Fingeren

Drøset: Det er noe man tar for gitt skal fungere. Helt til det ikke gjør det.

  • H9
    H9
Publisert: Publisert:

Sånn helt plutselig hadde fingeren sluttet å virke. Det hadde vært en trofast finger. Den hadde vært gjennom mye. Men den var begynt å bli preget av tidens tann. Eller noe.

Hun satte seg ned og studerte hånden. Den var praktisk, men ikke noen smekker liten damehånd. Hun hadde for mange ganger sagt ja til å låne vinterhansker, bare for å oppdage at hendene føltes som hardstappede Idsøe-pølser inne i skinnet. Og man blir ikke varm på fingrene dersom man ikke kan bevege dem.

Fingrene var preget av et tøft hobbyliv. Det måtte hun medgi. Litt hard omgang med spikkekniven som barn. Noen arr etter popcorn-olje. Arret etter en ny brødkniv og av øksen som glapp. En finger på venstre hånd var litt for kort, full av hvite arr, takket være en litt uheldig ettermiddag med hekksaksen og en vinglete gardintrapp. Det lange hvite arret tvers over to fingre var etter fars nye, franske lommekniv, som hadde smekket igjen som en krokodille. Venstre pekefinger hadde et søkk der hun i høygravidørska hadde laget mat, og vært litt hardhendt. Hun sendte fortsatt varme tanker til den skjønne sykepleieren på legevakten som vennlig informerte om at det ikke var mulig å sy på igjen den lille biten hun gråtende hadde med seg i en pose ved siden av. Kanskje hun måtte slutte å luke ute i grusen? For hun hadde nemlig fått en del praktiske utfordringer i det siste. Mobilen ville ikke låse seg opp med fingeren. Avtrykkene ble ikke godkjent som signering. Hun hadde lagt inn fire fingre i leseren på pc-en på jobb for å ha litt å gå på.

På passkontoret hadde det vært et styr for å få lest avtrykket. Det ble vasket på registreringsplaten. Hun fikk vann på fingeren. Det ble forsøkt mange ganger, fra flere vinkler, med ulikt trykk. Men til slutt fikk passmannen scannet fingeren.
Hun klaget til mor, som på klassisk mor-vis utbrøt: «bare EN finger? Ingen av mine virket da jeg skulle få nytt pass. Ikke EN. Til slutt klarte de å hente ut et delvis avtrykk».

Hun begynte å lure på om det var arvelig. Selvutslettende fingre? Men det åpnet jo opp for en ny yrkeskarriere dette. Et liv som hemmelig agent. Det var bare å luke litt mer i grusen uten hansker, så var hun der. Jane Bond, avd. Hillevåg.

Publisert:

Drøset H9

  1. Noen ting i livet går så seint som å se på maling tørke. Nesten

  2. Skilpadden og haren. Fiffig historie det der

  3. Det er noe man tar for gitt skal fun­gere. Helt til det ikke gjør det

  4. Etikette

  5. Back in business

  6. Det går alltid et tog. Helst på mot­satt side av byen

  1. Drøset H9

Mest lest

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  3. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  4. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt