Isen e sikkert ikke helt sikker

DRØSET: Det va von Winckelhumpen så tog det opp, å je syns det va et betimelig spørsmål.

Egentlig hadde an tenkt på det mens an va å tisste nede ved Stokkenvannet, det lille, med kongepoddelen Frederic, den hjernedøde kjøteren. Atte nå konne det ikke ver langt i fra, atte an konne finne frem konstløbskøytene sine, å snøre de på seg, å ta seg noen piroetter nede på Mosikken.

Å da måtte je jo bare si det så det va, atte je ikke hadde tenkt så masse på det, men atte det godt konne ver.

Hvisomatte isen bare va blitt sikker, for det e jo noe je har lurt ganske masse på, nemlig atte der står sånne skilter om atte isen ikke e sikker, men det må jo bety atte der har vert sikker is, å atte nå har an blitt usikker, for an må jo ha vert sikker før an ble usikker, eller hva?

Hva gir du meg?

Je e jaffal ikke sikker.

Men det viste seg atte von Winckelhumpen hadde tenkt akkorat det samme.
Isen konne vel ikke ver usikker, før der faktisk va is?

Selv har je vert ganske så middelmådige på skøyter de siste årene, ja det må je bare si, atte hvisomatte det atte der hadde komt skøyteis nå, så hadde je bent frem vert nødde til å sende en av polakkene våre ud for å skøyte for meg, for je vet ikke om atte je hadde fått det til ellers.

Selv kan je nesten ikke hoske sist atte der va en harde, blanke overflade på Mosikken, for ikke å snakke om Stokkenvannet, det store.

Nå kan det jo selvfølgelig ver sånn, atte vinteren e over i morgen allerede. Det e jo gjerne sånn på våre kanter atte vi holde på å fryse osser i hjel den ene dagen, å må få polakkene til å fyre i peisen for osser, å så e der ti grader å regn dagen efter.
Å det kan je bare si, atte det tror je nok, atte om ikke isen va usikker før, så bler an det jaffal da.

I mellomtiden kan vi jo nøye osser med å ha noen isbider i jinnen.

Det e jaffal sikkert.