Mitt Russland

Resultatet av folkeavstemningen er nå klart, og jeg har godkjent folkemeningen.

Publisert: Publisert:

Kjære Kreml

Nå er Russland mitt. Jeg har holdt folkeavstemning og resultatet er helt klart. Et stort flertall, iallfall minst halvparten, av det russiske folk ønsker å være med meg heller.

Jeg vet at russiske ledere, blant annet han Putin, har svært stor respekt for folkeavstemninger, så jeg regner ikke med at noen lager krøll under prosessen videre. Jeg har allerede skrevet under på at jeg godtar folkemeningen. Se vedlegg.

Så. Til saken. Hvordan ordner vi dette, rent praktisk? Jeg er åpen for innspill fra dere i Kreml, men først vil jeg dele noen tanker om hva jeg tenker om framtiden.

Jeg vil i utgangspunktet ha demokrati. Men her må jeg se det litt an.

Faren er at det plutselig dukker opp en skrulling som har hatt folkeavstemning uten at vi visste det på forhånd. Hvis jeg får vite det på forhånd, i det minste før resultatet er klart, vil jeg selvsagt få stoppet en slik avstemning. Jeg har ikke skaffet meg et helt land for så å miste det uken etter.

Det beste hadde kanskje vært å forby folkeavstemninger, å si at nok er nok, men det får vi diskutere når jeg lander i Kreml. Jepp, jeg planlegger å lande på Den røde plass, akkurat som han Rust. 

Ellers kan jeg avsløre allerede nå at jeg aldri kommer til å bruke atomvåpen. De ødelegger vi. Men da sier vi det ikke til noen, seff. 

Muligens legger vi ned hele forsvaret. Men da sier vi det. For da vil vi være med i Nato. Jeg føler meg rimelig sikker på at Nato vil akseptere at vi får være med uten eget forsvar. Jeg tipper at de ville blitt glade, og vi ville spart masse penger, som vi kunne brukt på vodka eller perestroika eller noe.

Jeg ser fram til å treffe dere i Kreml. Jeg er sikker på at også dere er innstilt på å finne gode løsninger.

PS! Jeg tar med norsk blandevann. Jeg orker ikke å drikke rent.  

Publisert: