Pestbjellen

Drøset: Hun hadde jo ledd seg fillete av tanken.

  • H9
    H9
Publisert: Publisert:

Da han andre i heimen gikk ned for full telling, hadde hun først vært omsorgsfull. Så hjelpsom og forståelsesfull. Men da han begynte å livne til, hadde hun ikke klart å dy seg.

Hun sto nemlig klar på kjøkkenet da han kom subbende forbi, en blek skygge av seg selv, men i klart bedre form.

Hun stupte ned i McGyver-skuffen, du vet, den du har på kjøkkenet der alt havner som du trenger og bruker jevnlig, som skrutrekkere, strikker og hjelpemidler, men også det du eventuelt ikke trenger, men som du ikke orker å lete på boden etter, samt det du garantert trenger, men ikke vet helt når. Hun hadde nemlig kjøpt en kjekk bjelle da de var på ferie for noen år siden. En søt, østerriksk suvenirbjelle. I fire år hadde den ligget der, lite brukt, men klar til innsats, skulle dagen opprinne. Og nå var den her.

Hun dro den opp, mens latteren bølget over henne. «Se her, pestbjellen er klar! Jeg skal ringe for deg, slik at de andre vet du kommer og kan holde deg unna!» Hun lo av sin egen fortreffelighet, raslet med bjellen, høy på livet og gleden over at hun så ut til å være immun mot pesten de andre i huset hadde dratt med seg hjem. «Det. Er. Ikke. Morsomt» fikk han andre frem mellom sammenbitte tenner. Muligens sa han mer, han var så kortpustet og hun lo så høyt, at hun ikke fikk med seg alt. Topp stemning derane.

Men nå, en uke seinere, var hun ikke så høy i hatten. Flere dager med høy feber og skranglende hoste, såpass at hun i et svakt øyeblikk hadde diktert et slags testamente, sånn i tilfelle ( «dere får alt»), hadde redusert henne til en lett skjelvende olding med KOLS-lyder etter å ha gått i trappen. Hun var siste skanse, og hun hadde falt. Hardt.

Det var da hun hørte den bak seg, da hun subbet forbi kjøkkenet.

Pestbjellen. En munter klang fra alpene, optimistisk og søt. Og latter. Han hadde rett. Det var ikke morsomt. Hun kavet seg opp trappen. På tide å endre testamentet igjen. Bare en liten powernap først. En tre-fire timer burde holde. Og bjellen skulle bort. Når hun bare fikk pusten tilbake.

Les også

  1. Gjennom to lange år hadde han halde smitten på avstand. To år og to dagar.

  2. – Sender du meg piffien? Vi trenger vel ikke kjøpe en helt ny pakke bare til denne turen...

  3. Korona smitter lettest på jobb

Publisert:

Drøset H9

  1. Noen ting i livet går så seint som å se på maling tørke. Nesten

  2. Skilpadden og haren. Fiffig historie det der

  3. Det er noe man tar for gitt skal fun­gere. Helt til det ikke gjør det

  4. Etikette

  5. Back in business

  6. Det går alltid et tog. Helst på mot­satt side av byen

  1. Drøset H9

Mest lest

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»