Smått er ikke godt

Vi har problemer i ekteskapet, og trenger hjelp. 

Publisert: Publisert:

Kjære Frode Thuen

Vi diskuterer fortsatt hvor trykket skal settes på etternavnet ditt.

Uansett. 

Jeg er gift med en kone som er kvinne, og som har vært det siden hun ble født, hvis ikke hun har løyet, noe som ville vært ganske opprørende. Hvis hun hadde løyet, altså.

Uansett. 

Vi har vært sammen i en del år nå. Vi har aldri vært helt enige om datoen, ikke engang måneden, for når dette forholdet startet, men samma det. 

Diskusjonene om navnet ditt eller den nøyaktige lengden på kjæresteforholdet har aldri ført oss nær stupet. Vi har muligens blitt enige om å være uenige. Det er bare eksempler på at mange par greier å legge ting bak seg, og gå videre.

Men det er én ting vi aldri kommer oss forbi. 

Kånå har klisterhjerne på en del sykt smale emner, for eksempel bussruter i inn- og utland, gamle serviser og smågodt. Si navnet på en klassekamerat hun ikke har sett på tjue år, og hun kan ramse opp hvilket smågodt vedkommende elsker og hater. Og navnet på smågodtet, de tøysenavnene som står på boksene i butikken. Jeg kan festkaramell, uten at jeg vet hvorfor, men ingen andre.

Problemet er at hun vet hva alle i verden liker av smågodt, men ikke hva jeg liker. Det er ikke så ofte jeg spiser smågodt, men en sjelden gang ber jeg henne kjøpe til meg, hvis det er lørdag og hun skal i butikken.

Jeg er blitt skuffet mange ganger. Ikke mest fordi jeg alltid finner en rekke ting i posen som jeg ikke liker, men mest fordi jeg får en uggen følelse av at hun ikke kjenner meg, at jeg er mer fremmed for henne enn en hun gikk i klassen med i halvannet år på barneskolen. 

Hva skal jeg gjøre? Jeg har advart henne flere ganger om at det ikke er holdbart. Men ingenting hjelper. Hun vet hva jeg liker til middag, og det er vel og bra, men det med smågodtet kan tyde på at vi har større problemer enn vi liker å tro.

Jeg har ikke lyst å skille meg, ikke ennå, iallfall, men nå begynner tålmodigheten å renne ut.

Publisert: