Siste nytt om krigen i Ukraina

Festet innlegg
Novaja Gazeta: FSB hevder at over 260.000 menn har forlatt Russland siden mobiliseringsordre
i dag kl 22:29av NTB
DEL

Russisk etterretning anslår at 261.000 menn har forlatt Russland siden Vladimir Putin beordret delvis mobilisering, ifølge Novaja Gazetas kilde, som tviler på at anslaget stemmer.

Novaja Gazetas europeiske nettutgave siterer søndag en kilde i presidentens administrasjon på anslaget som skal stamme fra etterretningstjenesten FSB. Kilden tviler imidlertid på at anslaget stemmer og viser til at FSBs grensetjeneste «ikke arbeider så raskt».

Likevel mener kilden at «sikkerhetsstyrkene og forsvarsdepartementet vil klare å overtale president Putin til å stenge Russlands grenser før det er for sent». Tidligere søndag siterte andre russiske medier anonyme kilder som sa at russiske myndigheter ville stenge grensene for menn i tjenestedyktig alder i løpet av kommende uke.

Mobiliseringen som ble beordret sist onsdag, omfatter ifølge russiske myndigheter 300.000 reservister. Det er siden meldt om økt trafikk over Russlands grenser til land som Finland, Georgia og Kasakhstan.

Novaja Gazeta fikk inndratt sin lisens til å publisere på nett etter en kjennelse i russisk høyesterett 15. september. Fra før har avisa mistet trykkelisensen.

Novaja Gazeta har hatt en kritisk dekning av Russlands invasjon av Ukraina.

Siste innlegg
  • av NTB
    DEL
    Ukraina angriper de russisk-okkuperte områdene hvor det holdes folkeavstemninger
    Lørdag møtte flere opp på en stemmestasjon i Mariupol i Sør-Ukraina for å stemme over om området skal bli en del av Russland. Folkeavstemningene har blitt fordømt internasjonalt. Foto: AP / NTB
    Bildet viser ukrainske soldater 19. september, som har heist det ukrainske flagget på en ødelagt russisk stridsvogn. Arkivfoto: Leo Correa / AP / NTB
    Putin (i midten) her med viseforsvarsminister Dimitrij Bulgakov (høyre) som fikk sparken i helgen. Forsvarsminister Sergej Sjojgu står til venstre for Putin. Bak står Bajkal-guvernør Konstantin Ilkovskij. Arkivfoto: Alexei Nikolsky / Sputnik / Kreml / AP / NTB
    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj får støtte internasjonalt når prorussiske myndigheter holder folkeavstemninger om bli en del av Russland i de østlige og sørlige delene av Ukraina. Foto: Ukrainian Presidential Press Office via AP / NTB

    Områdene i Sør- og Øst-Ukraina hvor prorussiske myndigheter holder folkeavstemninger, blir angrepet av det ukrainske forsvaret.

    Samtidig som avstemningene pågår, har to personer blitt drept i et missilangrep på et hotell i nærheten av Kherson, hevder de prorussiske myndighetene i regionen.

    I tillegg melder det russiske nyhetsbyrået Tass at et valglokale i byen Enerhodar i Zaporizjzja-regionen måtte flyttes på grunn av massiv beskytning fra ukrainske soldater.

    Folkeavstemningene, som er blitt fordømt internasjonalt, er inne i sin tredje dag. Etter planen skal de vare fram til tirsdag, og det stemmes over om områdene skal bli en del av den russiske føderasjon.

    De finner sted i de østlige regionene Luhansk og Donetsk, men også i Zaporizjzja og Kherson, som ligger sør i Ukraina.

    Internasjonalt fordømt

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj anerkjenner ikke folkeavstemningene. Avstemningene holdes uten tillatelse fra ukrainske myndigheter, strider mot krigslov og skjer ikke i henhold til demokratiske prinsipper.

    G7-landene har blant annet beskrevet avstemningene som illegitime og understreker at de ikke har en juridisk effekt.

    Folkeavstemningene finner sted få dager etter at Russlands president Vladimir Putin varslet at han ville mobilisere ytterligere 300.000 russiske soldater som skal delta i krigen i Ukraina.

    Vesten med nye sanksjoner

    Som svar på den mulige annekteringen av områdene øst og sør i Ukraina, forbereder nå Vesten en ny sanksjonspakke mot Russland.

    Også Serbia, som har nære bånd til russiske myndigheter, har sluttet seg til de vestlige sanksjonspakkene.

    – Anerkjennelse av disse avstemningene vil krenke våre nasjonale og internasjonale interesser, samt Serbias territorielle integritet, sa utenriksminister Nikola Selakonvic på en pressekonferanse denne uken.

  • av NTB
    DEL
    EU jobber med plan for russere som flykter fra verneplikt
    Finske grensevakter gjennomsøker russiske kjøretøy på grensen mellom Finland og Russland. Bildet er tatt i Virolahti i Finland søndag 25. september. Foto: Jussi Nukari / Lehtikuva via AP / NTB

    Mandag møtes EU for å lage en felles plan for håndteringen av russiske militærnektere, samtidig som stadig flere menn flykter som følge av mobiliseringen.

    Bakteppet er at den russiske presidenten onsdag ga ordre om at 300.000 personer i reservestyrkene skal mobiliseres til krigen i Ukraina.

    Mandag skal de 27 medlemslandenes EU-ambassadører orienteres av eksperter om situasjonen. Alle landenes perspektiver og bekymringer tas i betraktning.

    Så langt har EU-landene vært langt unna en felles linje i synet på russerne som ikke vil delta i krigen.

    Polen har blant annet sagt at de kun vil gi russiske statsborgere beskyttelse dersom de kan bevise at de utsettes for tortur eller forfølgelse av politiske årsaker i Russland.

    Tyske myndigheter har sagt at de mener det er et godt tegn at russiske menn vil unngå militærtjeneste i Ukraina, og at de vil finne en fornuftig løsning sammen med de andre EU-medlemslandene.

  • av NTB
    DEL
    Meduza: Russland vil stenge grensen for alle menn i tjenestedyktig alder
    Russiske rekrutter i Volgograd lørdag. Foto: AP / NTB

    Russiske myndigheter vil om få dager stenge grensen for alle menn i tjenestedyktig alder, melder nettavisen Meduza, som siterer ikke navngitte kilder.

    Meduza siterer to anonyme kilder som skal være tett knyttet til russiske myndigheter. Den ene sier at grensene trolig stenges onsdag 28. september, mens den andre oppgir at det vil skje etter de såkalte folkeavstemningene i fire russisk-okkuperte regioner i Ukraina. Avstemningene varer fram til tirsdag og kommer etter alt å dømme til å føre til at Russland annekterer områdene.

    Opplysningene om at grensene kommer til å bli stengt om få dager, er ikke bekreftet av russiske myndigheter.

    – Må søke om tillatelse

    Ifølge Meduzas kilder må menn i tjenestedyktig alder som ønsker å forlate landet, søke om særskilt tillatelse for å kunne reise til utlandet.

    Etter at president Vladimir Putin kunngjorde en delvis mobilisering onsdag, har trafikken ut av Russland økt. Menn som frykter å bli innkalt til militæret og sendt i krigen i Ukraina, forsøker nå å unnslippe før innkallingen kommer.

    Hvis de nekter å dra, risikerer de opptil ti års fengsel ettersom straffene for dette ble skjerpet for få dager siden.

    Mobiliseringen omfatter ifølge russiske myndigheter 300.000 reservister.

    Uklare kriterier

    Flere tusen menn skal allerede ha mottatt innkalling etter at Putin holdt talen, men kriteriene for å bli innkalt er uklare. Det ser også ut til at flere blir innkalt i avsidesliggende områder enn i de store byene.

    Det er siden onsdag meldt om økt trafikk over grensen til Finland, en av få veier inn til EU for dem som har Schengen-visum. Det er også økt trafikk til visumfrie land som Georgia og Kasakhstan.

    Ved grensen til Georgia har det dannet seg lange køer, og enkelte tar i bruk sykler og mopeder for å komme seg raskest mulig ut av Russland.

    Det er også meldt at enveisbilletter til land som Tyrkia og Serbia, som heller ikke krever visum av russiske statsborgere, enten er utsolgt eller selges til skyhøye priser.

  • av NTB
    DEL
    Lavrov hevder at Russland ikke hadde noe valg
    Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gjentok flere påstander knyttet til bakgrunnen for invasjonen av Ukraina da han talte i FNs hovedforsamling lørdag. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB

    Utenriksminister Sergej Lavrov forsvarer fra FNs talerstol Russlands krig i Ukraina og hevder at Moskva ikke hadde noe annet valg enn å gripe inn militært.

    Da Lavrov talte i hovedforsamlingen lørdag, var hans sentrale påstand som følger: Det er USA og dets allierte – ikke Russland, slik de hevder – som på aggressivt vis undergraver det internasjonale systemet FN representerer.

    Dag etter dag er Russland blitt møtt med kraftig fordømmelse på den årlige høynivåuka i FN som følge av invasjonen av Ukraina. Da det var Lavrovs tur, forsøkte han å rette oppmerksomheten mot USA. Han listet opp eksempler fra historien på at amerikanerne ikke godtar en verden der også andre land fremmer sine nasjonale interesser.

    – USA forsøker å forvandle hele verden til sin egen bakgård, sa Lavrov.

    Han anklaget videre vestlige land for å lide av russofobi uten sidestykke og for å ville ødelegge Russland.

    Han gjentok flere av de russiske påstandene om hvorfor Russland anerkjente de to regionene i Donbas som uavhengige og sendte soldater inn i nabolandet.

    – Vestlige lands manglende evne til å forhandle og Kyiv-regimets fortsatte krig mot sitt eget folk, gjorde at vi ikke hadde noe valg, hevdet Lavrov.

    Lavrov holdt en lengre pressekonferanse etter talen. Der gjorde han blant annet narr av det han omtalte som «hysteri» i de vestlige fordømmelsene av de såkalte folkeavstemningene i russisk-okkuperte deler av Ukraina.

    Den russiske utenriksministeren hevdet videre at EU er i ferd med å bli en «autoritær, grell, diktatorisk enhet».

  • av NTB
    DEL
    Nye demonstrasjoner mot Putins mobiliseringsordre
    En demonstrant pågripes i Moskva lørdag. Individuelle protester er tillatt i Russland, men også de som prøvde seg på dette, ble lørdag pågrepet. Foto: AP / NTB
    Pågrepne demonstranter blir ført inn i en politibuss under en protest mot delvis mobilisering til Ukraina-krigen i Moskva lørdag. Foto: AP / NTB
    Over 300 demonstranter ble pågrepet i hovedstaden Moskva lørdag, ifølge OVD-info. Foto. AP / NTB
    En russisk rekrutt og kjæresten hans står utenfor et vervekontor i Volgograd lørdag. Foto: AP / NTB
    En russisk rekrutt og kona hans utenfor et militært vervekontor i Volgograd. Foto: AP / NTB
    En prest velsigner en gruppe rekrutter ved et vervekontor i Volgograd lørdag. Foto: AP / NTB
    Opprørspoliti blokkerer en gate under demonstrasjoner i Moskva onsdag, da over 1.300 demonstranter ble pågrepet rundt om i Russland. Lørdag var det nye protester mot Vladimir Putins ordre om mobilisering. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB
    Slektninger og venner deltok lørdag i begravelsen til Volodumur Linskyj som ble drept i kamp mot russiske soldater i Kramatorsk i Ukraina. Foto: Andriy Andriyenko / NTB / AP

    Russland skjerper straffen for soldater som overgir seg frivillig, og for dem som nekter å krige. Viseforsvarsministeren får sparken, og protestene fortsetter.

    – Vi er ikke kanonføde! ropte en ung kvinne som hadde klatret opp på en benk før politiet førte henne bort da de stanset en demonstrasjon i Moskva lørdag.

    De skjerpede lovene for desertører og andre trer i kraft få dager etter at president Vladimir Putin ga ordre om delvis mobilisering av reservister til krigen i Ukraina.

    Formålet med den russiske mobiliseringen er å styrke den russiske hæren som fører en invasjonskrig i nabolandet Ukraina.

    Putin håper å mobilisere 300.000 reservister, og onsdagens ordre utløste demonstrasjoner en rekke steder i Russland. Mange har også valgt å forlate landet de siste dagene.

    Erfaring fra Mariupol

    General og viseforsvarsminister Dmitrij Bulgakov har hatt ansvaret for den russiske hærens logistikk siden invasjonen 24. februar. Han byttes nå ut.

    Ukrainas nylige gjenerobringer har blottlagt svakheter i den russiske krigføringen, og enkelte analytikere mener spesielt logistikken er et svakt punkt.

    Bulgakov erstattes med generaloberst Mikhail Mizintsev, opplyste forsvarsdepartementet i Moskva. Mizintsev hadde ansvaret for Russlands voldsomme beleiring av havnebyen Mariupol.

    2.300 biler ved grenseovergang

    Russlands delvise mobilisering blir trolig Mizintsevs første store utfordring som logistikksjef. Hundretusenvis av reservister skal mobiliseres, og de trenger utstyr og trening før de sendes til fronten.

    De fleste russiske menn i alderen 18 til 65 år regnes automatisk som reservister.

    Men mange menn i stridsdyktig alder vil ikke krige i nabolandet. Det har vært fulle fly ut av Russland, og mange har strømmet over grensene til nabolandet. Ved grensa til Georgia ventet 2.300 privatbiler lørdag kveld på å få krysse en av grenseovergangene fra Russland, ifølge regionale russiske myndigheter.

    Demonstrasjoner

    Samme dag ble over 700 personer pågrepet i forbindelse med fredelige demonstrasjoner mot Putins mobiliseringsordre, ifølge det uavhengige nettstedet OVD-Info. Blant dem var over 300 i Moskva og nesten 150 i St. Petersburg.

    Protesten i Moskva var varslet på forhånd, og et stort politioppbud møtte opp og plukket opp dem som ble regnet som mistenkelige.

    Da politiet pågrep en mann i en park like ved Den røde plass, ropte folk «skam!».

    I Novosibirsk øst i Sibir ble over 70 personer pågrepet etter at de sang en harmløs fredsvise fra sovjettiden.

    – Putin til skyttergravene! ropte en liten gruppe demonstranter i St. Petersburg som rakk en kort protestmarsj i byens hovedgate før de ble pågrepet.

    Plyndring og ordrenekt

    Samtidig arrangerer russisk-kontrollerte regioner øst og sør i Ukraina folkeavstemninger på andre dagen. Innbyggerne i okkuperte områder får spørsmål om de vil bli innlemmet i Russland. Dersom Russland innlemmer de fire ukrainske regionene, kan Moskva komme til å regne ukrainske forsvarshandlinger der, som angrep på eget territorium.

    Lovene som Putin undertegnet i helga, ble godkjent av den russiske nasjonalforsamlingen tidligere denne uka. Det betyr at soldater som deserterer, overgir seg «uten godkjennelse», nekter å kjempe eller trosser ordre, kan bli dømt til opptil ti år i fengsel. Plyndring vil kunne medføre fengselsstraffer på opptil 15 år.

    Utlendinger som tilbringer minst ett år i den russiske hæren, vil bli kvalifisert til å søke om statsborgerskap. De slipper dermed kravet om en botid på fem år.

    Formålet med denne lovendringen er tilsynelatende å lokke arbeidsinnvandrere fra Sentral-Asia inn i den russiske hæren. Mange av dem står i harde, dårlig betalte jobber i Russland.

    Tirsdag sa Moskvas ordfører at et militært rekrutteringskontor skal åpnes i migrantsenteret Sakharovo, som mange migranter er innom.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina: 447 lik gravd opp i Izium – 30 av dem viser tegn til tortur
    447 lik er gravd opp i byen Izium i Kharkiv-regionen øst i Ukraina. 30 av likene bærer preg av tortur, ifølge Kharkiv-guvernør Oleh Synjehubov. Foto: Jevhen Maloletka / AP / NTB

    447 lik er gravd opp i byen Izium i Kharkiv-regionen øst i Ukraina, hvorav 30 av likene viser tegn til tortur, hevder ukrainske myndigheter fredag.

    Ukrainas forsvarsdepartementet meldte om funnet via Twitter fredag. Opplysningene er foreløpig ikke bekreftet av uavhengige kilder.

    – I dag avsluttes utgravningen av lik fra massegraven i Izium. Totalt er 447 lik gravd opp. De fleste av dem har tegn på å ha lidd en voldelig død, og 30 har tegn på å ha vært utsatt for tortur. Det er lik med tau rundt halsen, med hendene bundet, med brukne lemmer og skuddsår, skriver Kharkiv-guvernør Oleh Synjehubov i et innlegg i sosiale medier.

    Ifølge myndighetene i Kharkiv ble likene gravd opp i perioden fra 16. til 23. september i år. De hevder at 425 av likene var sivile, hvorav fem var barn. Resten av likene tilhørte ukrainske soldater.

    Russland nekter for drap og tortur

    Ukraina gjenerobret Izium og andre byer i Øst-Ukriana denne måneden. Siden har det kommet sterke beskyldninger om russiske grusomheter som følge av avdekkingen av hundrevis av graver.

    – Flere menn har fått kjønnsorganene kuttet av. Alt dette er bevis på den forferdelige torturen som inntrengerne har utsatt innbyggerne i Izium for, fortsatte Synjehubov.

    Russland har på sin side benektet at russiske styrker er ansvarlige for massedrap og tortur i Øst-Ukraina. De mener Ukraina har iscenesatt gravene.

    FN fant bevis på tortur

    FN-kommisjonen som etterforsker mulige krigsforbrytelser i Ukraina, konkluderte tidligere fredag med at det er begått slike forbrytelser etter tidligere funn av lik. De henviste blant annet til russiske angrep mot sivile områder, mange henrettelser, tortur og seksuell vold.

    – Basert på bevisene kommisjonen har samlet, har den konkludert med at det er begått krigsforbrytelser i Ukraina, sa lederen av kommisjonen, den norske juristen Erik Møse, til FNs menneskerettsråd.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina hevder å ha gjenerobret landsby hvor det holdes folkeavstemning

    Ukraina har gjenerobret en landsby i den østlige Donetsk-regionen, samtidig som det pågår folkeavstemninger, hevder en tjenestemann i den ukrainske hæren.

    – Den ukrainske hæren har tatt tilbake landsbyen Yatskivka i Donetsk-regionen og området rundt, sa den høytstående tjenestemannen fredag.

    Han la til at ukrainske styrker også har gjenvunnet kontrollen over områder sør for byen Bakhmut, hvor det også gjennomføres folkeavstemninger.

    Bakhmut ligger om lag 80 kilometer nord for regionhovedstaden Donetsk.

  • av NTB
    DEL
    Russland vil raskt annektere okkuperte områder etter folkeavstemningene
    Kreml-talsmann Dmitrij Peskov uttalte fredag at Russland raskt vil annektere de okkuperte områdene i Ukraina etter folkeavstemningene. Foto: Pontus Höök / NTB

    Den russiske ledelsen forventer et ja for tiltredelse til Russland og vil raskt annektere de okkuperte områdene i Ukraina etter folkeavstemningene.

    Det opplyser Kreml-talsmann Dmitrij Peskov fredag, ifølge russiske nyhetsbyråer.

    – Prosessen for å inkludere områdene vil være rask, sa han.

    Samtidig understreket han at forsøk fra Ukraina på å ta tilbake områdene vil bli tolket som et angrep på Russland. Tidligere denne uken lovte president Vladimir Putin å ta i bruk alle midler for å forsvare områdene, inkludert atomvåpen.

    Peskov at også at det foreløpig ikke er grunnlag for forhandlinger mellom Ukraina og Russland.

    Folkeavstemningene, som ikke er anerkjent av Vesten eller Ukraina, startet fredag ​​morgen i de russiskkontrollerte delene av Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson-regionene. Innbyggerne har frist til tirsdag på å avgjøre om de er for eller imot å bli en del av Russland.

    Stemmene i folkeavstemningene ansees ikke som gyldige ettersom de holdes uten Ukrainas samtykke, og at de ikke oppfyller demokratiske krav. Internasjonale uavhengige observatører har heller ikke lov til å overvåke folkeavstemningene fritt.

  • av NTB
    DEL
    Uriks-spesial: FN bekrefter at det er begått krigsforbrytelser i Ukraina
    Dyner og soveposer i en kjeller som ifølge ukrainske myndigheter er brukt som torturcelle. Den ble funnet i den gjenerobrede landsbyen Kozacha Lopan sist lørdag. Foto: Leo Correa / AP / NTB
    FN-kommisjonen som etterforsker mulige krigsforbrytelser i Ukraina, konkluderer med at det er begått slike forbrytelser. Her fra fronten ved Kharkiv. Foto: Kostiantyn Liberov / AP / NTB
    Et ødelagt boligbygg i Izium i Ukraina. Voldsomme bombeangrep i ulike byer i Ukraina har ifølge FN tvunget mange på flukt. Foto: Leo Correa / AP / NTB
    FN etterforsker mulige henrettelser i 16 ulike byer i Ukraina. Her fra en uidentifisert grav i Izium i Ukraina. Foto: Jevhen Maloletka / AP / NTB
    FN har funnet flere bevis på seksuell vold mot barn i krigen i Ukraina. De yngste ofrene er kun fire år gamle. Foto: Leo Correa / AP / NTB
    En eldre kvinne rydder opp knust glass i leiligheten sin etter et bombeangrep i Kharkiv 21. september. Foto: Leo Correa / AP / NTB
    Ukraina-krigen har pågått siden Russlands invasjon av landet 24. februar. Foto: Leo Correa / AP / NTB
    FN har konkludert med at det er begått flere krigsforbrytelser i Ukraina, blant annet henrettelser, tilfeller av tortur og seksuell vold. Foto: Jevhen Maloletka / AP / NTB

    FN-kommisjonen som etterforsker mulige krigsforbrytelser i Ukraina, konkluderer med at det er begått slike forbrytelser.

    De henviser blant annet til russiske angrep mot sivile områder, mange henrettelser, tortur og seksuell vold.

    – Basert på bevisene kommisjonen har samlet, har den konkludert med at det er begått krigsforbrytelser i Ukraina, sier lederen av kommisjonen, den norske juristen Erik Møse, til FNs menneskerettsråd fredag.

    Undersøkelseskommisjonen ble oppnevnt av FNs menneskerettsråd i mars og består av tre uavhengige eksperter. De har undersøkt hendelser i områdene Kyiv, Tsjernihiv, Kharkiv og Sumy-regionene og varsler at de vil utvide etterforskningen framover.

    Grufulle henrettelser

    I uttalelsen sa Møse at en rekke angrep gruppen har undersøkt, «ble utført uten å skille mellom sivile og militære», deriblant angrep med klasebomber i befolkede områder. Der har blant annet boliger, skoler og sykehus blitt rammet.

    En eldre kvinne som ble tvunget på flukt etter voldsomme bombeangrep i Kharkiv-regionen, sa til kommisjonen at angrepene har fått henne til å føle at hun ikke har noe å leve for lenger.

    – Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer. Jeg har ingenting igjen i sjelen min, sa hun.

    Møse forteller videre at gruppen har sett bevis på et stort antall henrettelser begått i områdene de besøkte. Ifølge kommisjonen etterforskes slike henrettelser i 16 ulike byer i Ukraina.

    Det er blant annet funnet synlige tegn på at mennesker har fått hendene «bundet bak ryggen, blitt skutt i hodet eller fått skåret over halsen».

    Torturerte fanger

    Det er også funnet bevis på bruk av tortur. Enkelte ofre ble fraktet til Russland og holdt der mot sin vilje i flere uker.

    – Vitner beskriver juling, elektrosjokk og tvungen nakenhet, samt annen krenkende behandling ved slike interneringssentre, sa Møse.

    Noen av ukrainerne som ble sendt til Russland, har forsvunnet uten at noen vet hva som skjedde med dem.

    Møse bekrefter også at kommisjonen har etterforsket to tilfeller der ukrainske styrker skal ha mishandlet russiske soldater.

    Seksuell vold og overgrep mot barn

    I enkelte tilfeller har de også funnet bevis for seksuell og kjønnsbasert vold på ofre så unge som fire år, og så gamle som 82 år.

    FNs spesialrepresentant mot seksuelle volder i konflikt, Pramilla Patten, sa etter et besøk i Ukraina i juni at stadig flere ukrainere sier de har blitt utsatt for seksuell vold i krigen.

    De fleste av dem var jenter og kvinner, men det er også meldt om overgrep mot gutter og menn.

    Det har blant annet kommet flere henvendelser til hjelpetelefoner fra mennesker som har blitt utsatt for gruppevoldtekt. I tillegg har noen blitt tvunget til å se på mens deres partner eller barn blir utsatt for seksuelle overgrep, ifølge FN.

    Kommisjonen har dokumentert et bredt Spekter av forbrytelser mot barn, blant dem barn som har blitt «voldtatt, torturert og ulovlig innesperret».

    – Barn har også blitt drept og såret i vilkårlige bombeangrep, heter det i uttalelsen fra FN.

    Russland nekter

    Undersøkelseskommisjonen opplyser at den har besøkt 27 byer og tettsteder, samt graver og internerings- og tortursenter i ulike områder i Ukraina. Der har over 150 ofre og vitner blitt intervjuet, samt ulike aktivistgrupper og myndighetspersoner.

    Svært mange ukrainere har blitt tvunget til å flykte fra landet som følge av krigen, som begynte da Russland invaderte landet 24. februar i år.

    Russland har flere ganger nektet for at de begår krigsforbrytelser i Ukraina. De har foreløpig ikke kommentert FNs etterforskning.

  • av NTB
    DEL
    Folkeavstemning i gang i russisk-kontrollerte områder i Ukraina
    Et militærkjøretøy kjører under et skilt med «sammen med Russland for alltid, september 27» i forkant av folkeavstemningen i russisk-kontrollerte Luhansk. Foto: AP / NTB

    De såkalte folkeavstemningene i fire russisk-kontrollerte områder i Ukraina har begynt til tross for internasjonal fordømmelse.

    Valglokalene åpnet klokken 7 fredag morgen norsk tid, ifølge flere statlige russiske nyhetsbyråer.

    Russiskstøttede separatister i Donetsk og Luhansk, samt okkuperte områder i Kherson og Zaporizjzja, varslet denne uka at de vil holde folkeavstemninger om å slutte seg til Russland. Avstemningen skal vare fram til 27. september.

    Folkeavstemningene blir sett på som en selvfølge til fordel for annektering, og Ukraina og deres allierte har allerede sagt de ikke vil anerkjenne resultatene, melder The Guardian.

    Brudd på folkeretten

    – Vi kan ikke og vi vil ikke la president Putin slippe unna med dette, sa USAs utenriksminister Antony Blinken da han talte for FNs sikkerhetsråd torsdag.

    Separatistenes planer om folkeavstemninger følger malen fra folkeavstemningen i 2014 da Russland annekterte Krim-halvøya i det sørlige Ukraina, noe verken Ukraina eller Vesten har anerkjent.

    Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har fordømt avstemningene i russisk-kontrollerte områder i Ukraina denne uka, og kalt det et brudd på folkeretten.

    Opptrapping av krigen

    Folkeavstemningene kommer etter en periode med kraftig ukrainsk framgang på slagmarken, der store områder nordøst i landet er blitt gjenerobret fra den russiske invasjonshæren. Ukrainske styrker har også rykket fram i Kherson-området og satt russiske styrker under hardt press der.

    Kort tid før den storstilte russiske invasjonen av Ukraina 24. februar, anerkjente Russlands president Vladimir Putin de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk, som utgjør Donbas-regionen øst i landet, som «uavhengige».

    Nato har omtalt folkeavstemningen og Russlands delvise mobilisering av reservestyrker som en ytterligere opptrapping av krigen.

    En kvinne vaier en ukrainsk flagg. Illustrasjonsfoto: Francisco Seco / AP / NTB
    En brennende bil i Donetsk etter et bombeangrep 17. september. Flere land har omtalt de såkalte folkeavstemningene i regionen og Russlands mobilisering av reservister til Ukraina som en opptrapping av krigen. Foto: Alexei Alexandrov / AP / NTB
  • av NTB
    DEL
    Nato fordømmer Russlands planer om folkeavstemninger
    Nato oppfordrer alle land til å avvise resultatene fra Russlands planlagte folkeavstemning. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB

    Nato fordømmer Russland planer om folkeavstemninger i Ukraina på det sterkeste. Alliansen omtaler det som en ytterligere opptrapping av krigen.

    Russiskstøttede separatister i Donetsk og Luhansk, samt okkuperte områder i Kherson og Zaporizjzja, varslet denne uka at de vil holde folkeavstemninger om å slutte seg til Russland fra 23. til 27. september.

    – Disse landområdene tilhører Ukraina. Vi oppfordrer alle stater til å avvise Russlands åpenbare forsøk på territoriell erobring, heter det i en pressemelding fra Nato.

    Alliansen omtaler folkeavstemningen og en delvis mobilisering av reservestyrkene som en ytterligere opptrapping av krigen.

  • av NTB
    DEL
    Blinken maner til prinsippfasthet i FN
    Antony Blinken sa at Russlands krigføring river verdensordenen i stykker. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB

    Putin oppløser den internasjonale ordenen, sa USAs utenriksminister Antony Blinken i FN i torsdagens møte i FNs sikkerhetsråd.

    – Vi kan ikke og vil ikke la president Putin slippe unna med dette. Verdensordenen som vi har bygget opp i denne salen, river Russland nå i stykker foran øynene våre, sa han.

    At Putin mobiliserer reservestyrker, er å helle bensin på bålet, framholdt han. Onsdag kunngjorde Vladimir Putin en delvis mobilisering av reservestyrkene som omfatter 300.000 reservister.

    – Ingen land kan tegne opp nye landegrenser med makt. Hvis vi mislykkes med å forsvare dette prinsippet nå som Kreml åpenbart krenker det, sender vi signaler til aggressive stater at de også kan ignorere det.

  • av NTB
    DEL
    Russland hevder 10.000 meldte seg frivillig etter mobilisering
    Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu sier Russland kan mobilisere 300.000 soldater. Foto: Russlands forsvarsdepartement / AP / NTB

    Det russiske militæret hevdet torsdag at 10.000 hadde meldt seg frivillig til å slåss i Ukraina kun et døgn etter kunngjøringen av en delvis mobilisering.

    Ifølge Vladimir Tsimljanskij fra det russiske forsvaret møtte om lag 10.000 personer opp hos militæret på egen hånd, uten å vente på oppkalling, i løpet av dagen etter at president Vladimir Putin varslet at reservister skulle mobiliseres onsdag morgen. Russiske myndigheter hevder de kan mobilisere om lag 300.000 soldater fra reservestyrkene.

    Imidlertid har ikke alle vært like ivrige. Den russiske regjeringens talsmann Dmitrij Peskov måtte torsdag ta sin 32 år gamle sønn i forsvar, etter at opposisjonsaktivister anklaget ham for å nekte å gå i krigen.

    Tilhengere av den fengslede Aleksej Navalnyj ringte etter sigende Nikolaj Peskov og utga seg for å være ververe fra militæret. De ga ham ordre om å møte opp ved nærmeste sesjonskontor. Peskov skal så ha nektet å ta imot ordren og sagt at han skal løse dette «på et høyere nivå.»

    Dmitrij Peskov uttalte torsdag at han er klar over samtalen, men at sønnens uttalelser ble tatt ut av sammenheng.

    Mer enn 1.300 personer ble også pågrepet onsdag under demonstrasjoner mot mobiliseringen, og fly fra Russland til nabolandene har blitt fylt opp i mange dager framover.

  • av NTB
    DEL
    Lavrov avviser vestlige påstander i Sikkerhetsrådet
    Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i FNs sikkerhetsråd. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB

    Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gikk som ventet til motangrep under torsdagens møte i FNs sikkerhetsråd om krigen i Ukraina.

    – USA og deres allierte dekker med støtte fra internasjonale menneskerettighetsbyråer over forbrytelsene til Kyiv-regimet, sa Lavrov.

    Samtidig refset han verden for å forsyne Ukraina med våpen, og for å trene opp landets soldater.

    – Dette er et kynisk forsøk fra flere land på å dra ut kampene så lenge som mulig i håp om å svekke Russland, selv om det fører med seg store ødeleggelser og rammer sivile.

    – Denne politikken betyr en direkte involvering av Vesten, og gjør dem til en part i konflikten, tilføyde Lavrov.

    Innlegget skjedde etter at Sikkerhetsrådet hadde hørt flere uttalelser om russiske menneskerettighetsbrudd i Ukraina. En rekke statsledere og FN-ambassadører, blant andre statsminister Jonas Gahr Støre, hadde også kommet med skarp kritikk av Russland for landets framtreden etter invasjonen.

    Lavrov var imidlertid ikke til stede under Støres tale. Han dukket opp først når det nærmet seg hans tur til å snakke, og lot viseutenriksminister Sergej Versjinin sitte på Russlands plass i mellomtiden.

  • av NTB
    DEL
    Støre langet ut mot Russland fra talerstolen i FN: – De startet krigen, nå må de stoppe den
    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tok et kraftig oppgjør med Russlands krigføring i Ukraina da han holdt et innlegg i FNs sikkerhetsråd torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

    Krigen i Ukraina er ikke bare en katastrofe for ukrainere og russere, men for hele verden, mener statsminister Jonas Gahr Støre, som ber Russland avslutte krigen umiddelbart.

    Torsdag deltok han på et møte i FNs sikkerhetsråd hvor temaet var krigen og straffrihet i Ukraina.

    – Russlands angrepskrig mot Ukraina utgjør et grovt brudd på folkeretten, inkludert FN-pakten. Den nylige eskaleringen av angrep på sivile mål er helt uakseptabelt, sa Støre fra talerstolen og trakk fram massegravene funnet i Butsja og Izium.

    Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var også til stedet. I forkant av møtet varslet Støre at det kom til å bli en tøff og direkte tone, og at Norge «kraftfullt» kom til å ta avstand fra det krigsbildet som Putin har trukket opp med blant annet å mobilisere inntil 300.000 reservister.

    – Rett og slett ikke sant

    – Som et europeisk land, natomedlem og nabo til Russland vil jeg understreke: Dette er rett og slett ikke sant. Det er ingen militær trussel mot Russland. Det er ingen legitim grunn til å underbygge en massiv mobilisering av russiske styrker. Denne eskaleringen vil kun føre til økt lidelse for ukrainere og russere, sa Støre, som sa at han tviler på at sistnevnte ville støttet en krig hadde de fått velge.

    – Russland valgte å starte denne krigen, nå må de stoppe den, fortsatte han.

    Tidligere denne uken truet president Vladimir Putin med å ta i bruk alle tilgjengelige midler, inkludert atomvåpen, skulle Russland bli utsatt for et angrep. USAs utenriksminister Antony Blinken ba i sitt innlegg medlemmene av sikkerhetsrådet gi klar beskjed om at en slik trussel ikke er akseptabelt.

    – Vi kan ikke la president Putin slippe unna med dette. Verdensordenen som vi har bygget opp i denne salen, river Russland nå i stykker foran øynene våre, sa han.

    – Den siste utviklingen er farlig

    FNs generalsekretær António Guterres uttalte at krigen i Ukraina hadde ført til en rekke «ubeskrivelig lidelser og ødeleggelser.

    – Rapportene fra FN viser en grusomhetens katalog – henrettelser uten rettergang, seksuell vold, tortur og annen inhuman og nedverdigende behandling av sivile og krigsfanger, sa han.

    – Den siste utviklingen er farlig og urovekkende. Tanken om atomkonflikt, som en gang var utenkelig, har igjen blitt gjenstand for debatt, tilføyde han.

    Samtidig tok han et kraftig oppgjør mot de planlagte folkeavstemningene i Ukraina.

    – Jeg er også dypt bekymret over planer om å organisere såkalte folkeavstemninger i områder av Ukraina som er kontrollert av Russland. Enhver annektering av en stats territorium av en annen stat gjennom trusler eller bruk av makt er et brudd på FN-pakten og internasjonal lov, understreket han.

  • av NTB
    DEL
    Russland avviser at mobiliseringen omfatter en million reservister

    Den uavhengige avisen Novaya Gazeta skriver at mobiliseringen av russiske reservestyrker kan omfatte en million mennesker. Russland sier det er løgn.

    Ifølge Novaya Gazeta kommer informasjonen fra en dekret som Putin har undertegnet. Dokumentet gir det russiske forsvarsdepartementet mulighet til å mobilisere inntil en million menn. Informasjonen er hemmelig, ifølge avisen.

    Kremls talsperson Dmitrij Peskov avviser påstandene.

    Landets myndigheter har sagt at den delvise mobiliseringen omfatter 300.000 personer fra reservestyrkene som enten har kamperfaring eller annen relevant erfaring fra militæret.

  • av NTB
    DEL
    IAEA: Lek med ilden ved atomkraftverk i Ukraina

    Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) advarer om at det lekes med ilden ved Zaporizjzja-atomkraftverket i Ukraina. IAEA ber om sikkerhetstiltak.

    Ukrainas atomenergimyndighet Energoatom uttalte onsdag at en elektrisitetslinje ved atomkraftverket var blitt påført skader i et russisk angrep. Angrepet førte ifølge Energoatom til at nødgeneratorene ble aktivert i en kortvarig periode.

    Men strålingsnivået var normalt, ifølge det ukrainske byrået.

    IAEAs leder Rafael Grossi advarer nå på nytt om farene som angrep ved atomkraftverket medfører. Han sier at det «lekes med ilden» der.

    – Situasjonen blir fortsatt forverret. Vi kan ikke sitte og vente på at noe skal gå galt, sier Grossi.

    Han opplyser at han har lagt fram forslag om tiltak for å beskytte anlegget, etter å ha møtt Frankrikes president Emmanuel Macron, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba i New York onsdag.

    Men Grossi sier det er mangel på fremgang når det gjelder anbefalingene hans om å opprette en sikkerhetssone rundt atomkraftverket.

    – Demilitarisering er målet, men nå handler det først om å beskytte anlegget, sier Grossi.

  • av NTB
    DEL
    108 nye asylsøknader fra ukrainske borgere

    Det ble registrert 108 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge onsdag. Totalt er det registrert 667 nye asylsøkere den siste uken.

    Tirsdag og mandag ble det registrert henholdsvis 104 og 87 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

    UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge 25. februar. Siden da har det kommet 25.482 søknader.

  • av NTB
    DEL
    Tyrkia fordømmer Russland for ulovlige folkeavstemninger i Ukraina
    Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har fordømt Russland for å planlegge ulovlige folkeavstemninger i Ukraina. Da han talte til FNs hovedforsamling onsdag oppfordret han Russland og Ukraina til å finne en verdig måte å avslutte krigen på. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB

    Tyrkia fordømmer Russland for å planlegge «ulovlige folkeavstemninger» i Ukraina. Samtidig er landets president svært kritisk til Russlands mobilisering.

    – Slike ulovlige aktiviteter vil ikke bli anerkjent av det internasjonale samfunnet, heter det i en uttalelse fra tyrkiske myndigheter onsdag.

    Russiskstøttede separatister i Donetsk og Luhansk, samt okkuperte områder i Kherson og Zaporizjzja, varslet denne uka at de vil holde folkeavstemninger om å slutte seg til Russland fra 23. til 27. september.

    Det har blitt møtt av sterk internasjonal kritikk, en kritikk nå også Tyrkia har føyet seg til. Landet anerkjente heller aldri Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

    President Recep Tayyip Erdogan kom også med sterk kritikk av Putins mobilisering av 300.000 reservestyrker til Ukraina. Til FNs hovedforsamling onsdag sa presidenten at både Russland og Ukraina trenger hjelp til å finne en verdig måte å avslutte krigen på.

Publisert: