Statsbudsjettet direkte

Siste nytt
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • Kristine Stensland
    DEL
    NHO Rogaland: - Blir tøft for mange å bera
    Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, er kritisk til forslaget til statsbudsjett. Foto: Kristian Jacobsen

    – Det blir tøft for mange å bera, og eg fryktar mange av dei private arbeidsplassane no kan forsvinna, skriv Tone Grindland, regiondirektør i NHO, i ein e-post.

    Ho refererer til auken i skattar og avgifter som ligg inne i forslaget til statsbudsjett, og ho trur at dette vil treffa næringslivet i Rogaland hardt.

    – Rogaland får 7 prosent av skatterekninga til bedriftene på 47 milliardar kroner, som blir cirka 3,3 milliardar, hevdar Grindland.

    Grindland viser til lokale IKM som eksempel på korleis dette kan slå ut.

    – Bedrifta må ut med 25–28 millionar kroner berre i auka arbeidsgjevaravgift. Det er klart det går ut over evna deira til å investera i nye arbeidsplassar og nye, grøne løysingar.

    Auken i arbeidsgjevaravgifta er retta mot dei som har tilsette med ei løn over 750.000 kroner.

    – I Rogaland har me eit høgt lønsnivå med mange høgt utdanna arbeidstakarar.

    NHO krev at Stortinget gjer endringa i budsjettforslaget som er lagt fram av regjeringa.

    – Alle må bidra, men å påføra bedrifter og eigarar ei så stor skatterekning vil få konsekvensar for bedrifter og arbeidsplassar.

    Grindland kritiserer også at det er sett ein sluttdato for straumstøtta til landbruket, og at vegen mellom Røldal og Seljestad ikkje blir prioritert.

    Ho finn likevel eit par ting å gje regjeringa skryt for. Det eine er pengane dei løyver til det statlege investeringsfondet Nysnø, som ho meiner vil styrka grøne investeringar, og som slik kan skapa arbeidsplassar i fylket.

    Ho synest vidare det er positivt at regjeringa er i gang med satsinga på fagskuleplassar.

  • NTB
    DEL
    SV før budsjettforhandlinger: – Klagesangen fra høyresiden må slås resolutt tilbake
    SV-leder Audun Lysbakken forbereder forhandlinger om budsjettet, som her ligger under albuen hans. Foto: Terje Pedersen / NTB

    SV vil øke skattene enda mer for de rikeste når de skal forhandle budsjett med regjeringen. Kritikk fra NHO og Høyre avfeies som «totalt grunnløs».

    – Jeg mener klagesangen fra høyresiden og NHO må slås resolutt tilbake. Det er totalt grunnløst. De får det til å høres ut som det er voldsomme skatteøkninger for næringsliv og folk med formuer og høye inntekter. Det er ikke riktig, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

    SV sitter med nøkkelen for å gi regjeringen flertall for statsbudsjettet i Stortinget. Nå forbereder partiet krav til forhandlinger med regjeringen, som la fram sitt budsjettforslag torsdag.

    – Det blir sentralt for oss med kraftig omfordeling. Og grunnen til det, er at det er sånn det er mulig å finansiere en utstrukket hånd til de som faktisk sliter i denne krisen, sier Lysbakken.

    SV skal i første omgang utarbeide et alternativt budsjett, som de regner med å ha klart i månedsskiftet. Deretter starter forhandlingene. Så langt er det omfordeling, klima/miljø og bistand som ligger an til å bli viktigst for SV.

  • NTB
    DEL
    Forsvarsbudsjettet fortsatt godt under Nato-målet
    Fire av Norges F-35-føy over Oslo under markeringen av Frigjøringsdagen 8. mai i år. Foto: Alf Simensen / NTB

    I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å bruke 75,8 milliarder kroner på Forsvaret. Det utgjør 1,5 prosent av BNP, skriver Filter Nyheter.

    Nato-målet er et forsvarsbudsjett på 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

    Til Filter Nyheter sier forsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) at det ikke er rart at Norge sliter med å nå målet. Forklaringen ligger i at BNP øker kraftig med olje- og gassprisene.

    – Men sett utenfra, fra våre alliertes side, er det uheldig at Norge ikke er innen rekkevidde av å nå målet, samtidig som vi tjener veldig mye penger og samtidig som vi fortsatt er svært avhengige av alliert bistand, sier Håkenstad.

  • NTB
    DEL
    NHO-topp frykter skatteøkningene stanser grønn investering
    Direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri er bekymret for at industribedriftene nå kan få en for kraftig skattesmell. Han får delvis støtte fra LO-topp Jørn Eggum. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    NHO-topp Stein Lier-Hansen sier han er «sjokkskadd» over regjeringens skatteøkninger og frykter pakken struper investeringer i det grønne skiftet.

    – Jeg er sjokkskadd over skatteøkningene regjeringen nå pålegger det norske næringslivet generelt og industrien spesielt. Jeg tror ikke Støre og Vedum skjønner at dette totalt vil stanse investeringene i det grønne skiftet som våre bedrifter gjerne skulle gått i bresjen for å få til, sier Lier-Hansen, leder i det største forbundet i NHO, Norsk Industri, til VG.

    Han er bekymret for innvirkningen pakken har på oljebransjen, oppdrettsnæringen og kraftbransjen. Spesielt sistnevnte rammes hardt, ifølge Lier-Hansen.

    – Nå stanser kraftselskapene nesten alle sine planlagte nyinvesteringer som kan gi Norge mer kraft, sier han til avisen.

    Også Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet i LO, er skeptisk til det økte skattetrykket. Han sier til VG at han frykter arbeidsplasser kan gå tapt.

    – Vi ser blant annet på CO2-kompensasjon, grunnrentebeskatning av havbruksnæringen og endringer i friinntekten til oljeselskapene. Her må vi se ekstra nøye på innretningen og sikre oss mot utilsiktede konsekvenser, sier Eggum og viser til at investeringer stanses i havbruksnæringen.

  • NTB
    DEL
    Unge under 16 år får gratis prevensjon – regjeringen får refs for sex-satsing
    Regjeringen lover gratis prevensjon til unge under 16 år, men ellers er det få lyspunkt å finne i statsbudsjettet, ifølge foreningen Sex og Politikk. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

    Regjeringen lover gratis prevensjon til unge under 16 år. Men ellers er det mange skuffelser i statsbudsjettet, ifølge foreningen Sex og Politikk.

    I regjeringens forslag foreslås det å bevilge sju millioner kroner for å sikre gratis prevensjon for ungdom under 16.

    Det er en seier for norske ungdommers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og en riktig og viktig prioritering, mener Sex og Politikk.

    Ellers er det få lyspunkt i statsbudsjettet, ifølge foreningen, som sier de er spesielt skuffet over at støtten til seksualitetsundervisning i skolen bare oppjusteres tilsvarende inflasjonen.

    – Vi et stort behov for kunnskap slik at ungdom kan ta velinformerte valg. Det er heller ingen hemmelighet at hormonell prevensjon har en rekke bivirkninger, og dette må det også informeres om gjennom seksualitetsundervisning, sier teamleder for seksualitetsundervisning, Vilde Graff Senje.

  • NTB
    DEL
    Miljøorganisasjonene etterlyser klimatiltak i statsbudsjettet
    Et stort potensial for utslippskutt ligger i jordbruket og ved å innføre omsetningskrav for biodrivstoff for innenriks sjøfart og fiske, ifølge regjeringen. Foto: Paul Kleiven / NTB

    Poenget med klimabudsjettet er å kutte utslipp, ikke telle utslipp, er dommen fra miljøorganisasjonene. De etterlyser faktiske tiltak.

    – Vi trenger en plan for rettferdig omstilling, men klimabudsjettet har få nye tiltak eller detaljer, bare mye som «blir arbeidet med», sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

    – Det holder ikke å telle, hvis man ikke kutter. Dessverre mangler klimaplanen og budsjettet nye grep for å nå regjeringens eget mål, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

    MDG er skuffet og kaller klimabudsjettet en bløff.

    – Det regjeringen legger fram her, er ikke bindende og gir dem ingen retning. Det sier mye at de bruker ordet «usikker» 97 ganger i dokumentet. Oppsummert vil dette si at de aner ikke, og består ikke sin egen svenneprøve, sier Lan Marie Berg.

    Greenpeace Norge etterspør større endringer i oljeskatten og kutt i store oljeinvesteringer som oljefeltet Wisting.

    – Det er ingen tvil om at oljelobbyens klamme hånd preger dette budsjettet, sier politisk rådgiver Halvard Raavand.

    Regjeringen har alle virkemidler som trengs, men mangler politisk vilje til å kutte nok utslipp, mener Framtiden i våre hender.

    – Vi kan ikke avblåse klima- og miljøkrisen for å håndtere de andre. Regjeringen tisser i buksa for å holde seg varm. Det er en veldig dårlig strategi, sier leder Anja Bakken Riise.

    Heller ikke WWF Verdens naturfond er fornøyd.

    – Som helhet gir ikke budsjettet nok fart i omstillingen som er nødvendig for å øke folks trygghet, hindre dramatiske klimaendringer og stanse tap av natur, sier assisterende generalsekretær Else Hendel.

    Satsingen på energieffektivitet er heller ikke sterk nok, mener Hendel.

    – Feil

    – I dette budsjettet kutter vi faktisk utslipp, vi kutter 700 tusen tonn, og vi ser at vi etter flere år med utslippsgjeld kommer i rute til å nå våre internasjonale forpliktelser innen ikke-kvotepliktig sektor, som for eksempel transport, avfall og landbruk, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

    – Det er også feil at vi ikke kommer med tiltak, regjeringen har prioritert miljø i et krevende budsjettår. Vi har styrket Enova, vi har økt CO2-avgiften, oppretter Bionova, vi styrker innsatsen for Oslofjorden, vi gir nasjonalparkene et løft og gir mer penger til å bekjempe pukkellaks, for å nevne noe, sier han.

  • NTB
    DEL
    Statlige Siva skal få større muskler – støtten foreslås økt med 100 millioner

    For første gang på ti år får statsselskapet Siva støtte til å investere i grønne industrieiendommer.

    Selskapet for industrivekst (Siva) får ifølge forslaget til neste års statsbudsjett 100 millioner kroner for å styrke virksomheten.

    – Siva skal ha en sentral rolle i det grønne industriløftet. De er et viktig verktøy for å utløse mer privat kapital og senke barrierene for etablering av grønn industri i Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

    Siden det tar tid å finne, regulere og klargjøre nye industritomter, foreslår regjeringen i tillegg å øke støtten med ytterligere 5 millioner kroner til kartlegging av nye industritomter.

  • NTB
    DEL
    MDG reagerer på forslag om kvoteflyktningkutt
    Forslaget om å redusere antall kvoteflyktninger fra 3000 til 2000 i statsbudsjettet faller ikke i god jord hos MDG. Her partiets stortingsrepresentant Une Bastholm. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Forslaget om å redusere antall kvoteflyktninger fra 3.000 til 2.000 i statsbudsjettet faller ikke i god jord hos MDG.

    «Regjeringen mener at antall overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere og andre innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge», skriver Justisdepartementet i forslaget til statsbudsjett.

    Ifølge Vårt Land peker regjeringen på at krigen i Ukraina har medført en økning i antall asylsøkere i år, og at antallet kvoteflyktninger neste år derfor bør bli 2.000.

    – Det gjør veldig vondt å se at regjeringen vil ta imot færre kvoteflyktninger, i en tid hvor antallet flyktninger i verden har økt voldsomt, og nå er på svimlende 100 millioner, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) i en kommentar til NTB.

    Hun mener Norge har stor kapasitet i kommunene til å ta imot mennesker på flukt.

    – Kvoteflyktninger er barn og voksne som FN allerede har plukket ut og som vi vet har behov for beskyttelse og trygghet som de ikke kan få i nærområdene, legger hun til.

  • NTB
    DEL
    Ap-ordførere hardt ut mot skatteøkning for kommunalt eide vannkraftselskaper

    Ap-ordførere over hele landet reagerer skarpt på forslaget om å øke skatten for kommunalt eide vannkraftselskaper.

    – Regjeringen gjør rett i at mer av verdiene fra vann, vind og hav bør til fellesskapet. Det er god Arbeiderparti-politikk. Dessverre bommer regjeringen i vurderingen av hvordan dette best gjøres, skriver tolv Ap-politikere i en NRK-kronikk.

    De mener at forslaget ikke styrker fellesskapet, men bare flytter penger fra kommunene til staten. I tillegg svekker det utbygging og utbedring av vannkraft.

    Ap-politikerne peker på at det er i byene forskjellene øker mest og velferdsutfordringene er størst, og at forskjellen mellom fattig og rik øker.

    – Vi gikk til valg for å få en regjering som ville innføre en politikk som reduserer forskjeller. Vi gikk samtidig til valg for å få en regjering som virkelig satte fart i det grønne skiftet etter mange treige år. Da kan man ikke foreslå en kraftskatt som setter på bremsene for viktige investeringer i kraftverkene våre, skriver ordførerne blant annet.

    De får full støtte fra arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kraftnæringen i Norge, Energi Norge, som kaller forslaget et klimafiendtlig kommuneran.

    – Regjeringen presterer med sitt skatteopplegg for vannkraften ikke bare å stanse investeringer i ny produksjon, men raner samtidig kommunenorge for store inntekter til velferdstjenester lokalt. Som Ap-ordførerne nå sier må dette revurderes av Stortinget, sier Energi Norges leder Knut Kroepelien i en kommentar til NTB.

  • NTB
    DEL
    Dyrere strøm for datasentre
    Tidligere utredninger viser at det ikke er praktisk mulig å skille mellom kraft som benyttes til utvinning av kryptovaluta og andre formål i datasentrene. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Etter seks år med redusert elavgift til datasentre, blir det slutt på denne fordelen i 2023, hvis regjeringen får tilslutning for forslaget.

    Kraft til datasentre vil dermed være ilagt elavgift etter alminnelige satser, i likhet med kraft til andre tjenesteytende næringer, heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

    – Vi står i en helt annen situasjon i kraftmarkedet nå enn da den reduserte satsen for datasentre ble innført i 2016. Mange steder er tilgangen på kraft nå presset, noe som gjør at prisene stiger, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.

    Under regjeringen Solberg var det flere ganger snakk om å innføre en egen elavgift for datasentre som utvikler kryptovaluta, noe som viste seg vanskelig å gjennomføre i praksis.

    – Vi ser en utvikling med økt utvinning av kryptovaluta i Norge. Vi trenger denne kraften til fellesskapet. Regjeringen vil derfor avvikle ordningen, sier Vedum.

    Tidligere utredninger viser at det ikke er praktisk mulig å skille mellom kraft som benyttes til utvinning av kryptovaluta og andre formål i datasentrene. Dersom utvinning av kryptovaluta skal ilegges elavgift med alminnelig sats, må den reduserte satsen for kraft til datasentre avvikles i sin helhet, mener regjeringen.

  • Eivind Aarre
    DEL
    - Regjeringen svekker domstolenes uavhengighet

    Domstolsadministrasjonen reagerer sterkt på regjeringens forslag til statsbudsjett.

    Ifølge Domstolsadministrasjonen utgjør budsjettreduksjonen, i form av direkte kutt og manglende kompensasjon for kostnadsøkninger, rundt 100 millioner kroner i 2023.

    - Dette er den mest krevende økonomiske situasjonen den tredje statsmakt har stått overfor i vår tid og jeg har anmodet om et ekstraordinært styremøte den 12 oktober for å diskutere situasjonen. De tre største postene i domstolenes budsjett er lønn, lokaler og teknisk utstyr. Regjeringens forslag til statsbudsjett betyr betydelige reduksjoner på alle disse postene, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen i en pressemelding.

    Planlagte oppussingsprosjekter ved en rekke rettssteder, blant annet i Egersund, som ligger under Sør-Rogaland tingrett, kan nå bli utsatt, saksbehandlingstiden i domstolene vil sannsynligvis gå opp og ledige dommerstillinger vil ikke bli lyst ut, ifølge Domstolsadministrasjonen.

    - Vi forstår at landet er i en spesielt krevende økonomisk situasjon, men den tredje statsmakt må også fungere godt i krisetider. Regjeringen har sagt at de ikke vil kutte i befolkningens velferdstilbud. Vi mener velferdsstaten må bygges på rettsstaten. Rettsstaten er grunnmuren. Vi setter vår lit til at Stortinget også vil ivareta rettsstatsperspektivet når det endelige budsjettet skal legges, sier Urke.

    Urke mener at regjeringens forslag om å dele domstolene og Domstolsadministrasjonen i ulike budsjettkapitler, og dermed i større grad detaljstyre de økonomiske prioriteringene i domstolene, vil svekke domstolenes uavhengighet.

    - Dette er et stort skritt i feil retning og lover ikke godt med hensyn til denne regjeringen sin vilje og evne til å gjennomføre anbefalingene i Domstolkommisjonens rapport nr. II om en styrking av domstolenes uavhengighet. Tiltaket harmonerer heller ikke godt med den tillitsreformen som regjeringen har iverksatt og som vi nå arbeider med gjennomføringen av. Også her setter vi vår lit til at Stortinget rydder opp, sier Urke.

  • Eivind Aarre
    DEL
    Statsbudsjettet: 1,5 milliarder til grønt skifte

    Regjeringen bevilger 1,5 milliarder kroner til grønn omstilling. 150 av millionene kommer fra kutt andre steder.

    Les hele saken:

    teaser
    6. oktober
    Statsbudsjettet: 1,5 milliarder til grønt skifte
  • NTB
    DEL
    Regjeringen dropper ostehøvelkutt
    Leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Erik Kollerud er glad for at regjeringen skroter Solberg-regjeringens «ostehøvelkutt». Foto: Ali Zare / NTB
    Tina Bru (H) mener regjeringen viser liten vilje til å effektivisere offentlig sektor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    I statsbudsjettet avvikler regjeringen ABE-reformen, som gikk ut på at budsjettene til statlige virksomheter skulle kuttes med et fast beløp hvert år.

    De såkalte ostehøvelkuttene ble innført i 2015 av Erna Solbergs regjering, og siden da har budsjettene til statlige virksomheter blitt kuttet med 0,5 og 0,8 prosent hvert år. Målet var at virksomhetene skulle effektivisere driften.

    I forslaget til statsbudsjett for 2023 dropper regjeringen denne ordningen, bekrefter Finansdepartementet overfor NTB.

    Yrkesorganisasjonenes sentralforbund er glad for at reformen skrotes.

    – Vi er fornøyd med at regjeringen holder løftet sitt og skroter ABE-reformen. Ostehøvelkutt er en lite egnet måte å skape effektivisering og innovasjon i offentlig sektor, sier leder i YS Erik Kollerud.

    Høyre mener derimot at reformen burde fått bestå, samtidig som regjeringen lot være å øke skattene.

    I en pressemelding fra Høyre påpeker stortingsrepresentant fra Rogaland Tina Bru (H) at regjeringen øker skattene med 53 milliarder, og hun mener dette bærer bud om dårlige prioriteringer.

    – Regjeringen sier dette er nødvendig for å unngå kutt i velferden. Den samme regjeringen har likevel råd til å bruke folks penger på å lage flere fylker og på å reversere en domstolsreform, en jernbanereform, en ABE-reform og mer til. Samtidig har de tilsynelatende ingen egne ideer til kostnadsbesparende reformer, sier hun.

  • NTB
    DEL
    Forbrukerøkonom: – Statsbudsjettet i seg selv får ikke noe særlig å si for lommeboka til folk
    Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener det viktigste med statsbudsjettet for vanlige folk er at det ikke bidrar til å forsterke prisvekst og renteøkning. Foto: Heiko Junge / NTB
    Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 er redd regjeringen ikke strammer nok inn, og dermed bidrar til kraftigere prisvekst og renteøkning enn nødvendig. Foto: Gorm Kallestad / NTB

    Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener statsbudsjettet vil bidra til å stagge pris- og renteveksten, mens Sparebank 1s økonom er redd de kutter for lite.

    Sandmæl påpeker at det som skaper problemer for mange nå, er høye priser på varer, tjenester, drivstoff og strøm.

    – I det store bildet har det betydning fordi det er jo et stramt budsjett som ikke er med på å drive renta og prisene videre opp, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

    Hun sier at budsjettet er stramt, men at sånn må det være.

    – De skal ikke gi folk veldig mye mer penger nå, for de ønsker at pengepolitikken til Norges Bank skal fungere, og at prisene skal nedover på grunn av redusert forbruk, poengterer Sandmæl.

    Styrker noen ordninger

    Sandmæl påpeker at regjeringen styrker noen støtteordninger og gir en skattelette for personer med en inntekt under 750.000 kroner. I det store bildet mener hun imidlertid at disse endringene ikke har så mye å si.

    – Vi snakker om hundrelapper her og der, og noe mer i skattelettelser. Man vil få langt mer igjen for å gå igjennom økonomien og se om man kan få lavere lånerente, bedre strømavtale eller billigere mobilabonnement.

    Dessuten oppfordrer hun folk til å søke støtteordninger de kan ha krav på, og enkelte av disse styrkes noe i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen har blant annet bevilget en del penger til Husbanken og 96 millioner til sportsutstyr for barn.

    – Foreldre kan for eksempel søke om støtte til fritidsutstyr fra idrettsklubben eller kommunen, sier hun.

    Skjerper skatter for de rike

    De som først og fremst vil merke statsbudsjettet direkte på lommeboka, er ifølge Sandmæl folk med mye penger.

    – Det er klart de vil merke det. Både formuesskatten, inntektsskatten og utbytteskatten går opp, sier hun.

    Hun påpeker at økningen i utbytteskatten også gjør det mindre lønnsomt å investere i aksjemarkedet, uavhengig av om man har høy inntekt eller formue.

    Usikker på om det er nok

    I motsetning til Sandmæl er forbrukerøkonom i Sparebank 1 Magne Gundersen er usikker på om regjeringen har lagt fram et statsbudsjett som er stramt nok til at de får kontroll over inflasjonen og renteøkningene.

    Han stusser særlig over at regjeringen går ut fra at arbeidsledigheten ikke vil øke. For det første tror han det er optimistisk. Dessuten tror han at hvis regjeringens prognosere er realistiske, vil den lave arbeidsledigheten bidra til fortsatt høy lønnsvekst og dermed prisstigning.

    Prisstigningen tror han i sin tur kan bidra til at rentene må øke ytterligere.

    – Det er viktig å dempe lønnspresset og dermed inflasjonen, og da må nok noen bedrifter redusere eller legge ned. Selv om ledigheten går noe opp vil det fortsatt være mulig å få jobb, men det vil ta litt lengre tid, og det blir mindre press for økte lønninger, sier Gundersen.

    – Vil oppfattes som positivt

    Når det kommer til direkte konsekvenser for folks økonomi på kort sikt, tror Gundersen at mange blir positivt overrasket.

    – Jeg tror det vil oppfattes som positivt av mange. For en familie med to gjennomsnittlige inntekter blir det en skattelette 650 kroner i måneden til samme. De reduserer for eksempel maksprisen på barnehage, enkelte deler av landet får gratis barnehage. Samtidig skal de som tjener godt, bidra litt mer, sier han.

    Han påpeker at også avgiftene ikke økes mer enn at de omtrent tilsvarer prisstigningen.

  • NTB
    DEL
    Sametinget omtaler budsjettet som et løftebrudd
    Runar Myrnes Balto sier statsbudsjettet vil få konsekvenser for samisk kultur- og språkarbeid. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Ifølge Sametinget kan det bli vanskelig å holde tritt med lønns- og prisveksten når regjeringen foreslår en budsjettøkning på 2,35 prosent.

    Sametingets anslag er at budsjettforslaget betyr en underdekning på 6 millioner kroner.

    – Jeg er skuffet over statsbudsjettet når jeg ser at regjeringen legger opp til en realnedgang for Sametinget. Å nekte Sametinget nesten full lønns- og prisvekst betyr å nekte nesten alle vanlige samer som jobber med samisk språk og kultur lønnsvekst i 2023. Dette er diskriminerende, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

    Balto er budsjettansvarlig på Sametinget og sier at budsjettet vil gå ut over samisk kultur- og språkarbeid. Blant annet foreslår regjeringen kutt i støtte til samiske læremidler med 9 millioner.

    – Regjeringen får det til å se ut som at man gir 4 prosents økning til Sametinget, men dette er et budsjetteknisk krumspring når man samtidig kutter 9 millioner til læremidler. Det betyr at samiske barn ikke får samme muligheter som norskspråklige barn, og dette er særlig kritisk for produksjon av digitale læremidler, sier han.

  • Eivind Aarre
    DEL
    Pedagogstudentene jubler for økt finansiering av barnehagelærerutdanningene

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 å styrke barnehagelærerutdanningene (BLU) med 50 millioner. En styrking av kvaliteten i barnehagelærerutdanningene er en viktig sak for Pedagogstudentene og noe vi har jobbet for i flere år.

    - Vi i Pedagogstudentene er svært fornøyde med at regjeringen satser på barnehagelærerutdanningen og anerkjenner viktigheten av god kvalitet i utdanningen, sier nestleder i Pedagogstudentene, Sonja Tan Nguyen.

    - Lærerutdanningene trenger bedre finansiering, og barnehagelærerutdanningene har vært underfinansiert i lang tid. Praksis, undervisning og utstyr koster, og dette vil kunne gi lærerstudentene bedre oppfølging. Det gjenstår å øke finansieringen av de andre lærerutdanningene, men dette er et stort steg i riktig retning.

  • Eivind Aarre
    DEL
    Kystrederiene: - Kystfarten må prioriteres sterkere i tiden fremover

    Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett videreført en svekket tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, på lik linje med det som ble vedtatt i fjor. Selv om det i Hurdalsplattformen er lovet en styrking av ordningen, videreføres fjorårets endringer.

    - Vi forstår at handlingsrommet i årets budsjett er mindre, men vi forventer at styrkingen kommer når det er økt handlingsrom i statsbudsjettet. I det minste burde ordningen bli justert ihht pris- og lønnsvekst. Kystfarten må rett og slett prioriteres sterkere i tiden fremover, kommenterer administrerende direktør Tor Arne Borge.

    Kystrederiene har det siste året vært i tett dialog med storting og regjering, og presisert viktigheten av gode og stabile rammevilkår for norsk nærskipsfart.

    - Dersom rammevilkårene for skipsfarten, både tilskuddsordningen, og rederiskatteordningen ikke styrkes vil rederiene snart operere med en negativ bunnlinje. De vil ikke kunne være konkurransedyktige sammenlignet med skip på utenlandske flagg og vi vil få tap av arbeidsplasser for norske sjøfolk, sier administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge.

  • Eivind Aarre
    DEL
    Unio: Kjernetjenestene rammes som følge av stramt kommunebudsjett

    - Stortinget må endre regjeringens budsjettforslag slik at staten kompenserer de økte utgiftene til kommunene. Alternativet er at det går utover tilbudet til innbyggerne, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Regjeringen foreslår et betydelig strammere kommuneopplegg i 2023 enn den foreslo i Kommuneproposisjonen før sommeren. Det betyr at kommunene må kutte i utdanningstilbudet og i helse- og omsorgstjenestene om det ikke endres.

    Hovedårsaken er økte demografikostnader som følger av mange flyktninger fra Ukraina. Demografikostnadene er oppjustert fra 1,4 milliarder til 2,6 milliarder kroner i 2023.

    Mens regjeringen i Kommuneproposisjonene foreslo et økt handlingsrom i de frie inntektene på 0,4-0,9 milliarder kroner, er dette nå redusert til 0,1 milliarder kroner.

    Dette «handlingsrommet» i de frie inntektene regjeringen viser til, er før det er korrigert for en rekke utgifter som «spiser» av de frie inntektene.

  • Eivind Aarre
    DEL
    Legeforeningen: – Langt fra nok til å redde fastlegeordningen

    – Regjeringen viser vilje til en helt nødvendig prioritering av fastlegeordningen, men setter sykehusene i en krevende situasjon, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

    Regjeringen la torsdag 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Helsetjenesten er allerede hardt presset, og utfordringene vil bli større i tiden fremover.

    Regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, med en helårsvirkning på 920 millioner.

    – Dette er langt ifra nok til å redde ordningen, men regjeringen tar et viktig steg på veien mot å gi fastlegene en bedre arbeidshverdag. Nå blir det helt avgjørende at midlene brukes målrettet, slik at flest mulig innbyggere får oppfylt retten til en fastlege, understreker Rime.

  • Eivind Aarre
    DEL
    Bellona – Gjør for lite for klima

    – Nok en gang må vi konstatere at Norges klimapolitikk er fullstendig utilstrekkelig for å nå klimamålet i 2030. I klimaplanen fremkommer det at norske utslipp for 2023, med dagens politikk, vil bryte avtalen Norge har med EU. Det er flaut hvis dette blir fasit, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

    Statsbudsjettet som ble lagt fram i dag gjør lite for å øke tempoet i den grønne omstillingen, mener Eriksen.

    – Budsjettet inneholder få grep for å akselerere de store endringene vi trenger. Ingen CCS-fond for industri og avfallsforbrenning, lite i retning av i elektrifisering og ny infrastruktur, men mer av det samme: biodrivstoff med usikker klimaeffekt som ikke gir det teknologiskiftet vi trenger, sier Eriksen.

    Han mener at dagens klimaplan ikke står til forventningene.

Les hele saken med abonnement