Til lut skal man bli

Døde folk fikk stadig flere muligheter.

Publisert: Publisert:
iconDrøset
Drøset er et daglig skråblikk skrevet av utvalgte journalister i Aftenbladet.

Han hadde ingen planer om å forlate denne jorda. Faktisk aldri. Han satset på at konseptet død døde ut, eller, og kanskje mer sannsynlig, at det skulle vise seg at han var en av de aller nærmeste slektningene til Gud. Han hadde håret og skjegget.

Jaffall.

Nå hadde de problemer med å få plass til alle de døde. Mange døde ønsket å presse seg inn på allerede overfylte kirkegårder. Av en eller annen grunn. Det måtte jo være mye bedre å ligge på et sted hvor det var albuerom, at man ikke risikerte å havne midt i en svær haug med all slags løgne folk.

En del kirkegårder sleit med dårlig jord, som gjorde at likene ble bevart i stedet for å bli til jord igjen, sånn prestene alltid ga klar beskjed om. «Skal», sa de alltid. 

For hans del, hvis han mot formodning skulle komme i en såpass vrien situasjon, ville han ha foretrukket å bli bevart nedi der. Det ville selvsagt ikke være optimalt, men klart bedre enn alternativet.

Alle problemene med de døde hadde tidligere i år ført til en lovendring i Stortinget. Vedtaket åpnet for helt nye måter å kvitte seg med folk på.

En av de nye måtene innebar at man gikk for lut og varmt vann. Etter tre-fire timer i gryta skal man kunne skylle det meste ned i do, eller avløpet, som de sier på fint. Denne gryteretten kunne man også bruke til gjødsel, hvis det var foretrukket. Det hadde han lest. Om det passet best til rhododendron, plommer eller plen, sto det ingenting om.

Samme kunne det være. Hvis han skulle komme i en situasjon der det kunne bli aktuelt, noe han anså som nesten umulig, ville han sagt «det er ikke aktuelt». Han skulle ikke ende om som en ihjelkokt lutefisk. Slik som Desmond Tutu.

Da var en av de andre nye oppfinnelsene mye tøffere. Frysetørking. Der ble man først dusjet med flytende nitrogen, før man ble ristet til pulver. 

Hurtigkompostering hørtes også mer behagelig ut enn lutkoking. Å bli til jord etter bare tretti dager, etter å ha ligget i en haug med treflis og god ventilasjon, virket nesten behagelig.

Uansett. Han hadde ikke bruk for noen måter. Aldri. 

Publisert: