Småtingene

Drøset: Dette er ting som gjør meg glad.

  • H9
    H9
Publisert: Publisert:
Bare gjør det. Hopp i den sølepytten.

Det lille, skarpe hintet i luften om morgenen som varsler om at høsten er her.

Fargene på treet i hagen, og jentungens glede over å oppdage at treet nesten over natten hadde skiftet til gule blad.

At jeg ga meg som lærer sånn rundt reform-95, og ikke må forholde meg til det tilsynelatende uendelige skjema- og rapporteringsveldet som lærere nå om dagen måtte hanskes med hver dag.

At brødene jeg bakte og ga bort gjorde noen andre glade den dagen, og at de kanskje fikk lyst til å gjøre noe hyggelig for noen andre på grunn av det.

Det å synge i kor sammen med en haug med artige mennesker – og så reise på seminar sammen i vakre Ryfylke – og endelig få mer tid til å bli kjent med dem.

Følelsen av å øve på stemmer hver for seg i koret, og så sette det sammen til noe langt større enn deg selv.

At ungene liker å lage mat, og kan ordne middag selv uten at mor nødvendigvis trenger å overvåke alt.

At jeg snart kan begynne å fyre i peisen.

At jeg snart kan henge opp lysnettet i hekken uten at naboene tror det har rablet helt for meg.

At alle skjæreungene som klekket i sommer nå har vokst opp til å bli nysgjerrige, katte-tirrende, ungdommelige bøllefrø som får meg til å le hver gang jeg ser dem.

At sporene av sommerens utskeielser begynner å minke, og at «krise-krise-buksen» kan legges bort til fordel for «krisebuksen», med håp om at «passer du denne-passer du bunaden også-buksen» er i rute før jul.

At det å riste på alt det du har sammen med en haug andre halvgalne, danseglade damer i sin beste alder, gjør at du smiler i to dager etter treningen er over.

At jeg fortsatt har bøker i bokhyllen som jeg ikke har lest enda.

Synet av 15 små barnehageunger på tur i naturen, alle i fargerikt regntøy og støvler – og vissheten om at de kom til å hoppe i samtlige sølepytter de fant den dagen.

Vissheten om at jeg hadde på meg lange, røde støvler, og kunne gjøre akkurat det samme om jeg så ville.

... og at jeg gjorde det i neste sølepytt jeg fant.

Publisert: