Kortsynt

Drøset: Det var ikke alltid praktisk å ikke se lenger enn egen nese.

  • H9
    H9
Publisert: Publisert:

Siden barndommen hadde hun vært kortsynt. Noen ville hevde at hun også hadde blitt trangsynt, men dem om det. Fakta var jaffal at etter som årene gikk, hadde hun mer og mer nærmet seg brilleglass på kikkert-nivå. Heldigvis gjorde moderne linser at hverdagen stort sett gikk greit, men hun hadde vært gjennom noen episke feil gjennom årene.

En gang hadde en livlig kveld blitt natt, og ingen busser gikk. Hun hadde campet på sofaen til en venninne og ventet på første buss. Linsene hadde hun lagt forsiktig i et glass.

Glasset var tomt da hun våknet. Ingen ville vedkjenne seg nattetørsten. Men hun ble jaffal fulgt til busstoppet og pekt i riktig retning hjemover.

Hun hadde også fått en uvenn på biltilsynet da vedkommende forlangte noen ekstra kryss i sertifikatet for å indikere at hun måtte bruke briller for å kjøre, og der hun muntert slo fast at hun ikke engang fant bilen uten synshjelp, og kanskje egentlig kunne hatt hvit stokk som girstang. Det slo ikke an, for å si det sånn.

Hun hadde også opplevd at linser blåste ut, at en hund slikket i seg en linse, at en hadde ramlet i middagen, og at en linse hadde forsvunnet opp bak øyet, med dertilhørende panikk og litt uggen fisking bak opp mot lillehjernen for å finne den igjen. Det viste seg at hun for sikkerhets skyld hadde tatt TO linser på samme øyet den dagen, og at det gjorde utslaget.
Denne gangen hadde hun en dobbel krasj. Om det var produksjonsfeil, allergi eller sminke, visste hun ikke. Men resultatet var uansett to linser som virret målløst rundt på øyet som en båt med motorstans, med et utrivelig ugjennomsiktig felt midt i – noe som gjorde at de bare virket dersom hun stakk en finger inn på øyet og dro dem ut til side. Og da var det rimelig vanskelig å bruke tastaturet, på en måte.

Hun forsøkte å ta linsene av og skylle dem. Gni på dem. Ingenting hjalp. Til slutt strente hun ut døra, på jakt etter nærmeste optiker. Halvveis i jakten falt den ene linsen ut, og hun fikk problemer med å treffe brostein og trapper. Men til slutt sto hun på hjørnet der optikeren skulle være, med kun tåkesyn. Der lå ingen optiker. Etter å ha famlet seg frem på kartet, innså hun at hun var i feil gate. Så vaklet hun inn døra til optikeren, mens hun ropte etter hjelp til skikkelsene hun skimtet bak kassen. Hjelpen fantes. Nesten.

For så sterke linser som hun brukte, hadde de ikke inne. Men hun fikk kjøpe en pakke med det nest sterkeste, som fortsatt var 0,75 svakere enn det hun trengte. Så hun svimlet seg tilbake på jobb.

Fordelen var at de svake linsene fungerte som et mykt filter da hun så seg selv i speilet. Det hun så, så bedre ut enn på flere år. Det var jo alltids noen fordeler med å være kortsynt.

Publisert:

Drøset H9

  1. Noen ting i livet går så seint som å se på maling tørke. Nesten

  2. Skilpadden og haren. Fiffig historie det der

  3. Det er noe man tar for gitt skal fun­gere. Helt til det ikke gjør det

  4. Etikette

  5. Back in business

  6. Det går alltid et tog. Helst på mot­satt side av byen

  1. Drøset H9
  2. Linser
  3. Drøset

Mest lest

  1. Sju Sola-fly innstilt i dag

  2. – Jeg vet at det var kunder som ikke gikk til meg og handlet fordi jeg var homofil

  3. Rebwar reddet svigerinnen fra drukningsdøden

  4. Politiansatte varslet 101 ganger på fire år - men direktoratet sier ikke hvor mange forhold som var kritikkverdige