Venezuela og USA helt sammen i januar 2019, da Trump-regjeringen anerkjente opposisjonsleder Juan Guaidó som Venezuelas interimspresident.

    Over 50 land, deriblant Storbritannia, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Spania, fulgte etter, men ikke Norge.

    Bidens utenriksministerkandidat Antony Blinken har beskrevet Maduro som en «brutal diktator», og sa i Senatet onsdag at han støttet Trumps anerkjennelse av Guaidó.

  • av NTB
    DEL
    Biden må regne med kraftig motstand i Kongressen
    Nancy Pelosi (t.h.) og Chuck Schumer (t.v.), Demokratenes ledere i henholdsvis Representantenes hus og Senatet, vil få en vanskelig oppgave med å vinne nødvendig tilslutning til president Joe Bidens politikk i Kongressen. Det til tross for at Demokratene nå har knapt flertall i begge kamre. Foto: AP / NTB
    Nancy Pelosi (t.h.) og Chuck Schumer (t.v.), Demokratenes ledere i henholdsvis Representantenes hus og Senatet, vil få en vanskelig oppgave med å vinne nødvendig tilslutning til president Joe Bidens politikk i Kongressen. Det til tross for at Demokratene nå har knapt flertall i begge kamre. Foto: AP / NTB

    Demokratene sikret seg knapt flertall i begge Kongressens kamre, men Republikanerne kan likevel stikke mange kjepper i hjulene for president Joe Biden.

    Senatet er etter valget delt på midten, men med visepresident Kamala Harris' dobbeltstemme vipper det i Demokratenes retning.

    Flertallet i Senatet vil gjøre det enkelt for president Joe Biden å få tilslutning til valg av statsråder, andre sentrale medarbeidere og dommere.

    I andre spørsmål trengs det imidlertid to tredels flertall i Senatet, og Biden vil derfor måtte kjempe hardt for å kunne sette sin politikk ut i livet.

    I en del budsjettrelaterte saker vil det også holde med simpelt flertall i Senatet, selv om den prosessen er lang og kronglete. Det kan tidligere president Barack Obama skrive under på, selv om han til slutt lyktes med å presse gjennom deler av sin helsereform.

    Under Trump lyktes Republikanerne med sitt knappe flertall å få gjennom en skattereform til protester fra Demokratene, men slet med å slå en strek over Obamas helsereform.

    Krevende

    Biden vil med simpelt flertall i Senatet trolig forsøke å få vedtatt omstridte elementer i koronastøtteordningen, oppheve noen av Trumps skattekutt og utvide de føderale helseordningene.

    Demokratenes flertallsleder Chuck Schumer får den krevende oppgaven med å lose forslagene gjennom Senatet, der det også er ventet hissige debatter om alt fra politireform til klimatiltak i tiden framover.

    Vedtak i slike spørsmål krever imidlertid at Schumer får tilstrekkelig mange republikanske senatorer med på laget, noe som kan bli svært krevende og trolig forutsetter hestehandel om helt andre saker.

    Filibuster

    Biden og Demokratene slipper trolig heller ikke filibuster, den omstridte og til dels forhatte forhalingstaktikken som innebærer endeløse taler og innlegg for å hindre at det kan stemmes over forslag.

    De fleste lands nasjonalforsamlinger har bestemmelser som etter en viss tid stanser slik forhaling, men ikke Senatet der senatorene har ubegrenset taletid.

    Det fins rett nok på papiret en mulighet til å stanse filibuster, men da må minst 60 senatorer si at nok er nok.

    Reduserer muligheten

    Når presidentens parti har kontroll over begge kamre i Kongressen, bidrar dette så å si alltid til å drive de to partiene lengre fra hverandre og svekker dermed muligheten for å komme fram til kompromisser.

    Selv om polariseringen har tiltatt under Trump, lyktes Kongressen nylig både med å bli enige om en pandemikrisepakke på nærmere 8.000 milliarder kroner og å overkjøre presidentens veto mot forsvarsbudsjettet.

    I spørsmål som økning av statsgjelden går de to partiene derimot rett i skyttergravene, og mange republikanere vil trolig bruke mye krefter fram mot mellomvalget i 2022 og neste presidentvalg i 2024 på å svartmale alt Demokratene står for og sabotere Bidens politikk.

    Frustrasjon

    Med Demokratenes knappe flertall er det også lite som tyder på at Schumer og Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, vil sette kreftene inn på å tvinge gjennom krav fra mer radikale demokrater, som Bernie Sanders' Medicare for All-plan eller Green New Deal, en omfattende plan som skal kutte USAs avhengighet av fossilt brensel og redusere CO2-utslippene kraftig.

    Dette vil trolig frustrere dem som stiller seg bak disse planene, som da i stedet vil forsøke å tvinge gjennom andre forslag som etter amerikansk standard vil bli sett på som radikale.

  • av NTB
    DEL
    Stjernespekket seremoni for Biden
    USAs president Joe Biden and førstedame Jill Biden så fyrverkeriet fra balkongen i Det hvite hus. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    USAs president Joe Biden and førstedame Jill Biden så fyrverkeriet fra balkongen i Det hvite hus. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    Tom Hanks var vertskap for seremonien, kalt «Celebrating America». Foto: Bidens innsettelseskomité via AP)
    Tom Hanks var vertskap for seremonien, kalt «Celebrating America». Foto: Bidens innsettelseskomité via AP)
    Bruce Springsteen var først ut av artistene som spilte under feiringen. Rockelegenden spilte «Land of Hope and Dreams». Foto: Bidens innsettelseskomité / AP / NTB
    Bruce Springsteen var først ut av artistene som spilte under feiringen. Rockelegenden spilte «Land of Hope and Dreams». Foto: Bidens innsettelseskomité / AP / NTB
    Katy Perry rundet av feiringen med «Fireworks». Foto: Bidens innsettelseskomité via AP)
    Katy Perry rundet av feiringen med «Fireworks». Foto: Bidens innsettelseskomité via AP)
    Slik så det ut rundt Det hvite hus onsdag kveld, etter feiringen av Joe Bidens innsettelse. Foto: Gerald Herbert / AP / NTB
    Slik så det ut rundt Det hvite hus onsdag kveld, etter feiringen av Joe Bidens innsettelse. Foto: Gerald Herbert / AP / NTB

    Fyrverkeri rundet av innsettelsesdagen for USAs president Joe Biden etter en stjernespekket feiring av hans innsettelse.

    Feiringen foregikk for det meste virtuelt. Blant de få som spilte live, var Bruce Springsteen, Katy Perry og John Legend. Vert for det hele var skuespiller Tom Hanks.

    Ballet ble åpnet av Springsteen, som kun flankert av Abraham Lincolns statue ved Lincoln Memorial, spilte gitar og sang «Land of Hope and Dreams».

    Biden og familien danset foran TV-en i sin nye stue i Washington da popstjernen Demi Lovato sammen med helsearbeidere fra hele USA sang Bill Withers-sangen «Lovely Day».

    John Legend fremførte Nina Simone-klassikeren «Feeling Good», og Katy Perry rundet av med sin «Firework», akkompagnert av et forrykende lysshow bak Washington-monumentet. Biden og førstedame Jill fulgte med fra balkongen i Det hvite hus.

    I tillegg til musikerne dukket også tre tidligere presidenter opp. Barack Obama, George W. Bush og Bill Clinton hadde spilt inn en videohilsen der de oppfordret amerikanerne til å rekke hverandre hånden og finne sammen.

    – Dette er en ny begynnelse. Alle må komme seg ned fra sin høye hest og rekke ut en hånd til venner og naboer, sa Clinton.

  • av NTB
    DEL
    Sentral Proud Boys-skikkelse pågrepet etter kongresstormingen
    Joe Biggs (nummer tre fra høyre) er pågrepet etter stormingen av Kongressen. Her sammen med andre Proud Boys-medlemmer i august 2019. Foto: Noah Berger / AP / NTB
    Joe Biggs (nummer tre fra høyre) er pågrepet etter stormingen av Kongressen. Her sammen med andre Proud Boys-medlemmer i august 2019. Foto: Noah Berger / AP / NTB

    Joe Biggs, en sentral skikkelse i den høyreradikale gruppen Proud Boys, er pågrepet og siktet for stormingen av Kongressen i USA.

    Ifølge saksdokumenter var Biggs en del av mobben som trengte seg inn i Kongressen da valgseieren til nåværende president Joe Bidens ble godkjent 6. januar.

    Før opptøyene skal Biggs ha bedt sine tilhengere kle seg i svart for å ligne på den venstreorienterte Antifa-bevegelsen, som ofte blir anklaget for å være urostiftere av Donald Trump og hans tilhengere.

    Proud Boys ble landskjent etter den første TV-debatten mellom Donald Trump og Joe Biden i oktober i fjor. Trump ba gruppen "ta et skritt tilbake" og være beredt.

    To dager før opptøyene ble Proud Boys-leder Henry «Enrique» Tarrio pågrepet og siktet for å ha satte fyr på et Black Lives Matter-flagg i en historisk svart kirke i Washington DC. Han ble løslatt samme dag som Kongressen ble stormet, men fikk ikke lov til å oppholde seg utendørs i hovedstaden.

  • av NTB
    DEL
    Asia-børsene steg etter presidentskiftet i USA
    Børsene i Asia steg etter at Joe Biden ble tatt i ed som USAs president. Foto: Koji Sasahara / AP / NTB
    Børsene i Asia steg etter at Joe Biden ble tatt i ed som USAs president. Foto: Koji Sasahara / AP / NTB

    Optimisme etter presidentskiftet i USA bidro til at børsene i Asia steg torsdag. Dagen før ble det satt rekordnoteringer på Wall Street.

    Markedsaktører i Asia håper den nyinnsatte presidenten Joe Biden vil styrke den amerikanske økonomien, noe som vil bety mye for asiatisk eksport.

    I Tokyo steg Nikkei-indeksen med 0,8 prosent, og det samme gjorde S&P/ASX 200-indeksen i Australia. Kospi-indeksen i Sør-Korea steg 1,5 prosent, mens hovedindeksen i Shanghai økte med 1,1 prosent.

    Onsdagens presidentinnsettelse bidro også til en god børsdag i New York. Både S&P 500-, Nasdaq- og Dow Jones- indeksen forbedret dermed sine tidligere rekordnoteringer.

    Dow Jones-indeksen gikk opp 0,8 prosent, mens Nasdaq-indeksen steg 2 prosent.

    Biden har allerede gjort det klart at han vil jobbe for at Kongressen vedtar en omfattende kriseplan på 1.900 milliarder dollar for å styrke økonomien og hjelpe dem som er rammet av koronapandemien.

  • av NTB
    DEL
    Tre ekspresidenter oppfordrer til amerikansk samhold
    De tre ekspresidentene Barack Obama, George W. Bush og Bill Clinton med sine koner Michelle, Laura og Hillary Clinton på krigskirkegården Arlington. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    De tre ekspresidentene Barack Obama, George W. Bush og Bill Clinton med sine koner Michelle, Laura og Hillary Clinton på krigskirkegården Arlington. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

    Tre amerikanske ekspresidenter ber amerikanerne rekke ut hånden til hverandre og stå sammen.

    Demokratene Bill Clinton og Barack Obama og republikaneren George W. Bush var tre av de gjenlevende presidentene som var til stede på Joe Bidens innsettelse onsdag.

    96 år gamle Jimmy Carter var for skrøpelig til å ta turen til Washington, mens Donald Trump stakk av til Florida noen timer før hans etterfølger ble tatt i ed.

    – Jeg tror at hvis amerikanerne hadde elsket sin neste slik de selv gjerne vil elskes, ville mye av splittelsen i vårt samfunn ta slutt, sa Bush på en video de tre spilte inn sammen, og som ble vist under seremonien onsdag kveld.

    Samme budskap kom Clinton med.

    – Alle må komme ned fra sin høye hest og rekke ut en hånd til sine venner og naboer, sa han.

    Barack Obama sa at det naturligvis er et personlig element i å se sin visepresident bli USAs 46. president.

    – Men mer bredt mener jeg at innsettelser signaliserer en tradisjon om en fredelig maktoverføring som er mer enn 200 år gammel, sa han.

  • av NTB
    DEL
    Biden ringer Trudeau fredag
    Canadas statsminister Justin Trudeau blir den første statslederen Joe Biden ringer til som USAs president. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    Canadas statsminister Justin Trudeau blir den første statslederen Joe Biden ringer til som USAs president. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

    Canadas statsminister Justin Trudeau blir den første statslederen Joe Biden ringer i embetet som USAs president, opplyser Bidens pressetalsperson.

    Pressetalsperson Jen Psaki sier Biden vil ringe Trudeau fredag og at de to blant annet vil snakke om Bidens avgjørelse om å stanse byggingen av oljerørledningen Keystone XL, som skulle gå fra Alberta i Canada til USA.

    Psaki sier det ikke er lagt noen planer om telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin og at de Bidens første telefonsamtaler vil være med «partnere og allierte».

  • av NTB
    DEL
    Biden reverserer kontroversiell Trump-beslutning
    USAs president Joe Biden undertegnet onsdag en presidentordre om at USA igjen skal slutte seg til Parisavtalen. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    USAs president Joe Biden undertegnet onsdag en presidentordre om at USA igjen skal slutte seg til Parisavtalen. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    USAs nye president Joe Biden lover klimapolitisk helomvending. Bildet ble tatt under en tale Biden holdt i Delaware tirsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    USAs nye president Joe Biden lover klimapolitisk helomvending. Bildet ble tatt under en tale Biden holdt i Delaware tirsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

    President Joe Biden erklærer at USA igjen vil slutte seg til Parisavtalen, som forplikter verdens land til å bidra i kampen mot klimaendringene.

    Allerede samme dag som han ble innsatt som president, undertegnet Biden en presidentordre om at USA på nytt skal delta i det internasjonale klimasamarbeidet.

    Dermed reverserer Biden en av de mest kontroversielle beslutningene til forgjengeren Donald Trump. Han erklærte i 2017 at USA skulle ut av Parisavtalen.

    I løpet av sin første dag som president ga Biden også ordre om å omgjøre flere andre av Trumps klimaavgjørelser. Han vil gjeninnføre reguleringer av utslipp av den kraftige klimagassen metan og stanset byggingen av den omstridte oljerørledningen Keystone XL.

    – Vi vil bekjempe klimaendringene på en måte som vi ikke har gjort før, sa Biden da han undertegnet dekretene.

    Stadige kursendringer

    Også Trump prioriterte endringer i miljøpolitikken helt i starten av sin tid som president.

    I løpet av sin første uke i Det hvite hus lovet Trump blant annet å fjerne utslippsregler for kjøretøyer. Han sendte ut en presidentordre for å få gjenopptatt byggingen av Keystone XL – som før dette var blitt stanset av Barack Obama.

    Etter noen måneder kom erklæringen om at USA skulle ut av Parisavtalen. Men avtalen var formulert slik at beslutningen ikke kunne tre i kraft før 4. november 2020 – dagen etter det neste amerikanske presidentvalget.

    Dermed trådte USA ut av avtalen samtidig som stemmene ble talt i USA og det gradvis ble klart at Biden trolig lå an til seier.

    Og Biden hadde i valgkampen lovet en ny miljøpolitisk helomvending. Han hadde forsikret at han ville sørge for at USA igjen sluttet seg til Parisavtalen.

    FNs generalsekretær gleder seg over at Biden tar USA inn i Parisavtalen igjen og ber ham samtidig innføre en ambisiøs plan for å bekjempe global oppvarming.

    Historiske klimaløfter

    Miljøaktivister gledet seg over at Biden i valgkampen turte å være så tydelig om sine klimaambisjoner.

    I tillegg til støtten til Parisavtalen lovet han å bruke 2.000 milliarder dollar på grønne investeringer for å få økonomien i gang igjen etter koronakrisen. Han tok til orde for fullstendig å fjerne CO2-utslipp fra USAs kraftproduksjon innen 2035.

    Ingen tidligere amerikansk president har noensinne presentert en like ambisiøs klimaplan, ifølge avisa Washington Post. Biden har også varslet styrket subsidiering av fornybar energi og en målsetting om såkalt netto nullutslipp innen 2050.

    I den siste TV-debatten mellom Biden og Trump var Biden åpen om at han gradvis ønsker å dreie økonomien bort fra olje. Trump ba seerne merke seg dette, og republikanske strateger mente Biden hadde gjort en gedigen tabbe som ville koste ham stemmer i delstater med stor oljevirksomhet.

    Likevel vant Biden valget, selv om det ble jevnere enn mange spådde på forhånd.

    Store utfordringer

    Mange klimaforskere trakk trolig et lettelsens sukk da valgresultatet var klart. Den kjente forskeren Michael Mann sa i forkant av valget at amerikanerne holdt planetens framtid i sine hender.

    Men når Biden nå har flyttet inn i Det hvite hus, begynner jobben med å sette alle de grønne løftene ut i livet.

    At Demokratene nylig sikret seg et knapt flertall i Senatet, gjør jobben noe lettere. Men fortsatt står Biden overfor store utfordringer.

    Mange lovvedtak krever 60 prosents flertall i Senatet – og for å oppnå det må han samarbeide med Republikanerne. De pleier å avvise omtrent alle miljøtiltak som legger begrensninger på næringslivet.

    Litt drahjelp fikk Biden av en kjennelse i en amerikansk ankedomstol dagen før han ble innsatt som president. Domstolen slo fast at Trump-regjeringen handlet i strid med loven da den innførte mindre strenge regler for CO2-utslipp fra kraftverk.

  • av Eivind Aarre
    DEL
    Biden: - Brevet fra Trump var svært sjenerøst
    Joe Biden på plass i det ovale kontoret. Ved siden av ham ligger alle presidentordrene hans skulle signere.
    Joe Biden på plass i det ovale kontoret. Ved siden av ham ligger alle presidentordrene hans skulle signere. Foto: NTB

    Pressen var til stede da Joe Biden undertegnet de tre første presidentordrene hans. Etter at de var undertegnet, ble Biden spurt om brevet Donald Trump hadde lagt igjen til ham.

    - Det var et svært sjenerøst brev. Jeg vil ikke si noe mer enn det, siden det var et privat brev. Jeg kan muligens avsløre noe mer av brevets innhold etter at jeg har snakket med Trump, sa Biden til reporterne.

  • av NTB
    DEL
    Tre nye senatorer tatt i ed – Demokratene overtar flertallet
    Kamala Harris avla eden som senator onsdag ettermiddag. Foto: Erin Schaff/The New York Times via AP/NTB
    Kamala Harris avla eden som senator onsdag ettermiddag. Foto: Erin Schaff/The New York Times via AP/NTB

    Visepresident Kamala Harris' første handling som visepresident var å ta i ed de to vinnerne av senatsvalget i Georgia, samt hennes egen erstatter i California.

    Georgias Jon Ossoff og Ralph Warnock og Californias Alex Padilla er alle tre demokrater, hvilket betyr at partiet nå har kontroll i Senatet.

    Demokratene og Republikanerne har 50 senatorer hver. Harris er som visepresident også senatets president, og avgjør ved stemmelikhet. Demokratene har også flertallet i Representantenes hus.

    Alle de tre nye senatorene skriver historie. Ossoff og Warnock er henholdsvis den første jøden og den første afroamerikaneren som representerer Georgia, mens Padilla er den første latinamerikaneren som representerer California.

  • av NTB
    DEL
    Biden erklærer at USA igjen slutter seg til Parisavtalen
    USAs president Joe Biden undertegnet onsdag en presidentordre om at USA igjen skal slutte seg til Parisavtalen. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    USAs president Joe Biden undertegnet onsdag en presidentordre om at USA igjen skal slutte seg til Parisavtalen. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    USAs nye president Joe Biden lover klimapolitisk helomvending. Bildet ble tatt under en tale Biden holdt i Delaware tirsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
    USAs nye president Joe Biden lover klimapolitisk helomvending. Bildet ble tatt under en tale Biden holdt i Delaware tirsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

    President Joe Biden erklærer at USA igjen vil slutte seg til Parisavtalen, som forplikter verdens land til å bidra i kampen mot klimaendringene.

    Allerede samme dag som han ble innsatt som president, undertegnet Biden en presidentordre om at USA på nytt skal delta i det internasjonale klimasamarbeidet.

    Dermed reverserer Biden en av de mest kontroversielle beslutningene til forgjengeren Donald Trump. Han erklærte i 2017 at USA skulle ut av Parisavtalen.

    I løpet av sin første dag som president ga Biden også ordre om å omgjøre flere andre av Trumps klimaavgjørelser. Han vil gjeninnføre reguleringer av utslipp av den kraftige klimagassen metan og stanset byggingen av den omstridte oljerørledningen Keystone XL.

    – Vi vil bekjempe klimaendringene på en måte som vi ikke har gjort før, sa Biden da han undertegnet dekretene.

    Stadige kursendringer

    Også Trump prioriterte endringer i miljøpolitikken helt i starten av sin tid som president.

    I løpet av sin første uke i Det hvite hus lovet Trump blant annet å fjerne utslippsregler for kjøretøyer. Han sendte ut en presidentordre for å få gjenopptatt byggingen av Keystone XL – som før dette var blitt stanset av Barack Obama.

    Etter noen måneder kom erklæringen om at USA skulle ut av Parisavtalen. Men avtalen var formulert slik at beslutningen ikke kunne tre i kraft før 4. november 2020 – dagen etter det neste amerikanske presidentvalget.

    Dermed trådte USA ut av avtalen samtidig som stemmene ble talt i USA og det gradvis ble klart at Biden trolig lå an til seier.

    Og Biden hadde i valgkampen lovet en ny miljøpolitisk helomvending. Han hadde forsikret at han ville sørge for at USA igjen sluttet seg til Parisavtalen.

    FNs generalsekretær gleder seg over at Biden tar USA inn i Parisavtalen igjen og ber ham samtidig innføre en ambisiøs plan for å bekjempe global oppvarming.

    Historiske klimaløfter

    Miljøaktivister gledet seg over at Biden i valgkampen turte å være så tydelig om sine klimaambisjoner.

    I tillegg til støtten til Parisavtalen lovet han å bruke 2.000 milliarder dollar på grønne investeringer for å få økonomien i gang igjen etter koronakrisen. Han tok til orde for fullstendig å fjerne CO2-utslipp fra USAs kraftproduksjon innen 2035.

    Ingen tidligere amerikansk president har noensinne presentert en like ambisiøs klimaplan, ifølge avisa Washington Post. Biden har også varslet styrket subsidiering av fornybar energi og en målsetting om såkalt netto nullutslipp innen 2050.

    I den siste TV-debatten mellom Biden og Trump var Biden åpen om at han gradvis ønsker å dreie økonomien bort fra olje. Trump ba seerne merke seg dette, og republikanske strateger mente Biden hadde gjort en gedigen tabbe som ville koste ham stemmer i delstater med stor oljevirksomhet.

    Likevel vant Biden valget, selv om det ble jevnere enn mange spådde på forhånd.

    Store utfordringer

    Mange klimaforskere trakk trolig et lettelsens sukk da valgresultatet var klart. Den kjente forskeren Michael Mann sa i forkant av valget at amerikanerne holdt planetens framtid i sine hender.

    Men når Biden nå har flyttet inn i Det hvite hus, begynner jobben med å sette alle de grønne løftene ut i livet.

    At Demokratene nylig sikret seg et knapt flertall i Senatet, gjør jobben noe lettere. Men fortsatt står Biden overfor store utfordringer.

    Mange lovvedtak krever 60 prosents flertall i Senatet – og for å oppnå det må han samarbeide med Republikanerne. De pleier å avvise omtrent alle miljøtiltak som legger begrensninger på næringslivet.

    Litt drahjelp fikk Biden av en kjennelse i en amerikansk ankedomstol dagen før han ble innsatt som president. Domstolen slo fast at Trump-regjeringen handlet i strid med loven da den innførte mindre strenge regler for CO2-utslipp fra kraftverk.

  • av NTB
    DEL
    Protestene uteble da Biden ble tatt i ed
    Frykten for massive demonstrasjoner i forbindelse med innsettelsen av Joe Biden som president, viste seg å være ubegrunnet. Denne enslige Donald Trump-tilhengeren tok oppstilling utenfor kongressbygningen i Salt Lake City onsdag. Foto: AP / NTB
    Frykten for massive demonstrasjoner i forbindelse med innsettelsen av Joe Biden som president, viste seg å være ubegrunnet. Denne enslige Donald Trump-tilhengeren tok oppstilling utenfor kongressbygningen i Salt Lake City onsdag. Foto: AP / NTB
    En og annen tilhenger av avtroppende president Donald Trump, som denne væpnede mannen utenfor kongressbygningen i Salt Lake City, protesterte onsdag mot innsettelsen av demokraten Joe Biden som president. Foto: AP / NTB
    En og annen tilhenger av avtroppende president Donald Trump, som denne væpnede mannen utenfor kongressbygningen i Salt Lake City, protesterte onsdag mot innsettelsen av demokraten Joe Biden som president. Foto: AP / NTB
    En enslig Trump-tilhenger gikk onsdag gatelangs i Washington med en plakat som hevdet at Joe Biden og Demokratene «stjal» valget 3. november. Foto: AP / NTB
    En enslig Trump-tilhenger gikk onsdag gatelangs i Washington med en plakat som hevdet at Joe Biden og Demokratene «stjal» valget 3. november. Foto: AP / NTB

    Til tross for trusler og dystre spådommer om store protester, er det ikke meldt om uro i forbindelse med at Joe Biden ble tatt i ed som president.

    Med fanatiske Donald Trump-tilhengeres storming av kongressbygningen friskt i minne, var sikkerhetstiltakene i forbindelse med onsdagens presidentinnsettelse svært strenge.

    Sikkerhetsstyrker hadde slått en jernring rundt hovedstaden, og også i andre amerikanske byer var tiltakene mange og strenge.

    De store protestene uteble imidlertid, og foreløpig er det ikke meldt om større uro av noe slag.

    Overvåket

    Etter stormingen av Kongressen er overvåkingen av de høyreekstreme militsgruppene og andre potensielt voldelige miljøer trappet kraftig opp, og ifølge politiet ble det foretatt en og annen arrestasjon onsdag.

    I enkelte miljøer, ikke minst innen den såkalte QAnon-bevegelsen, er skuffelsen stor over at Trump ikke fikk en ny periode og at han heller ikke rullet opp en satanistisk pedofiliring blant Demokratene og kastet partiets ledere i fengsel, slik konspirasjonsteorien ville ha det til at han kom til å gjøre.

    FBI har fulgt nøye med på QAnon-tilhengerne og andre fanatiske grupper de siste ukene, og hadde derfor trolig god oversikt over hva som eventuelt kunne ventes av protester på innsettelsesdagen.

    Oppildnet ikke

    Trump selv gjorde heller ikke noe forsøk på å oppildne sine tilhengere i den korte talen han holdt da han forlot Det hvite hus.

    – Vi vil komme tilbake i en eller annen form, forsikret han.

    At Trump samtidig ønsket Biden lykke til, var trolig tungt å svelge for de mest fanatiske av hans tilhengere.

    Tolv medlemmer av Nasjonalgarden ble tatt ut av tjeneste dagen før innsettelsen, etter å ha gitt uttrykk for ekstreme holdninger på nett og blitt koblet til høyreekstreme grupper.

Publisert:
  1. USA-valget
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Amerikansk politikk
  5. Joe Biden