Fars lille prinsesse

Den store jobben til an far var ferdig. Nå skulle barnehagen ta over hverdagene. 

  • Jøsus
    Jøsus
Publisert: Publisert:

Den snåle, lille prinsessen til an far hadde rundet året, og var dermed stor nok til å gå ut i den store verden alene. I en liten evighet hadde det vært de to fra morgen til ettermiddag, mandag til fredag. Aldri hadde an far drukket så mye lunken kaffe. 

I den siste delen av fødeferien, som den norske velferdsstaten hadde forbeholdt far, skulle han og barnet knytte tette og evige bånd. Kanskje hadde det skjedd her. An far var iallfall sikker på at han hadde befestet stillingen som den nest beste personen i knøttets liv. 

An far hadde prøvd så godt han kunne å tolke misnøyen som noen ganger plutselig oppsto. Enten det var mat, søvn, bleieskift eller kos hun var ute etter. Det var aldri godt å vite. Han lærte det aldri. Noen ganger var det ingen av delene. Da konkluderte han alltid med at det var noe hun hadde arvet fra moren.

Utallige ganger hadde an far feilaktig trodd det var mangel på mat som gjorde henne illsint. Da hadde han laget grøt, rørt smør og syltetøy i, som han hadde lært av moren hennes, satt henne i stolen, tatt på smikke og prøvd å føre en nervøs skje mot munnen hennes. 

Når an far tok sjansen på at hun var sulten, og tok feil, forvandlet det lille nurket seg til en brutal kampsportutøver. Og mengden grøt på skjeen virket å ha mangedoblet seg da det havnet i begges fjes og hår, på gulv og vegger. Han kunne finne grøtrester på andre siden av kjøkkenet. Ofte ga an far seg ikke med en gang, siden han jo allerede hadde brukt litt tid på operasjonen. Men til slutt måtte han gi tapt, mens grøten rant nedover skjegget. 

Noe hadde an far lært om grøt, iallfall, og det var at den ble som stein hvis han ikke tørket opp med en gang. Den kunnskapen kunne han bruke neste gang han skulle fikse skader i grunnmuren på huset.

Nå var altså fødeferien forbi. An far så fram til å synke ned i kontorstolen på jobb med en kopp varm kaffe og vite hva som skulle skje de neste sekundene, og gjerne også timene. Og drikke hele kaffen mens den var varm. 

Men først måtte han levere henne fra seg i barnehagen. Vinke til henne. Og ikke grine altfor mye.

Publisert:

Drøset Jøsus

  1. På tide å bytte lag

  2. Bør man gjemme seg når sprenge-alarmen går?

  3. Hvordan kan vi fjerne flått uten at den dør?

  4. Noen bruker briller for å lese på vaske­lapper og ølflasker. Andre har andre grunner

  5. Noen glemte at det var fri­gjørings­dag lørdag

  6. Byen er full av masete folk, men på Landet bråker naturen

  1. Drøset Jøsus