Hotellet

Drøset: Noe vet man ikke at man savner før man savner det.

Foto: Shutterstock

  • H9
    H9
Publisert: Publisert:

I alle de årene hun hadde vært reisende journalistfant hadde hun mislikt å bo på hotell. Mens hun mistrøstig kikket ut vinduet på et eller annet upersonlig hotell langs en motorvei, langt ute i ødemarken, eller bodde på digre bomaskiner med tusenvis av gjester, mens hun kikket ned fra svimlende høyder i storbyer, da hun rømte fra en taifun i Shanghai, fikk beskjed om å kle på seg mer ved bassenget i puritanske Utah, eller slåss med sure resepsjonister om å få kjøpe noe mat siden kjøkkenet alltid var stengt da hun kom tilbake fra 14 timer på jobb. I alle de årene hadde hun prøvd å bo privat hos venner og kjente når hun kunne.

Alt for å unngå aircondition-apparat som skramlet, surret eller dunket gjennom papirtynne vegger. Morske vakter på gangen i Beijing som skrev ned i en bok hver gang hun gikk inn eller ut. Overivrige hushjelper som insisterte på at de slitte skoene hun hadde kastet i søpla, ikke trengte å kastes, og plukket dem ut av søpla igjen og igjen, som en katt med ni liv. Til slutt måtte hun ta skoene med utenfor og kaste dem.

For hun likte egentlig ikke hotell-liv. De bløtkokte eggene som knapt hadde sett varmtvann. De hardkokte eggene som var grønne og kunne dabbes i bakken. De generisk gørrkjedelige, overprisete hotellmiddagene med for salt saus og halvkalde poteter.

De litt for harde eller altfor myke madrassene, noen med synkehull i midten. Sengeteppene man ikke ville ta i med en ildtang. Baderom uten noe sted å sette toalettvesken, dusjer med bare kaldt, eller bare varmt vann. Eller russisk rulett-utgaven, som ga deg begge deler. Blendingsgardiner som ikke virket når man tidssoneforvirret dumpet ned i sengen etter 18 timer på reisefot.

Men nå? Hun kjente på en skremmende visshet. Hun savnet faktisk hotellovernattingene. Små hotell med trivelige eiere. De omsorgsfulle nattevaktene i Dunkerque som tok grep da hun sto i feber ved disken og sa hun skulle ut i natten og lete etter Paracet, men i stedet ble bedt om å holde rommet, og så kom de med kyllingsuppe og franske tabletter som gjorde at hun var så godt som helt frisk dagen etter. Sikkert ikke på resept i Norge, de der.

Men hun måtte medgi at en natt på hotell hadde vært tingen nå. Så hun gjorde det beste ut av det. Kjøpte en høy hotellpute og ekstra glatt putevar. Satte radio på skravlekanal i naborommet. Kjøpte en litt for dyr film på tv-boksen. Forlangte å bli servert kvelds ved stuebordet.

Den natten sov hun som en stein. Hjemmeferie var tingen.

Les også

  1. Hun trengte mer plass. Løsningen ble å tenke i bredden. Og høyden. Og lengden

Publisert:

Drøset H9

  1. Tiden går, kroppen består. Eller gjør det det, om man ikke måler den?

  2. En fordel ved å bli eldre, er at man blir tilgitt om man tar feil

  3. Hun var en dronning. I ett med naturen og heste­kreftene. Helt til hun ikke var det

  4. Hun hadde våknet med en deilig, varm følelse. Glad. Lykkelig. Noe godt hadde skjedd. Men hva?

  5. Gjerdehopperen

  6. Hotellet

  1. Drøset H9
  2. Air Condition
  3. Hotell
  4. Drøset

Mest lest

  1. Publikum bes teste seg etter konsert i Sola

  2. – Det har vært utrolig vanskelig å bli kjent med nye folk

  3. Hagen var trist og kjedelig. For 25.000 kroner er den totalforvandlet.

  4. Anken fra Monas tidligere stemor avvist av Høyesterett