Siste nytt om krigen i Ukraina

Festet innlegg
FN: Nær 5,2 millioner har flyktet fra Ukraina
24. april kl 17:07av NTB
DEL
82 år gamle Catherina gråter mens hun forteller at hun kun fikk med seg det hun hadde på seg da hun måtte flykte fra de russiske angrepene mot landsbyen hun kommer fra i Dnipro-regionen. Foto: Leo Correa / AP / NTB

Antall ukrainere som har flyktet fra krigsherjingene i hjemlandet, nærmer seg 5,2 millioner, opplyser FNs flyktningkontor UNHCR i sin seneste oppdatering.

Til sammen 5.186.744 ukrainere har flyktet til andre land siden Russland startet angrepskrigen mot Ukraina 24. februar, opplyser UNHCR søndag. Det er en økning på 23.058 fra lørdagens registrering.

Hittil i april har flere enn 1.151.000 ukrainere flyktet landet. I mars flyktet 3,4 millioner ukrainere.

I tillegg er om lag 7,7 millioner ukrainere på flukt i eget land. Om lag to tredeler av alle ukrainske barn har flyktet fra hjemmene side, ifølge FN-organisasjonen IMO. Det tallet omfatter både internt fordrevne og de som har flyktet til et annet land.

De aller fleste flyktningene har reist til Polen. Her er det registrert 2.899.713 ukrainske flyktninger, ifølge UNHCR. Romania og Ungarn har tatt imot henholdsvis 774.074 og 489.754 ukrainere. Moldova har tatt imot 433.214 og Slovakia 354.329.

Ifølge FN-tallene har 578.255 ukrainere dratt til Russland. I tillegg har om lag 105.000 ukrainere reist til Russland fra de separatistkontrollerte områdene i Øst-Ukraina. 24.084 har krysset grensen til Hviterussland.

Ukrainske myndigheter har anklaget Russland for å deportere ukrainere til russisk territorium.

Siste innlegg
  • av NTB
    DEL
    Kreml: Russiske styrker har trukket seg tilbake fra Lyman

    Russiske myndigheter sier de har trukket sine styrker ut av byen Lyman øst i Ukraina.

    Meldingen kommer etter at det ukrainske forsvarsdepartementet meldte at deres styrker hadde gått inn i byen. Det har pågått kamper rundt Lyman lenge, og ukrainerne skal lørdag ha klart å omringe stedet.

    – I forbindelse med at det er skapt fare for en omringing, er allierte styrker trukket tilbake fra bosetningen Krasny Lyman til mer fordelaktige stillinger, heter det i det russiske forsvarsdepartementets daglige orientering.

    Meldingen kommer dagen etter at Russlands president Vladimir Putin kunngjorde at Donetsk, der Lyman ligger, og fire andre ukrainske regioner var annektert.

  • av NTB
    DEL
    Ukrainske styrker rykker inn i Lyman
    En ukrainsk soldat i en polskbygget artillerivogn av typen AHS Krab. Bildet er tatt i Donetsk fredag. Foto: Inna Varenytsia / AP / NTB
    Et luftfoto av et jorde dekket av artillerikratre i Kharkiv i Ukraina. Dette er et område som nylig ble gjenerobret av ukrainske styrker. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
    En ukrainsk soldat får en injeksjon under en evakuering av sårede etter kamper ved landsbyen Sjtsjurove i Ukraina. Bildet er tatt forrige søndag. Foto: Leo Correa / AP / NTB

    Etter harde kamper rundt byen Lyman i Donetsk, rykket ukrainske styrker lørdag inn i byen. Russland bekrefter at trekker seg tilbake.

    – Ukrainas luftbårne styrker går inn i Lyman. Den ukrainske hæren vil ha en avgjørende stemme både i dagens og eventuelle framtidige «folkeavstemninger», skriver det ukrainske forsvarsdepartementet i en melding som er lagt ut på Twitter.

    Vedlagt meldingen er en film av soldater som fester et ukrainsk flagg til et skilt med byens navn.

    Samtidig kom også en melding fra Kreml:

    – I forbindelse med at det er skapt fare for en omringing, er allierte styrker trukket tilbake fra bosetningen Krasny Lyman til mer fordelaktige stillinger, het det i det russiske forsvarsdepartementets daglige orientering.

    En større styrke russiske soldater har vært utplassert i byen, og ukrainske styrker har den siste tiden forsøkt å isolere den. Lørdag meldte ukrainerne at de hadde klart det.

    Annektert område

    Lyman ligger nord i Donetsk, en av regionene som Russlands president Vladimir Putin fredag kunngjorde at var annektert, til tross for at landet bare kontrollerer deler av området.

    Annekteringen har vekket bred fordømmelse, og vestlige land har slått fast at den er et klart brudd på folkeretten.

    Etter at nyheten om tilbaketrekkingen kom, tok Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov tar til orde for bruk av såkalte taktiske atomvåpen i krigen.

    – Min personlige mening er at mer drastiske tiltak bør settes i verk, som innføring av unntakstilstand i grenseområdene og bruk av taktiske atomvåpen, sa Kadyrov i et innlegg på sin Telegram-kanal.

    Amerikanske myndigheter uttalte senest fredag at de ikke ser noen tegn til atomvåpenbruk i Ukraina nå.

    – Omringet tusenvis

    Det ukrainske forsvarets talsmann Sergej Tsjerevatyj anslo lørdag at totalt mellom 5.000 og 5.500 russiske soldater var omringet i Lyman. Antallet kan imidlertid ha falt på grunn av kamper, ifølge Tsjerevatyj.

    Guvernør Serhij Hajdaj i nabofylket Luhansk uttalte at dette var den største russiske styrken som er blitt omringet så langt i krigen. At soldatene er omringet, betyr at de ikke lenger kan få inn forsyninger som mat og ammunisjon, noe som gjør at situasjonen raskt blir kritisk.

    – Nå har de tre muligheter: Enten kan de bryte gjennom linjene, overgi seg eller dø alle sammen, sa han.

    Byen vil trolig falle i løpet innen få dager, mener tankesmia The Institute for the Study of the War.

    – 24 sivile drept

    Lørdag kom det også en melding om at 24 sivile skal være drept i et russisk angrep utenfor Kupjansk.

    Nyhetsbyrået AFP melder at ukrainske styrker fredag viste dem en gruppe biler som var gjennomhullet av kuler ved landsbyen Kyrylivka, like ved.

    Kharkiv-guvernør Oleh Synjehubov sier lørdag at 24 ble drept i dette angrepet, og at en gravid kvinne og 13 barn var blant de drepte.

    – Russerne skjøt de sivile på nært hold, hevder han. I en video delt via offisielle ukrainske kanaler på nett, bekrefter et medlem av redningstjenesten i Kupjansk dødstallene.

    Russland hevder ifølge DPA at ukrainske styrker sto bak angrepet på de sivile.

    Russiske styrker har i stor grad forlatt Kharkiv-området etter en vellykket ukrainsk motoffensiv. Imidlertid fortsetter russiske artilleriangrep i regionen.

    Fredag skal minst 30 mennesker ha blitt drept og 88 såret i et angrep mot det som beskrives som en humanitær kolonne i Zaporizjzja.

    Kraftverk-sjef hevdes bortført

    Også i en annen av de annekterte områdene kom det lørdag meldinger om en hendelse. Direktør Ihor Murasjov ved Zaporizjzja-kraftverket er bortført av russiske styrker, ifølge det ukrainske energibyrået Energoatom.

    Han skal ha blitt stoppet på vei fra kjernekraftverket til byen Enerhodar. I en pressemelding skriver Energoatom at russiske styrker pågrep ham med makt og førte ham bort. Hendelsen skal ha skjedd fredag klokka 16 lokal tid, kort tid etter at Vladimir Putin erklærte at regionen var tvangsinnlemmet i Russland.

    Det er ikke kjent hvor Murasjov befinner seg nå, eller hva som har skjedd med ham. Energoatom skriver at hendelsen setter driftssikkerheten til kjernekraftverket i fare.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina hevder 20 sivile er drept i russisk angrep

    Kharkiv-guvernør Oleh Synjehubov sier at 20 sivile er drept i et russisk angrep nordøst i landet.

    Synjehubov sier at de drepte forsøkte å rømme fra bombardement gjennom en humanitær kolonne ved Kupjansk. Han sier at 20 er funnet døde og omtaler det som «ondskap som ikke kan rettferdiggjøres».

    – Ifølge foreløpige meldinger døde 20 personer i biler. Okkupantene angrep sivile som forsøkte å rømme fra bombeangrep, sier Synjehubov.

    Russland har ikke kommentert angrepet, som heller ikke er verifisert av uavhengige kilder.

    Russiske styrker har i stor grad forlatt Kharkiv-området etter en vellykket ukrainsk motoffensiv. Imidlertid har fortsetter russiske artilleriangrep i regionen.

    Fredag ble minst 30 mennesker drept og 88 såret i et angrep mot det som beskrives som en humanitær kolonne i Zaporizjzja.

  • av NTB
    DEL
    Ukrainske styrker har omringet nøkkelbyen Lyman

    Ukraina har omringet byen Lyman i Donetsk, ifølge en talsperson for det ukrainske militæret. Byen har vært kontrollert av Russland siden i vår.

    Talsmann Sergej Tsjerevatyj sier at mellom 5.000 og 5.500 russiske soldater er omringet i byen. Antallet kan ha falt på grunn av kamper, ifølge Tsjerevatyj.

    Dette er det største antallet russiske soldater som har blitt omringet til nå i krigen, ifølge guvernør Serhij Hajdaj i nabofylket Luhansk.

    – Nå har de tre muligheter: Enten kan de bryte gjennom linjene, overgi seg eller dø alle sammen, sier han.

    Hajdaj sier at russiske soldater ønsket å forlate byen, men ble beordret om å forbli.

    Fredag uttalte en prorussisk ukrainsk leder at russiske styrker og deres allierte holdt stand i byen med «sine siste krefter».

    – Situasjonen er fortsatt vanskelig, våre folk holder stand med sine siste krefter, sa Denis Pusjilin, som leder separatistmyndighetene i Donetsk-regionen til det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

    Byen trolig falle i løpet innen få dager, ifølge The Institute for the Study of the War.

    Lyman ligger i den nordlige delen av Donetsk, et fylke som bare delvis er under russisk kontroll. Den strategisk viktige byen ligger i en av de fire regionene som Russlands president Vladimir Putin fredag kunngjorde var tvangsinnlemmet i Russland.

  • av NTB
    DEL
    Russergrensa fortsatt åpen – 20-30 biler i kø som vil inn i Norge
    Russiske borgere kommer kjørende inn i Norge lørdag ettermiddag. Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Trafikken inn fra Russland på grensestasjonen på Storskog lørdag ettermiddag. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Politiet sier at trafikken inn i Norge fra Russland har stupt siden starten av uka. Men lørdag er det fortsatt en jevn strøm av biler som kommer.

    En russisk familie NTB snakket med på grensen lørdag ettermiddag, sa at det er lang kø på russisk side.

    – Det er mange biler. Mer enn normalt. Kanskje 20–30 biler i kø. Det er ikke stengt, sier den russiske familiefaren NTB stoppet.

    Tidligere i uka kom det inn over 400 mennesker fra Russland hver dag. Det var på et nivå som var langt høyere enn tidligere i år, men fortsatt under nivået før pandemien. Torsdag og fredag stupte tallene, og politiet sier den trenden fortsetter.

    – Vi ser at det er litt kø på den andre siden. Vi anser at tallet fortsatt vil være synkende, sier stabssjef Tarjei Sirma-Tellefsen i Finnmark-politiet til NTB.

    – Det var et mediebilde der de snakket om å stenge grensen ut av Russland 28. eller 29. september, det har vi også registrert. Vi har hatt personer som passer inn i den aldersgruppa etter det også. Hva årsaken til det er, er vanskelig å si. Det vi får er konsekvensene av det som skjer på russisk side, sier stabssjefen.

    Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sa fredag at grensen ved Storskog kan bli stengt på kort varsel.

  • av NTB
    DEL
    Direktør for Zaporizjzja-kraftverket skal være anholdt av russiske styrker
    Ifølge Ukraina er Ihor Murashov bortført av den russiske okkupasjonsmakten. Murashov er direktør for kjernekraftverket i Zaporizjzja. Foto: AP / NTB

    Direktør Ihor Murashov ved Zaporizjzja-kraftverket er bortført av russiske styrker, ifølge det ukrainske energibyrået Energoatom.

    Han skal ha blitt stoppet på vei fra kjernekraftverket til byen Enerhodar. I en pressemelding skriver Energoatom at russiske styrker pågrep ham med makt og førte ham bort. Hendelsen skal ha skjedd fredag klokka 16 lokal tid, kort tid etter at Vladimir Putin erklærte at regionen var tvangsinnlemmet i Russland.

    Det er ikke kjent hvor Murashov befinner seg nå, eller hva som har skjedd med ham. Energoatom skriver at hendelsen setter driftssikkerheten til kjernekraftverket i fare.

    Kjernekraftverket i Zaporizjzja er det største i Europa av sitt slag. For tiden er ingen av de seks reaktorene i bruk. I månedsvis har det vært kamper i området rundt kraftverket, noe som har skapt internasjonal bekymring.

  • av NTB
    DEL
    USA varsler umiddelbar våpenstøtte til Ukraina

    USA vil neste uke kunngjøre en umiddelbar ny forsendelse av våpen til Ukraina, sier USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.

    Sullivan påpekte også at USA nylig har kunngjort langsiktig støtte til Ukraina, inkludert 18 rakettsystemer av typen HIMARS. Disse er imidlertid ennå ikke produsert, og det vil ta tid før de kan sendes.

    Sullivan kommenterte også atomtrusselen fra Russland etter landets annektering av fire regioner øst i Ukraina.

    – Det er en risiko for at han vil vurdere dette, med tanke på alt det løse snakket og Vladimir Putins kjernefysiske sabelrasling. Vi har vært tilsvarende klare om hva konsekvensene av det vil bli, sa Sullivan, og føyde til:

    – Vi ser ikke noen tegn til bruk av atomvåpen i nær framtid.

    Han understreket at regjeringen i Washington kommuniserer direkte med Kreml om konsekvensene av et atomangrep.

  • av NTB
    DEL
    USA avviser Putins anklager om sabotasje
    President Joe Biden anklager Russland for å pumpe ut desinformasjon om sabotasjen mot de to Nord Stream-rørledningene i Østersjøen. Foto: AP / NTB
    USAs utenriksminister Antony Blinken kaller Vladimir Putins anklager absurde. Foto: AP / NTB

    USA kaller president Vladimir Putins påstand om at det var Vesten som saboterte Nord Stream-rørledningene i Østersjøen, for absurd.

    Putin kom med anklagen i forbindelse med at han fredag kunngjorde annektering av fire russisk-okkuperte områder i Ukraina.

    – Jeg har egentlig ingenting å si om denne absurde påstanden fra president Putin, om at vi eller andre partnere eller allierte på en eller annen måte har ansvaret for dette, sier Blinken.

    Kort tid etter fulgte president Joe Biden opp og anklaget Russland for å spre massiv desinformasjon om sabotasjen mot rørledningene. De eies av et felles selskap der russiske Gazprom er hovedeier, og tyske, nederlandske og franske selskaper eier 49 prosent.

    – Det var en bevisst sabotasjehandling, og russerne pumper ut desinformasjon og løgner. Vi vil samarbeide med våre allierte for å komme til bunns i dette og finne ut nøyaktig hva som skjedde, sier han.

    – Når tiden er inne og ting har roet seg litt, kommer vi til å sende ned dykkere for å finne ut hva som skjedde. Det vet vi ennå ikke, sa Biden.

    – Vi skal dele informasjonen straks vi har den, men jeg vil ikke foregripe etterforskningen, sier Blinken.

  • av NTB
    DEL
    Jerusalem Post: Uvanlig utplassering av bombefly på Kolahalvøya
    Et stillbilde hentet fra en video distribuert av det russiske forsvarsdepartementet viser et russisk TU-160-fly under en øvelse i 2020. Foto: AP / NTB

    Det er et «uvanlig nærvær» av langtrekkende russiske bombefly på Kolahalvøya, ifølge et israelsk satellittovervåkingsselskap.

    Firmaet ImageSat International (ISI) har oppdaget det de omtaler som et uvanlig nærvær av russiske TU-160 og TU-95-fly på Olenja-basen.

    Basen, som er tilknyttet den russiske Nordflåten, ligger ved Olenegorsk i Murmansk fylke, ikke langt fra grensen mot Finland.

    Selskapets satellittbilder viser ifølge Jerusalem Post fire TU-160-fly den 21. august og tre TU-95 25. september. Bilder tatt 12. august viser ingen strategiske bombefly ved basen.

    Firmaet mener flyene opprinnelig kom fra Engels-basen i nærheten av Saratov. Dette er den russiske flybasen med strategiske bombefly som ligger nærmest Ukraina.

    Bombefly av denne typen kan bære krysserraketter og atomvåpen og har vært aktive i krigen i Ukraina siden Russland invaderte landet i februar. Så langt har ikke Russland klart å sikre seg herredømme i luftrommet over landet, noe som begrenser de russiske luftstyrkenes effektivitet. Strategiske bombefly er imidlertid tatt i bruk for å angripe ukrainske mål fra langt hold.

    Ifølge bloggen Oryx, som registrerer militære tap som kan dokumenteres ut fra bilder og film, er 108 russiske fly og helikoptre skutt ned, skadd eller erobret i krigen i Ukraina.

    Det er imidlertid ikke noe som tyder på at Russland har mistet noen av sine langtrekkende, strategiske bombefly i konflikten.

  • av NTB
    DEL
    Russland la ned veto i Sikkerhetsrådet mot fordømmelse av annekteringen
    Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia satt stille på plassen sin da de fleste medlemmene løftet hånden for å stemme for å fordømme annekteringen. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB
    10 av de 15 medlemmene i FNs sikkerhetsråd stemte for å fordømme annekteringen. Russland stemte imot, mens Kina, India, Brasil og Gabon avsto fra å stemme. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB

    Russland la som ventet ned veto i FNs sikkerhetsråd mot en resolusjon mot deres annektering av ukrainske områder. Kina avsto fra å stemme.

    Russlands annektering av fire regioner i Ukraina var første tema da FNs sikkerhetsråd møttes fredag.

    Medlemmene skulle stemme over en resolusjon om fordømmelse av annekteringen. Russland, som er en av fem permanente medlemmer i sikkerhetsrådet, brukte som ventet vetoretten sin.

    Kina avsto fra å stemme, heller ikke særlig uventet. Kina har også tidligere avstått fra å stemme i resolusjoner knyttet til Ukraina-krigen.

    Også India, Brasil og Gabon avsto fra å stemme, mens de ti andre medlemslandene stemte for.

    Russland refset forslaget

    Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia refset resolusjonen og sa det mangler sidestykke å skulle fordømme et permanent medlem av sikkerhetsrådet.

    – Venter dere alvorlig talt at Russland skal støtte et slikt forslag? Og om ikke, så viser det seg at dere med vilje tvinger oss til å benytte oss av vetoretten for så å mene at Russland misbruker denne retten, sa han.

    Forslaget gikk også ut på å fordømme ulovlige folkeavstemninger i Russland-okkuperte deler av Ukraina, samt å nekte anerkjennelse av endringer av Ukrainas grenser.

    Vil ta det videre i FN-systemet

    USAs FN-ambassadør varslet før avstemningen at dersom Russland la ned veto, ville de ta resolusjonen videre til FNs hovedforsamling, hvor det ikke er vetorett på samme måte.

    – Dette er akkurat det sikkerhetsrådet ble opprettet for, å forsvare suverenitet, verne om territoriell integritet og fremme fred og sikkerhet, sa USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield da møtet startet.

    – FN ble bygget på en idé om at et land aldri mer skulle få lov til å ta et annet lands områder med makt, sa Thomas-Greenfield.

    Norge stemte for

    Norges FN-ambassadør Mona Juul, som stemte for, sa i sitt innlegg at det er galt at Russland har anledning til å legge ned veto.

    – Det er sterkt beklagelig at denne resolusjonen ble stemt ned på grunn av at ett enkeltmedlem la ned veto. Det er galt at Russland, som er den invaderende part, også har mulighet til å forhindre sikkerhetsrådets grep som tar sikte på å få slutt på aggresjonen, sa Juul.

    Tidligere fredag kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at de fire regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja nå er en del av Russland. Han sa samtidig at angrep mot disse regionene vil bli oppfattet som rettet mot Russland selv.

    Annekteringen har blitt møtt med en bred internasjonal fordømmelse.

  • av NTB
    DEL
    G7 avviser Russlands «angivelige annekteringer»

    Ministre fra landene i G7-gruppen sa fredag at de aldri vil anerkjenne Russlands annektering av ukrainske regioner.

    G7 tar også sterk avstand fra «fingerte folkeavstemninger der det trues med våpen».

    President Vladimir Putins forsøk på å annektere Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja er et nytt lavmål i Russlands grove brudd på folkeretten, heter det i en uttalelse fra gruppen, som omfatter Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada.

  • av NTB
    DEL
    Norge får utenlandsk hjelp i Nordsjøen – Forsvaret skal koordinere
    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte pressen fredag ettermiddag. Foto: Annika Byrde / NTB
    Russlands president Vladimir Putin kunngjorde fredag at Russland annekterer fire okkuperte regioner i Ukraina. Under en seremoni i Moskva undertegnet han avtalen med de fire lederne Russlands har innsatt i regionene. Foto: Sputnik / AP / NTB
    Diplomatiet jobber på høygir i kjølvannet av den antatte sabotasjeangrepet på Nord Stream-rørledningene i Østersjøen i starten av uka. Foto: AP / NTB

    Norske myndigheter har takket ja bidrag fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia for å øke tilstedeværelsen i norske farvann. Forsvaret står for koordineringen.

    – Vi har god kompetanse og kapasitet til å følge med på norsk sokkel. Men det er klart, dette er store havområder. Det er en trygghet for Norge å illustrere at vi har støtte fra allierte og partnere, sier Støre til NTB.

    Det er ikke kjent når de tyske, franske og britiske bidragene vil ankomme norske farvann. Det er Forsvaret som koordinerer de utenlandske bidragene, forklarer Støre.

    – Om det er i form av øvelser eller at man seiler sammen, det vet jeg ikke. Kystvakten er til stede, våre patruljer er til stede, og det er et godt utgangspunkt, sier han.

    Støre sier at det nå er viktig å opptre rolig og ikke med overilte handlinger.

    – Jeg forstår at folk er engstelige. Russland opptrer på en måte som er truende, og de bryter viktige prinsipper. Da er jeg opptatt av at vi står sammen om de verdiene som er viktige for oss. Det gir en veldig styrke. Vi er demokratier, vi legger vekt på folkeretten. Vi har sterke allierte, og våre allierte har Norge. Det samholdet der gir oss trygghet. Nå må vi opptre med fasthet og ro. Dette er ikke tiden for overilte handlinger den ene eller andre veien.

    Ukjente droner i norske farvann

    Den økte tilstedeværelsen skjer i kjølvannet av Nord Stream-lekkasjene, som etter alle solemerker ble forårsaket av et sabotasjeangrep. Den siste tiden er det i tillegg observert en rekke ulike droner på norsk sokkel og ved norske anlegg.

    Equinor og flere andre olje- og gasselskap har hevet beredskapen som følge av situasjonen.

    Det foreligger ingen direkte trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner, understreker Støre. Han legger til at det er innført en rekke tiltak, både på militær og sivil side. Lørdag besøker han oljeplattformen Sleipner i Nordsjøen utenfor Stavanger.

    – Jeg skal få orienteringer og møte ansatte på plattformen. De er mange, og de er viktige, sa Støre.

    Fordømmer Russlands annektering

    I en tale tidligere fredag kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at de fire omstridte fylkene nå er en del av Russland og at angrep mot dem vil bli oppfattet som rettet mot Russland selv.

    – Annekteringen av de fire regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja er uten legitimitet. De såkalte folkeavstemningene er gjennomført under militær okkupasjon og er i strid med folkeretten, sa Støre.

    Støre sier at Norge fordømmer annekteringen på det sterkeste slik også Nato, EU og vestlige ledere har gjort.

    Også utenriksminister Anniken Huitfeldt understreker i en pressemelding at folkeavstemningene ikke har noen juridisk gyldighet.

    – Meningsløs påstand

    Putin har gitt Vesten skylden for den som trolig er et sabotasjeangrep mot gassrørledningene Nord Stream i Østersjøen. På spørsmål om Støre er bekymret for at Putin vil bruke dette som grunnlag for gjengjeldelse, svarer statsministeren:

    – Vi må jo notere det president Putin sier, og så får vi analysere det. Det er etter min mening en meningsløs påstand, sier Støre.

    Han mener at Russland i disse dager forsøker å avlede oppmerksomheten Russland forsøker å avlede oppmerksomheten bort fra krigen. Det har de imidlertid ikke lyktes med, fastslår Støre.

    – Norge og våre allierte fortsetter den politiske, økonomiske og militære støtten til Ukraina.

    Fredag kunngjorde regjeringen at det er satt av ytterligere 3 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina.

    Sverige kaller inn russisk ambassadør

    Russlands ambassadør i Sverige vil bli kalt inn på teppet i Stockholm i forbindelse med annekteringen av de ukrainske regionene, opplyste svenske myndigheter fredag.

    Støre vil ikke si om noe lignende vil bli aktuelt i Oslo.

    – Vi kommenterer ikke på den typen dialog annet enn at russiske myndigheter har fått tydelig beskjed fra oss om hvordan vi vurderer situasjonen, sier han til NTB.

  • av NTB
    DEL
    Andersson: – Tegn på russisk desperasjon
    Statsminister Magdalena Andersson understreker at Sverige ikke anerkjenner den russiske annekteringen av ukrainske områder. Foto: Christine Olsson/TT / NTB

    Sveriges statsminister Magdalena Andersson fordømmer Russlands annektering av ukrainske områder og kaller «folkeavstemningene» en farse.

    Hun understreket av Sverige ikke anerkjenner Russlands annektering av de ukrainske regionene. Andersson sier at annekteringen ikke har noen rettslig effekt ettersom folkeretten forbyr å ta over andre lands territorium med vold.

    – Dagens beskjed eskalerer krigen, men bør også ses som et tydelig tegn på desperasjon fra Russlands side, sier den avtroppende statsministeren.

    – I dag har Russland ytterligere høynet innsatsen for å nå sitt mål om å ta kontroll over et naboland med vold, sa Andersson under en pressekonferanse fredag. Der deltok også forsvarsminister Peter Hultqvist og utenriksminister Ann Linde.

    Linde opplyste blant annet at Russlands ambassadør i Sverige kommer til å kalles inn på teppet i Stockholm, slik at en svensk protest kan overleveres.

  • av NTB
    DEL
    Kofod kaller Putins tale en skamplett

    Vladimir Putins tale, der han kunngjorde annektering av okkuperte områder i Ukraina, var en skamplett på russisk historie, sier Danmarks utenriksminister.

    – Vi er vitne til et frontalangrep fra Russlands side på alt det som gjør at vi kan leve i en fredelig og sikker verden, sier Jeppe Kofod.

    – Vi har sammen med våre partnere i EU og Nato tatt avstand fra de ulovlige folkeavstemningene, sier han.

    Danmark kommer også til å støtte kravet om at FNs sikkerhetsråd må vedta en resolusjon som fordømmer Russlands handlinger, sier Kofod.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina søker om NATO-medlemskap
    Ukraina leverte fredag en hastesøknad om medlemskap i Nato, opplyser president Volodymyr Zelenskyj. Foto: Den ukrainske presidentens kontor / AP / NTB

    Ukraina svarer på Russlands annektering av okkuperte områder med å søke om medlemskap i Nato.

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste fredag at landet har levert en hastesøknad om medlemskap til Nato.

    Dette skjedde kort tid etter at Russlands president Vladimir Putin hadde kunngjort annektering av de fire russisk-okkuperte regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja.

    Uklart

    Det er uklart hva en slik hastesøknad egentlig innebærer, da medlemskap i Nato forutsetter tilslutning fra samtlige 30 medlemsland i alliansen.

    Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har varslet en pressekonferanse klokka 18 fredag.

    Stoltenberg har tidligere slått fast at Ukraina står fritt til å søke om Nato-medlemskap, men en rekke ledere har advart og påpekt at et eventuelt medlemskap vil bringe alliansen i krig med Russland. Det åpner i så fall også for russisk krigføring mot Nato-land.

    Utelukker

    Stoltenberg har også utelukket at forsvarsalliansen vil intervenere militært i Ukraina, men Nato har gitt og lovet omfattende støtte til landet i krigen mot Russland.

    – Vi kommer ikke til å rykke inn i Ukraina, verken på bakken eller i lufta, har Stoltenberg slått fast.

    Det samme har USAs president Joe Biden.

    – Vi vil ikke utkjempe en krig mot Russland i Ukraina, slo han fast tidligere i år og advarte mot tredje verdenskrig.

  • av NTB
    DEL
    Zelenskyj: Ukraina vil ikke forhandle med Russland så lenge Putin er president
    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier han nekter å forhandle med Vladimir Putin. Foto: Genya Savilov / AP / NTB

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj slår fast at han ikke vil forhandle med Russland så lenge Vladimir Putin sitter med makten i landet.

    – Ukraina kommer ikke til å ha noen som helst forhandlinger med Russland så lenge Putin er Russlands president. Vi vil forhandle med den nye presidenten, siteres Zelenskyj på av nyhetsbyrået AFP.

    Meldingen fra den ukrainske presidenten kommer samme dag som hans russiske motpart formelt annekterte fire ukrainske regioner under en seremoni i Moskva.

    Zelenskyj kunngjorde også fredag at Ukraina vil sende inn en hastesøknad om å bli med i Nato.

  • av NTB
    DEL
    Biden: Russland viser forakt for omverdenen
    USA vil aldri anerkjenne Russlands annektering av okkuperte områder i Ukraina, sier president Joe Biden. Foto: AP / NTB

    Russland viser forakt for alle fredelige land med sin annektering av områder de har okkupert i Ukraina, sier USAs president Joe Biden.

    – USA fordømmer Russlands uredelige forsøk på å annektere suverent ukrainsk territorium. Russland bryter folkeretten, tråkker på FN-pakten og viser sin forakt for fredelige nasjoner, heter det i en uttalelse fra Biden.

    – Vi vil fortsette å støtte Ukrainas innsats for å gjenvinne kontroll over sitt territorium ved å styrke båndene militært og diplomatisk, fortsetter han.

  • av NTB
    DEL
    Stoltenberg og Støre diskuterte gasslekkasjer
    Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre har diskutert gassrørlekkasjene i Østersjøen. Her under markeringen av tiårsdagen for terrorangrepene 22. juli. Foto: Annika Byrde / NTB

    Nato-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre snakket fredag om Ukraina-krigen og gasslekkasjene i Østersjøen, melder Stoltenberg på Twitter.

    Stoltenberg benyttet anledningen til å takke Støre for Norges bidrag til Ukraina, melder han.

    – Vi diskuterte også sabotasjen på Nord Stream-rørledningene, økt årvåkenhet i Nato og tettere samarbeid om å beskytte kritisk infrastruktur, skriver han.

  • av NTB
    DEL
    141 personer reiste inn til Norge over Storskog fredag
    Den norsk-russiske grenseovergangen mellom Russland og Norge ved Storskog i Finnmark. Foto: Lise Åserud / NTB

    Totalt 141 personer reiste inn til Norge over grenseovergangen ved Storskog fredag, opplyser politiet i Finnmark.

    Av disse var 96 visumpliktige. 98 personer reiste ut fra Norge, skriver politiet på Twitter.

    En rekke land i Europa har opplevd økt tilstrømming av russere etter at president Vladimir Putin erklærte delvis mobilisering i forbindelse med krigen i Ukraina forrige uke.

  • av NTB
    DEL
    Melby: Norge må gi Ukraina flere og tyngre våpen
    Venstres leder Guri Melby mener Norge må donere flere og tyngre våpen til Ukraina Foto: Terje Pedersen / NTB

    President Vladimir Putin fjerner det lille snevet av håp om en forhandlet løsning og varsler at krigen vil vare lenge, sier Venstre-leder Guri Melby.

    Putin kunngjorde fredag at Russland annekterer fire ukrainske regioner. Dette er den mørkeste dagen i Europa siden krigsutbruddet i Ukraina, mener Venstre-lederen.

    – Det vi står i, er den største sikkerhetspolitiske krisen i Europa siden andre verdenskrig, og med sabotasjen i Østersjøen har krisen kommet ubehagelig nær Norge, sier hun.

    Melby mener regjeringen nå må jobbe langs to spor: For det første å sikre Norge og avskrekke Russland fra angrep på norsk sokkel. For det andre bidra til at Ukraina vinner krigen. Blant annet ved at regjeringen må gi flere og tyngre våpen.

    Hun gjentar kravet om at Norge må donere Nasams – et mobilt, modulbasert mellomdistanse luftvernsystem – til Ukraina. Dette er viktigere enn noensinne, mener hun. Og hun tar også opp spørsmålet om havneforbud.

    – Norge bør kaste russiske fiskefartøy ut av norske havner, og finne en løsning på de sivile fartøyene som kartlegger den norske kontinentalsokkelen. Vi kan verken risikere å være naive eller treige, sier hun.

Publisert: