Hytt og vær

Før lå det en hytte her og der. Nå er det ikke like koselig lenger.

Nå må det bli slutt på all denne hyttebyggingen. Det er ikke bra for verken folk eller fe, aller minst fe, og iallfall ikke for folk som allerede har sikret seg en hytte.

Både Norges Hytteforbund og Norges Hyttelag mener at hyttebyggingen har gått for langt, sto det i avisen i påsken. Mens Norsk Hyttelag visstnok er hyttefolkets beste venn, ifølge seg selv, og kjemper for dette folkets rettigheter og mot urettferdighet, bruker Norges Hytteforbund tiden på mer kjedelige ting som eiendomsskatt, tomtefeste og avløp.

De to organisasjonene har ulikt utgangspunkt, men de er enige om én ting: hyttebyggingen må begrenses. 

Før i tiden var det få hytter i landet, og nå er det mange. Før kunne man nyte hytten sin i fred og ro, gjerne inntil den sagnomsuste hytteveggen, uten å risikere at noen sto på en annen terrasse tre meter vekke og gaulte om hvilken smøring som var optimal den dagen. Hvorfor skal folk bry seg om smøring når det bare er å spenne på seg et par fellski?  

Det er jo klart at det ikke blir det samme å ha hytte i et tettbygd hyttefelt. Da kunne man like godt holdt seg hjemme.

Mange av de nye hyttefolkene skulle aldri hatt hytte. 

De burde først prøvd seg med telt eller campingvogn, og så tatt steget videre til leiehytte, før de etter noen år følte seg klar til å kjøpe seg en gammel hytte med furugulv, furuvegger, furutak, furukjøkken, furudo, furustoler, furubord, furuskap og furupeis, uten innlagt vann og tv. 

Til slutt, hvis de endelig hadde fått dreisen på hyttelivet, kunne de ha bygd en ny hytte, og helst et stykke fra andre sine hytter.

Naturen har heller ikke godt av at alle skal bygge hver sin hytte. Dessuten blir det mindre stas å ha hytte når alle andre også har det. I dag kan nesten hvem som helst bygge hytte. Da sier det seg selv at det har gått for langt.