Rundtur med Fogn i fokus

Hvordan kunne det skje?

Publisert: Publisert:

For noen hus de har på Brimse, tenkte han. Rene palassene. Det kunne han ikke huske å ha sett før på denne øynå. Løye. Nesten ingen bodde jo her.

Westamaranen stanget forsiktig i kaien på Brimse.

Mannen i setet bak snakket i telefonen: 

– Nei, nå e me på Fågen. 

Fågen. Som i Fogn. 

Mannen i setet bak måtte være heeelt på bærtur. Så langt hadde ikke båten rukket å kjøre, eller seile, hvis det var det det het. 

De hadde jo ikke vært innom øya han skulle av på, den som på ingen måte var Fogn, uten at han hadde lagt merke til det? Så fjern var han ikke. Rett nok hadde han vært opptatt med å svare på hundre meldinger om ingenting fra kånå, men ligavel.

Han grabbet plastposen sin, reiste seg fra setet og labbet rundt for å finne noen å snakke med. Alle de andre passasjerene stirret på ham. Ingen voksne går rundt og vaser på westamaranen. De tenkte nok sitt. At han hadde problemer. 

Til slutt fant han en matros, hvis det er det de heter i dag.

Han følte seg som en gjenglemt unge da han mumlet et eller annet om at han skulle ha gått av tidligere, hvis de nå hadde lagt inntil der, eller? Jo, det hadde de.

Matrosen sjekket rutetabellen, og sannelig skulle de tilbake samme vei etter Judaberg. Flaks, sa hun. 

Etterpå skulle de til Fogn igjen. Han vurderte et øyeblikk å sette seg på kaien på Judaberg i stedet. 

Da westamaranen la inntil endestasjonen, som det garantert ikke heter på sjøspråket, reiste alle passasjerene seg for å gå av. Bare ikke han. Han ble sittende i setet sitt, med plastposen sin. De tenkte nok at han var en sånn type som likte å reise med båt, for å få dagene til å gå.

Så ble det Fogn igjen, og Fogn så akkurat ut som det alltid har gjort. I god tid før det var hans tur til å gå av båten, satte han telefonen på lydløs og la den i lommen. Denne gangen skulle ikke kånå få distrahere ham. 

De siste minuttene blunket han ikke. Hele tiden hadde han blikket festet på det lille landet i sjøen som var hans reisemål.

Og så kunne han gå i land. – Du fikk iallfall mye for pengene, hilste matrosen.

Publisert: