Analysesjef: – I vinter kan vi få den høyeste strømprisen siden 2011

Men hva er det som presser strømprisen oppover, og hvordan kan man kutte ned på strømutgiftene?

Denne artikkelen er over to år gammel

Årstidene har mye å si for strømprisen i vannkraftlandet Norge. Årets rekordvarme sommer førte til tørke og svært lite nedbør. Det gjorde at vannmagasinene rundt i landet ble fylt med for lite vann.

Mange ventet derfor en svært høy strømpris i vinterhalvåret. Men etter varmen og tørken i sommer har vi hatt nedbørsrekorder som har fylt opp vannmagasinene.

Til tross for dette ventes det likevel en rekordhøy strømpris i vinterhalvåret.

– Det er fordi vi i Norden på spesielt kalde uker ikke har kapasitet til å produsere nok kraft, selv med nok vann i magasinene, forklarer analysesjef i analysebyrået Wattsight, Tor Reier Lilleholt.

Dermed er vi avhengig av å importere kraft fra andre land.

– Prisene på kull, gass og CO₂ i Nord-Europa er nå svært høye. Ettersom Norge utveksler kraft med blant annet Nederland, Danmark og Sverige, vil disse kraftprisene være med på å presse den norske strømprisen opp i vinter, sier direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Anne Vera Skrivarhaug.

Strømregningen vil bli høyere

– Med de markedsprisene vi har sett i år, kan strømregningen for en gjennomsnittskunde bli cirka 20 prosent høyere i år enn i fjor, sier Skrivarhaug.

Det utgjør omtrent 4000 kroner dersom man bruker 20.000 kWh i året, påpeker hun.

Lilleholt regner seg frem til samme sum.

Likevel venter han at strømprisen i vinter kan bli betydelig høyere enn hva dagens marked tilsier.

– Vi ser ikke bort ifra at kraftprisen i år kan øke med nesten 50 prosent sammenlignet med i fjor. Dette er fordi strømforbruket i Norden de siste årene har vært høyere enn hva man har klart å produsere av fornybar energi, forklarer Lilleholt.

Strømpriser de siste vinterhalvårene

* Forventning om 2018/2019 er basert på sluttprisen i september for levering i første kvartal 2019.

Kilde: NVE

Strømregningen varierer fra landsdel til landsdel

Både Skrivarhaug og Lilleholt mener at vi i årets vinterhalvår kan få den høyeste strømprisen siden vinterhalvåret 2010/2011.

Det kan dog bli store kontraster avhengig av om vi får en mild eller kald vinter.

– Dersom vinteren blir mild, blir prisene betydelig mer moderate, men fortsatt historisk høye, sier han.

Lilleholt påpeker dessuten at strømregningen varierer avhengig av hvor i landet man bor.

– På grunn av høstens nedbørsrekorder er det ventet at Sør-Norge vil få de laveste kraftprisene i hele Europa. Men det er fremdeles underskudd i vannkraft i Nord-Norge. Derfor kan man oppleve å få ulike strømpriser.

Dette bruker vi mest strøm på

– Det er oppvarming som utgjør størstedelen av energibruken i en bolig. Omtrent 60 prosent går til dette formålet, sier Anna Barnwell, markedssjef Bygg og energisystem i Enova SF.

Hun påpeker at hvor mye penger man bruker på strøm, avhenger av boligens størrelse.

For eksempel vil en eldre enebolig på 120 kvadratmeter bruke rundt 25.000 kWh i strøm pr. år. Med en strømpris på 1 krone pr. kWh, inkludert nettleie og avgifter, vil en slik bolig bruke rundt 15.000 kroner på oppvarming.

Noe av det vi bruker minst strøm på, derimot, er elektriske apparater.

– En vaskemaskin koster for eksempel kun rundt 200 kroner årlig, sier Barnwell.

Slik kan du redusere strømforbruket

Det finnes flere grep man kan ta for å spare strømutgifter. Oppvarming bruker mest strøm, så det er her man kan spare mest.

• Vedfyring

– Det kan være lurt å satse på alternative kilder, som ved, om man har mulighet når prisene er på det nivå vi nå ser, sier Lilleholt.

• Senk temperaturen i boligen

– For hver grad man setter ned temperaturen sparer man omtrent 5 prosent strøm. Går du fra 22 til 21 grader, vil du kunne redusere energibruken i boligen, uten at det går utover komforten, sier Barnwell.

• Velg varmepumpe

– Hvis du erstatter panelovnene med en luft-til-luft-varmepumpe, kan du spare 4800 kWh i året, altså nesten 5000 kroner. Det betyr at varmepumpen vil være raskt nedbetalt, sier Barnwell.

Har man en enebolig med oljefyr og vannbårent varmeanlegg, kan man spare nesten 20.000 kroner i året ved å skifte fra oljefyr til en væske-vann-varmepumpe, påpeker hun.

• Etterisolering av hus

Skal du pusse opp? Da bør du gjennomføre ulike energitiltak, ifølge Barnwell.

– Etterisolering av huset, energieffektive vinduer, og balansert ventilasjon forbedrer inneklima og bokomfort i boligen, og er med på å redusere oppvarmingsbehov og energiutgifter, sier hun.