Slangen i gresset

Drøset: Det kom litt brått på, men det sto plutselig 1–0 til kemunen.

Alt dette tenkte hun på, der hun lå på gresset.
  • H9
    H9
Publisert: Publisert:

Hun hadde syklet i mange år. Ikke sånn svett, landeveissyklet langs Nordsjøveien med startnummer eller over Finse-nivå, riktignok. Men hun hadde vært med på mye rart fra sykkelsetet. Fra lattermilde observasjoner av livredde, voksne menn som ikke klarte å jage bort svaner som sperret veien, til munter gruppesykling til byen etter studentvorspiel, til å mumle iltre, sure eder opp motbakker ved Ullandhaug med sykkelvogn med to halvsure unger og fulle handleposer baki. I pøsregn. Naturligvis.

Men også øyeblikk av intens lykke, av frihet, av følelsen av å sveve nedover, gleden av å kunne sykle uten hendene på styret, sykle litt for fort ned bakkene eller råsykle med vennegjengen.

Hun hadde falt stygt på syklene noen ganger. Ikke alltid var det hennes feil. Noen var uforskyldt. Dustebusser som presset henne av veien og ut på fortauet. De fine, men litt for vide buksene som satte seg fast i kjedet og sørget for bråstopp og delvis avkledning – til stor underholdning for morgenpendlerne på 4-er bussen fra Tjensvoll. Biler som helt i sin egen verden klistret seg inntil og skiftet fil uten å blinke eller å følge kjørereglene, slik at hun måtte sparke i døra for å unngå å havne under hjulene.

Alt dette tenkte hun på, der hun lå på gresset og kikket opp på den blå himmelen. Det var en fin dag. Mildt. Deilig. Det var i grunnen sørgelig at hun hadde søndagsvakt og skulle tilbringe de neste åtte timene innendørs, men sånn var det iblant. Hun hadde startet sykkelturen denne morgenen med deilig energimusikk på øret, og smil rundt munnen. Kemunen og di hadde jo sagt de satset på sykkel, og at det skulle bli så fint å sykle alle veier i Stavanger.

Nå hadde hun gress i munnen, skrubbsår på kneet, og en sykkel på 25 kilo delvis oppå seg, mens de fancy blinklysene hun hadde investert i, lå i biter bortover bakken. For kemunen satset ikke bare på sykkel. Men også på oppgradering av det tilårskomne vannledningsnettet. Så de hadde lagt ut en hendig, ekstra godt skjult ledning ned i gresset der hun hadde syklet forbi haugen anleggsgrøften. Som en slange i gresset, i hennes eget paradis, hadde den felt henne, der sykkeldekket hadde møtt noen meter med sleipt gummiunderlag. Hun kikket opp på den blå himmelen, plukket sammen sykkeldeler og såret stolthet, og stablet seg på sykkelen. 1–0 til kemunen. Det kom til å bli en lang høst i sykkelbyen.

Publisert: