Fans

Drøs: Det trengs bare en. Bare en. Så er mye gjort.

  • H9
    H9
Publisert: Publisert:

I mange år hadde hun skrevet torsdagsdrøs, med varierende hell. Langt fra alle var bevingede, men noen var hun ganske greit fornøyd med.

I varierende grad av panikk og hastig skriving mellom legging av barn på kvelden og smøring av matpakker på morgenen hadde hun levert sine påkrevde linjer.

De hadde blitt skrevet på mobilen gjennom Danmark mens rare bynavn suste forbi, nok til å inspirere feriedrøs hun egentlig hadde glemt hun hadde sagt ja til å levere. Hun hadde ramlet ut midt i samtaler, korøvelser og middagslaging da ideen endelig hadde kommet. Hun hadde kjørt for langt på bussen fordi hun var så oppslukt at hun ikke fulgte med. Ungene hadde lært seg til å vente til mors «bevingede ord» hadde forlatt hjernen og hadde manifestert seg i skriftlig form på krøllete servietter gravd opp fra dypet av jakkelommene eller baksiden av ymse reklameskriv hun tilfeldigvis kom over.

Noen leste faktisk drøsene, og kunne medgi at de humret litt innimellom. Han i heimen som ofte ble fremstilt som hovedperson, kunne riktignok bli litt stram i smilet etter han fant ut at ting han hadde gjort eller sagt plutselig var delt med halve byen. Han mente hun hadde en tendens til å overdrive. Pytt. Det var sant det hun skrev. Eller nesten helt sant. Eller så godt som nesten helt sant, mesteparten av det hun skrev.

Det var jo ikke akkurat sånn at hun ble gjenkjent på gata. Men hun hadde en fan. EN oppriktig trofast fan.

For de siste årene hadde hun fått en kjekk sms-melding stort sett hver eneste torsdag formiddag. Det var fra en gammel kollega, som var trofast Aftenblad-leser. Hun leste alltid Drøset. Deretter sendte hun en nydelig liten sms, med tanker, assosiasjoner, gode minner og varme. En liten gladpille per sms. Hun gledet seg til disse meldingene. Som et postkort i gamle dager, et håndskrevet brev. Det lå omtanke bak. Omsorg. Humor. Men forrige uke hadde hun selv forsømt seg. Hun hadde glemt å svare på den fine meldingen. Tenk å gjøre sånn mot sin eneste fan. Hun gremte seg. Så denne uken ble det en liten kjærlighetserklæring til menneskene der ute som gjør ting for å gjøre andre litt lykkeligere. Og en oppfordring til dere andre der ute: Få noen nær deg til å smile i dag. Følelsen kan vare lenge for mottakeren. Vær en fan.

Publisert: