Foreldremøte

Foreldremøte på videregående er noe annet.

Publisert: Publisert:

Han hadde aldri vært på foreldremøte på videregående skole før. Han hadde vært elev på en sånn skole for veldig lenge siden, men det eneste han husket fra de årene, var russetiden.

Nå hadde foreldrene møtt fram i hopetall på det første foreldremøtet i dette treårige (forhåpentligvis) løpet. 

Rektor hadde aldri sett så mange på et foreldremøte noen gang, kunne han fortelle. Det måtte bare bety at dagens foreldre var superinteressert i ungene sine, eller i rektor.

Noen hadde pyntet seg for anledningen. En del så preget ut, som om det nå gikk opp for dem at den lille skatten deres var på vei ut i verden nesten helt alene. Og at foreldrene fremover bare ville få vite bitte litt av det som skulle skje. 

Fravær, for eksempel, det kunne foreldrene få en oversikt over i ettertid, måneden etter. Men når gullet hadde passert 18 år, var det kun en sak mellom eleven og skolen. De stive smilene gikk fra øre til øre i salen. 

Det fantes likevel en åpning. Jess. Hva da? HVAAAA??? Samtykke. Jippi. Som om de som virkelig trengte en forelder med et par fingre på rattet, var de som ga samtykke. 

De aller fleste hadde greid å finne fram til auditoriet der fellessamlingen var. Det var bare å følge strømmen. 

Verre ble det da alle skulle fordele seg på rundt ti ulike rom med ti ulike navn med ti ulike lærere, uten kart og kompass. Sjelden har en så stor samling voksne folk med panikk og dårlig tid virret rundt i korridorer.

Men mange greide å komme seg til riktig sted i løpet av den første halvtimen. Nå var det tid for å forstå hvordan opplegget på denne skolen egentlig var. Hva var en klasse nå? Hva var en gruppe? Og hvilke grupper skulle sitte hvor? Hvem var klasseforstander? Ingen?

Selv lurte han mest på hvordan dette møtets jakt på neste klassekontakt, gruppekontakt eller hva det nå het, ville forløpe. Han hadde vært med på mange sånne stille-leker opp gjennom. Han vurderte de andre foreldrene i rommet, og gjettet med seg selv om hvem som kom til å sprekke først.

Plutselig var møtet over. Ingen hadde nevnt noe om klassekontakt. Skulle ungene greie seg sjøl nå? 

Publisert: