Marsvin på boks

Jeg har avdekket en hemmelighet. Hva bør jeg gjøre?

Drøset

Drøset er et daglig skråblikk skrevet av utvalgte journalister i Aftenbladet.

Kjære Thuen

Jeg er en biologisk mann som er gift med en biologisk kvinne. Vi har altså et ganske tradisjonelt forhold, hvis det er lov å si.

Her om dagen lette jeg etter noe på kontoret, eller «kontoret», siden det nå er et lager. Oppå den ene hylla, mellom bøker og gamle notatblokker, sto det en ganske stor plastboks. Den hadde jeg aldri lagt merke til før. 

Jeg tok den ned, og på lokket sto det «KREMO», navnet til kånå og «Rase: Marsvin».

Jeg la to og to sammen og fikk straks en uggen følelse. Ikke bare fordi jeg innså at jeg sto der med asken etter et lite, rottelignende dyr, men også fordi boksen var så gigantisk. Hva mer finnes i huset som har altfor stor emballasje, og som dermed tar opp unødig plass? spurte jeg meg selv veldig lavt.

Jeg kjente øyeblikkelig en voldsom motivasjon til å finne ut om vi hadde enda mer luft på lager, men det ga seg etter ti sekunder. For da meldte det meste spørsmålet seg: Hvem er jeg gift med, sånn egentlig? Jeg kunne ikke huske å ha sett en levende gnager av denne typen i huset noen gang. Asken måtte være gammel. 

Hva skulle hun med asken? Det var det store spørsmålet. I tillegg til: Hva skjer hvis det går hull på boksen? Det er ikke helt utenkelig at ungene en dag vil få tak i den, begynne å hive rundt på den i stua, og før vi vet ordet av det sitter vi der i sofaen midt i en sky av marsvinaske.  

Jeg vil tro at det kan ta dagevis med dusjing før hver eneste lille del av dette marsvin-liket er borte fra håret, ørene, nasen og videre nedover. For ikke å tenke på ungene, som aldri vil finne seg i å dusje flere ganger på en uke. Og stua? Vil den noen gang bli ren igjen? Vi finner jo nåler fra juletreet året rundt.

Jeg frykter altså det verste. Kånå på sin side virker å ta veldig lett på det. Siden hun skal ha betalt 2350 kroner for kremasjonen for 13 år siden, er det tilsynelatende en verdifull ting.

Selv om hun ikke husker hva svinet het engang. Bare at navnet begynte på g.

Bør jeg skille meg før det går virkelig galt?