Et fullverdig budeiekostyme med et par kilo sølvtøy, en vest som strammer, et skjørt som holder 225 grader, en iskald, skrukkete vest og en keeeeeeep som flagrer. Og nevnte vi skoene?

– Hei, du, vi har en idé om et fryktelig klumpete og snålt festplagg som vil drive folk til vanvidd hver 17. mai ...

En helt vanlig norsk familie med sine bunader. Fra venstre: Fister-bunad, Ytre Fister-bunad, Indre Ytre Fister-bunad, Helt Ytterst på Knausen på Fister-bunad og festdrakt fra OBS på Mariero.
  • Letolin
    Letolin
Publisert: Publisert:

– Hei, er det Innovasjon Norge?

– Ja.

– Du, vi har en kjempeidé her. Et klesplagg vi vil kalle «bunad».

– Ja ja, spennende. Fortell.

– Det er snakk om en festdrakt, inspirert av gammalt, nasjonalistisk ræl, en drakt som nesten aldri skal brukes, en form for menneskelig fortelt med en hel haug med pynt og dilldall og rølldall og sulldall og mandall. Den vil koste en formue og føre til at ekteskap og familier går i oppløsning et par ganger i året.

– Jaha? Interessant.

– Vi vil sy dette 15–20 kilo tunge plagget i ull!

– Blir ikke det fryktelig varmt?

– Jo, skamvarmt! Men overdelen, altså skjorten, lager vi i tynt, tynt linstoff. Ekstremt dyrt, og helt ubrukelig. Vi ser for oss en hekkans diskusjon hver gang drakten skal brukes. «Ska du ha ull onna? Må meste ha ull onna. Må’kje ha ull onna, du komme te å koga!». For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

– Apropos livet. Tenker dere å lage et pent snitt på denne drakten, et lekkert, formsydd opplegg med tanke på passform?

– Vi tenker helt motsatt. Det skal være svært og klumpete og få folk til å se ut som en blanding av en romslig budeie og et juletre pynta av folk på stigende promille. Vi klasker også på et svært belte som trekker skjørtet helt opp under brystene, sånn at hele livet forsvinner. Vi går rett fra bryst til skjørt, sånn at alle vil se ut som noen svære dondrer.

– Men det skal være enkelt å ta på seg dette her?

– På ingen som helst måte. Det blir et marakkels å få på seg. Ørten deler, sjal og skjorter og skjørt og kånebelter. Hver 17. Mai vil det bli startet borgerkriger når mor og døtre skal åle seg oppi dette kostymet. Vi ser for oss at bruduljene starter tidlig i mai, gjerne rett etter påske. Det må strykes på skjorter og pusses på sølv og måles og prøves. Det vil bli et helsikkes spetakkel, for ingen av de 60–70 delene passer, og mennene vil bli pisket rundt i hele nabolaget for å finne den fordømte keepen.

– Keep?

– Ja! Keep! Ingen bruker keep til noe som helst, for det ser jo helit løg ud. Derfor går vi 100 prosent for en tilhørende keep. Den skal være umulig å få til å ligge skikkelig, det blir klin umulig å bruke armene og folk kan glemme den rundt omkring fordi de ikke fester den skikkelig med sølvtøyet.

– Sølvtøy?

– Ja, her kommer det beste. Hele kostebinderiet skal festes med 30–40 ulike deler sølvtøy, spesiallaget for bunaden. Pinner og lenker og kjettinger og knapper og mansjetter og søljer og alskens dilldall. Du må ha ingeniør- og sølvsmedutdanning for å finne ut hva som skal hvor, og det vil ta minst halvannen time og 3–4 mann i full stilling for å få montert greiene.

Denne mannen fra Hedmarken ble tatt av bunadspolitiet i 2020. Han sto tiltalt for å ha slurvet med sokkesøljene og for å legge hatten igjen hjemme. Han ble dømt til to års arbeidstrening i finansdepartementet.

– Men blir ikke det veldig dyrt?

– Helt hinsides dyrt! 15-20-30.000, bare for kjettinger og sølvtøy. Spinnvilt!

– Ja, ja, folk som vil ha sånne tradisjonelle klær er gjerne litt oppi årene, så de har vel råd til det?

– Oppi årene? Nei, nei, nei. 14-åringer. Folk skal skaffe seg dette til konfirmasjonen!

– Hæ?

– Ja, ja, her skal foreldrene økonomi knekkes, besteforeldrene må på banen og kredittkortene få kjørt seg. Ta opp lån, for dette koster flesk!

– Snakker vi mange tusen alt i alt?

– 40-50-60.000 kroner alt i alt. Akkurat passelig for en 14-åring. Så varer drakten livet ut.

– Men 14-åringer er jo ikke utvokst?

– Det er det geniale. Dette spetakkelet av et plagg skal lages sånn at konfirmanten «kan vokse inn i det».

– Og det vil de gjøre?

– Med god margin, pluss renter og moms. Bunaden vil være altfor stort på selve konfirmasjonen. Den vil passe perfekt i cirka fjorten dager, når eieren er 19,5 år. Så blir den for liten.

– Men da må den vel ...

– ... det er akkurat det den må! Da må det lages ny vest og ny stakk, skjørtet må legges ut og inn og opp og ned i ørten omganger. Foran hver 17. mai vil alle kvinner vurdere om de ikke skal spandere på seg en ny linskjorte til 15.000, for det er muligens en marginal flekk på den gamle, gjemt laaaaangt inne under vesten.

– Kan ikke denne skjorten vaskes?

– E du galen! Vaske bunadsskjorten? Det vil være med livet som innsats. Skjorten vil være like skjør som en statsråd som er tatt i flørting for 20 år siden.

– Strykefrie skjorter, eller?

– Hahahahahaha! Verdens minst strykefrie skjorter. Her skal det strykes fra midten av april. «Har’kje tid, for eg må stryyyyyga di bunadsskjortene», «gløm soving og jobbing, her må det stryyyygas», «har du’kje strøøøøøge skjortå, det e galskap, for det e bar etri uger te syttenesmai!!», skal folk si i en hel måned før 17. mai.

– Akkurat. Men til slutt, når folk har fått på seg denne drakten, da vil den være grei å gå i?

– Grei å gå i? Hahahaha! Den vil være fryktelig å gå i. Folk vil ha et fullverdig budeiekostyme med et par kilo sølvtøy, en vest som strammer, et skjørt som holder 225 grader, en iskald, skrukkete vest og en keeeeeeep som flagrer. Og nevnte vi skoene?

– Skoene?

– Ja, egne sko til formålet. Noen skikkelig Tante Olga-sko, vonde og stive fotformsko, klin umulige å finne akkurat når du trenger dem. Kor e skonå??? Folk vil bli helt desperate og legge ut meldinger på Facebook kvelden 16. mai der de trygler om et par bunadssko i størrelse 38,5 som matcher Indre Jelsa-bunaden.

Ingen ville sitte med denne ukjente kvinnen på bussen fordi hun hadde blandet sølv fra Ombo med bunad fra Hjelmeland.

– Akkurat. Men vi snakker ett mønster på selve bunaden, eller?

– Ett? ETT? Nei, her skal hver bygd og knaus ha sitt eget mønster. Jelsa har ett mønster, Sør-Jelsa har ett, Indre Sør-Jelsa et annet. Må ytre deler av Indre Sør-Jelsa ha eget mønster? Klart de skal ha egen mønster! Hvis tippoldemoren din kommer fra Hardanger, er du forpliktet – ved lov og rettleiing til lov – å ha Hardanger-bunad.

– Så folk kan ikke velge mønster helt fritt?

– E du galen! Her skal det på plass et strengt reglement, og alle over 60 skal fungere som bunadspoliti. «Jasså, eg ser du har Sør-Jelsa-bunad, men du e’kje fra Sør-Jelsa, du e fra Ytre Sør-Jelsa, eg vett godt kem mor di e». «Hu har Jærdrakt, ja, akkurat, med slekt fra Ganddal, di har kanskje ikkje hørrt om Skjævelandsbrunå?». Så blir det krangel og sjau og utestenging fra Husflidlaget og Bondeungdomslaget og iskalde blikk på Mega.

– Oi sann, det høres voldsomt ut. Et praktisk spørsmål: Blir det lommer i denne draktene?

– Ingen lommer. Null og niks! Alt løsøre må bykseres av en ektemann eller lignende. Men vi lager en liten taske som kan henges i beltet. Så liten at du ikke får plass til noe som helst i den. Og den skal henge ekstremt løst sånn at den faller av hele tiden. «Pass godt på taskå, ikkje myst’an!», vil mødrene brøle til sine døtre, som vil miste taskå etter 100 meter i 17. mai-toget. Skal vi ha et hårbånd, eventuelt en komisk liten babylue til voksne damer? Kan sjynna vi skal ha det.

Mann legger seg flat etter at han har spurt om ikke den bunaden har et slags liv, eller om den skal gå rett fra bryst til skjørt.

– Blir det ikke vanskelig å få dette laget?

– Nesten helt umulig. Kun et par gamle kjerringer, en på Klepp og en på Fister, begge med hemmelig telefonnummer, vet hvordan man broderer blomstene og alt rållset på drakten. Folk må stå i kø i årevis og smiske eg innpå med bestikkelser i form av lefser og gome.

– Men én person kan lage hele drakten?

– Hahaha! En kan sy, en kan brodere og en tredje kan montere. Dette skal IKKE være samme person, og de skal bo i hver sin ende av fylket.

– Kan man ikke få sydd denne bunaden i Kina eller noe?

– Hvis man gjør det, blir man tatt med bak låven og skutt. Det vil være en forbrytelse mot både menneskeheten og Husflidlaget.

Den norske bunadspolitiet på jobb, her i folketoget på Orre. Det ble skrevet ut 36 bøter, og to kvinner ble dømt til døden for å ha for trang vest.

– Kan menn ha en sånn bunad?

– Absolutt. Mennene vil se ut som en blanding av en hobbit, en rallar og en lensmann fra et Tidemand og Gude-bilde fra 1800-tallet. Kortbukse i vadmel, farmorstrikka fotballsokker, sjørøverskjorte, jentesko, en knøttliten kniv til slåsskamper og spikking av seljefløyte og en jakke sydd i et stoff som er 50 prosent asfalt og resten ull fra ville sauer.

– Vil ikke det klø?

– Noe så inn i ... Eksem-krem-bransjen vil blomstre som aldri før! Og vet du hva det beste er?

– Ikke si at dere vil lage en hatt? Ingen passer jo hatt.

– En hatt! En sånn som ligger midt mellom Odd Nordstoga, John Wayne og han lille tassen som prøver å bli kvitt den ringen i de tre altfor lange filmene.

– Du, hvor ringte du fra sa du?

– Husfliden.

– Og dere har tro på konseptet?

– Absolutt. Vi sitter på en gullgruve.

Publisert:

Drøset Letolin

  1. Ni uger sommer­ferie? Mager trøst når du sidde på lang­dag te halv fire på tors­dagen

  2. «Mucho», sa eg, og det betydde nok mye for di neri Syden

  3. Ta trikken fra Sand te Nesvik?

  4. Jo, mannen ska ver kvinnens overhode

  5. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  6. Æres den som æres bør, hilsen svenske nazister

  1. Drøset Letolin
  2. 17. mai
  3. Bunad