Best uten ball

Her om dagen fikk han en invitasjon som både kunne tolkes hyggelig og giftig.

Publisert: Publisert:
iconDrøset
Drøset er et daglig skråblikk skrevet av utvalgte journalister i Aftenbladet.

Han ble spurt om han ville bli med på bedriftsfotballaget. 

I utgangspunktet smigrende. Han fikk jo bekreftet det han selv visste, at han hadde en perfekt fotballkropp og et talentfullt fotballhode. 

Riktig nok var han noe tyngre enn fotballspillerne på tv, og ikke helt etter idealet til helsemyndighetene, men det var nok heller en fordel innen grenen bedriftsfotball. Og det var litt i den forbindelse at forespørselen også kunne tolkes som direkte fiendtlig. 

For det var en kjent sak at gjennomtrekken var stor i bedriftsfotball, og at alle visste hvorfor. 

Svært få holdt mer enn et par kamper før de havnet på akuttmottaket. Enten overvurderte folk sin egen kapasitet, herunder undervurderte egen alder, eller så var det en eller annen psykopat på det andre laget som nettopp hadde blitt løslatt fra en lengre voldsdom. 

Han hadde hørt utallige historier av typen «jeg kom springende opp langs siden, og skulle akkurat til å legge inn, da en kroppsbyggertype på 150 kilo plutselig kom flyvende vannrett med knottene først, rett inn i kneet, sånn at beinet sto i 90 grader. Men da ambulansen kom, og jeg fikk morfin, var det nesten verdt det».

Han hadde ikke tid til å bli krøpling. 

Likevel raste fotballdrømmen gjennom hodet i de sekundene han brukte på å si «nei, ikkje om det smalt».

Det var ikke mer enn et par år siden han ga opp håpet om å spille i Premier League. Han var for gammel, for tjukk og for lite trent. Og det var neppe et pluss at det var flere tiår siden forrige balltrening. 

I et par sekunder så han det for seg. At han skulle greie å drible seg forbi gropsespillerne, så de fløy ut av banen og traff en betongvegg, at han skulle sende en genial gjennombruddspasning til spissen, som dundret ballen i mål, om igjen og om igjen, helt til en talentspeider kom og hentet ham.

Men. Nei. Han måtte tenke realistisk. Han hadde familie som sannsynligvis var glad i ham. Han var lite glad i smerte. Han hadde knær som singlet fra før. Et hardt vindkast fra siden kunne få kneskålene ut av ledd.

Tiden var ute. For Premier League og bedriftsfotball. Alt som begynte på bedrifts, var han ute av. For alltid.       

Publisert: