Back in business

Drøs: Ting som var som det pleide på 17. mai.

Legge seg litt for natt til 17. mai, fordi du rett rundt midnatt oppdaget at linskjorta som skulle strykes, fortsatt lå fuktig i en pose i kjøleskapet, fordi det var så sykt praktisk å stryke lin når den er kald og fuktig.
Bli vekket av skudd, litt for tidlig, fra en eller annen forblåst utkant, trolig Hundvåg eller Sannis.

Oppleve lykken over å skulle ta på bunaden, og tenke på alle timene en eller flere slektninger har lagt ned i kjærlighet og plikt for å få den ferdig.

Gå gjennom den vanlige runden med banning for å få igjen de forbaskede knappene på bunaden, som igjen hadde krympet siden påske.

Se at både guttungens finbukse, skjorte og dressjakke hadde blitt aaaaaakkurat litt for trange på de tre ukene siden sist du prøvde det på ham. Bestikke ham med chips for å få ham ut døra.

Trø på lillesøster joggesko, siden bunadsskoene plutselig var blitt for store siden sist hun hadde brukt dem. Uvisst av hvilken grunn. Bestikke med løfte om ubegrenset mengde is seinere på dagen.
Juble over rekordlangt barnetog, og tørke noen tårer over de pekyrende knøttsmå og knusbedårende førsteklassingene, som sang av hjertens lyst.
Glemme solbrillene hjemme, og smelte av varme inne i ullstakken.
Sende gode tanker til den svette, vesle korpsmusikanten med for stor uniform, og noteheftet på skakke.
Banne over syyyyykt lange køer i bodene i skolegården. Så lange at man hamstrer når man først kommer frem. Og så står fortvilet midt i skolegården med et lass kake, brus, halvkalde pølser – på jakt etter de som skulle ha maten. Forslag: Neste år donerer vi bare 300 kr til korpset, og forsyner oss selv.

Få litt regn, selv om det var meldt sol.

Gnagsår. Innse at det er for mye kake igjen hjemme, siden ingen orker å spise kake etter all småspisingen underveis.

Lykken over å ta av bunaden etter endt feiring.

Gleden over å få bo i et land der vi feirer nasjonaldagen med barnetog, og ikke militærparade med endeløse rekker av soldater og «min rakett er større enn din rakett»-holdninger. Bortsett fra det med kanonskuddene om morgenen.

Kjøpe pølser og grillmat til halv pris dagen derpå, og så ha et herremåltid uten stress, når man endelig har overskudd til å nyte det – med restekake fra dagen før.

Sende en varm takk til alle frivillige som legger sjelen i at andre skal oppleve nasjonaldagen.