Feiringen

Drøset: Klirr, klirr. Her kommer russen.

  • H9
    H9
Publisert: Publisert:

Hun hutret, der hun satt i den grånende mainatten. Det var gufsete kaldt ute, men de hadde ingen andre steder inne å gjøre av seg, så de måtte være ute. De satt i puljer, så det ikke skulle bli for mye på en plass der de hadde søkt tilflukt.

De hadde fått lov å sitte i partyteltet, mot løfte at de ikke skulle bråke altfor mye. Ikke trø ned blomstene i bedene. De skulle få bruke øleskapet inne, men helst ikke trampe gjennom huset og skitne til inne. Helst bruke doen i kjelleren. Det var nå praktisk også da. Så slapp de å klatre i trappene. Ikke like lett det litt seint på kvelden. I bakgrunnen dundret et stereoanlegg. Noen skålte og lo. Det var diskusjoner om spillelister og hvem som skulle bestemme over musikken.

De hadde ikke hatt antrekkene på seg på så lenge. Noen av gjestene fortalte at det var uvant at folk kommenterte når de kom gående. Andre strevde litt med passformen, og ønsket at det ikke skulle være nødvendig med felles uniformering. Men det var jo liksom greia? Alle var like? Ingen kunne gå i utakt?

Noen av dem de hadde passert på vei til festen hadde sett engstelige ut, og flyttet seg langt ut av veibanen. Andre gliste, og ga dem tommel opp, da de hørte lyden av liflig klirring i plastposen som dinglet mot beina.

Bare vent, de skulle få se. De andre skjønte ingenting om hvordan det var å være slik. Hvor slitsomt det var. Alle bekymringene. Hvor skulle man ha fest. Hvem ville melde seg til å stå i kø på polet, man visste jo aldri hvordan det ville gå, eller hva man fikk tak i, eller om man rakk det før det stengte. Og ølsalget. Det stengte jo alltid før man rakk å snu seg. De hadde naturligvis spurt noen av de yngre årgangene om å komme og hjelpe til med opprydningen, mot at de fikk flaskepanten. Vinn-vinn for alle parter, i grunnen.

Russekullet deres var jo det beste. Ever. Om de bare overlevde kulden denne mainatten og ikke giktå tok knekken på dem dagen derpå. For det var ikke til å komme bort fra at disse gjenforeningsfestene jo ble tøffere og tøffere for hvert år som gikk. Russen 1992 var ikke helt som de en gang var.

Publisert:

Drøset H9

  1. Noen ting i livet går så seint som å se på maling tørke. Nesten

  2. Skilpadden og haren. Fiffig historie det der

  3. Det er noe man tar for gitt skal fun­gere. Helt til det ikke gjør det

  4. Etikette

  5. Back in business

  6. Det går alltid et tog. Helst på mot­satt side av byen

  1. Drøset H9
  2. «dagen derpå»
  3. Fest
  4. Russetid

Mest lest

  1. Høyre-politiker ga over 400.000 i bonus til leder i Renovasjonen

  2. Easee flytter fra Sandnes til Stavanger: «Mama, we’re coming home»

  3. 106 speidere måtte evakueres fra leirområdet i natt

  4. Redningsaksjon ved Tananger i natt