Trivsel i bossrommet
Bortsett fra det med kundene var jobben fin.
DrøsetNå var han tilbake igjen. Igjen. Som vanlig var enkelte ting litt på halv åtte i restauranten, og maten var som vanlig helt grei. Og ungene elsket jo mat med presang i.
Her hadde han en gang jobbet. Han hadde faktisk vært med å åpne heile driden for en drøss av år siden. Den gang var restauranten den første av sitt slag i hele distriktet. Artisten Sting hadde sagt noe om regnskogen, og demonstranter hadde demonstrert utenfor fordi de trodde at hamburgerne ble flydd inn fra Brasil.
Han hadde vært helt, helt nederst på rangstigen. Den som måtte gå med den teite røde skyggelua uten topplokk, altså bare skygge. Og som kunne få beskjed om å stå fem timer i pomfrien, noe han elsket, siden han da slapp å møte de irriterende kundene, som det var en god del av.
Han ble flink på detaljene, som når han skulle presse sammen bossekker for å få dem til å bli bittebitte små. Han elsket bossrommet i kjelleren. Der fikk han stå i fred i bosstanken, sammen med pressemaskinen.
Kundene slapp ikke inn der, selv om de på den tiden alltid hadde rett. Det sto i den gule bibelen med stor M på.
Hvis kunden balanserte brusen på pannen på vei vekk fra kassen, og den veltet, sånn at brusen og isklumpene spredte seg over et stort område, skulle han likevel gi den mannen en ny brus. Og samtidig smile.
Det var nok det store bildet han bommet på, og derfor var han blant de første som røk ut da det ble nedbemanning.
Bortsett fra bossrommet, var pauserommet best. Med gratis mat i valgfrie mengder og en kropp som ikke brydde seg. En gang hadde han trykket i seg fire Big Mac-er på en halvtime.
Da var det ikke rart at han etterpå heller ville presse boss enn å servere en familie på sytten hundre forskjellige ting uten ost og med ost og uten og med det kjøttet i hamburgeren og med piffi, uten salt hvis det ikke var piffi her i huset, ni brus uten is, for da kunne mer av begeret fylles med brus, sju burgere uten sylteagurk, tre med sylteagurk delt i to og resten med, fire pomfrier uten salt og ett minutt kortere steiketid og en eplepai med is til halvparten.
