Når far må leke

Noen ganger må farer være pilot i eget liv.

Publisert: Publisert:
iconDrøset
Drøset er et daglig skråblikk skrevet av utvalgte journalister i Aftenbladet.

En del av det han gjorde sammen med ungene, var drepende kjedelig. Å spille Stigespillet, for eksempel. Et forferdelig spill, som ikke krevde noe annet enn en hånd og en hjerne som ga beskjed til hånden når det var tid for å trille terningen og flytte brikken. 

Dermed hadde han heller ingen fordel i at han var smartere enn dem. Han var ikke garantert en overlegen seier, slik som i Ludo.

Vanligvis var heller ikke lekene til ungene spesielt spennende. Å kle på en dukke eller føre en bossbil over stuegulvet fikk ikke blodet til å bruse. Det fikk ungene holde på med på egen hånd.

Når ungene kom litt opp i årene, var det enkelte leker som vekket et eller annet i ham. Passe avanserte bilbaner, for eksempel, og det meste som hadde en blink å skyte på. 

Også fjernstyrte biler kunne være spennende, så lenge de gikk fort, kunne kjøre i kupert terreng og han slapp å ha en unge ved siden av som hylte om at batteriet snart var tomt.

Det siste tilskuddet i lekeparken var en drone. Siden guttungen egentlig var for ung til å styre den, var det an far som måtte trø til som hovedpilot og flyinstruktør, men mest pilot. Kånå kunne ikke, naturlig nok.

Men hun passet på å minne ham på hva som skjedde de to gangene han fikk helikopter i voksen alder. At han på under en halvtime hadde latt dem fly så langt vekk at fjernkontrollen ikke lenger fikk kontakt, og at det endte med totalhaveri. Hun fikk beskjed om å passe sine egne strikkesaker.

Men helikopterfadesen var jo grunnen til at han så seg nødt til å øve inne denne gangen. Skaffe seg erfaring. Og trimme dronen, som det het i bruksanvisningen, slik at den lå stabilt i luften.

At rotorbladene spiste seg inn i det sist utsprungne bladet på en plante som hun visstnok hadde vekket opp fra de døde etter et års pleie, var uansett ikke hans feil. Det var hun som hadde kjøpt denne dronen. 

Publisert: