Tror nye land vil oppleve turistboom om sommeren. Og ett land seiler opp som et perfekt sydenmål

Hetebølgene i Sør-Europa blir flere og mer intense. Det kan endre hvordan vi reiser i fremtiden. Vil Syden-turen om sommeren snart forsvinne?

– Jeg tror helt klart reisemønsteret vårt vil endre seg, sier Wim Thiery til oss.

Han er klimaforsker ved universitetet VU i Brussel og har tidligere i år snakket om snømangelen i populære skiområder til blant annet Sky News.

Klimaendringene ses allerede godt i populære skiområder i Europa. I januar kom ferske målinger som viser at de siste åtte årene har vært de varmeste registrert på verdensbasis siden målingen startet på 1800-tallet.

Thiery forklarer at siden atmosfæren blir varmere, vil nedbøren falle som regn i stedet for snø. Snøen vil i tillegg smelte bort raskere.

– Vi ser blant annet at skisesongen i Alpene blir kortere og begrenset til hoteller i høyereliggende områder, sier han.

Men hva med sommerhalvåret? I fjor var Sør-Europa preget av kraftige hetebølger. Thiery er ikke i tvil om at de varme somrene de siste årene vil være med på å endre reisemønsteret vårt.

– En kan enkelt se for seg at folk vil velge andre reisemål enn de tradisjonelle om sommer, rett og slett fordi det er for varmt. Jeg har en kompis som allerede har valgt å reise nordover til Skandinavia sommerstid nettopp av den grunn, sier Thiery.

– Mange er misfornøyde med ferie i heten

Reisejournalist Vibeke Montero har bodd i Spania de siste 20 årene. Hun har kjent klimaendringene på kroppen.

– Jeg har først og fremst lagt merke til at det regner mye mindre om vinteren, og at somrene er blitt varmere og lengre. Nå kan en fint legge høstferien til Sør-Spania og forvente strålende sol og over 20 grader. For 20 år siden var oktober en høstmåned med ustabilt vær, sier hun.

I fjor solte Montero seg ved bassenget i julen. Det hadde ikke gått an for 20 år siden.

Hun er ikke i tvil om at nordmenn på reise til Sør-Europa vil ha behov for sjø, basseng og aircondition på uterestauranten for å klare heten.

– Det er jo et paradoks at det stabile solskinnet som gjør middelhavslandene så attraktive for oss nordmenn, nå er i ferd med å bli så overopphetet i sommermånedene at turister er misfornøyde med ferien, sier Montero.

– Hetebølgene vi har sett de siste årene – hva gjør det med turismen?

– Ifølge reiseinformasjonsleverandøren Mabrian, vil klimaendringer og hetebølger true Spanias omdømme som markedsleder i chartersegmentet. Det er først og fremst turister i Spania, Frankrike og Hellas som rapporterer at ferieopplevelsen i 2022 var skuffende på grunn av hetebølger. I perioden juni – september i fjor var det hele 42 hetebølger i Spania, sier Montero.

De siste årene har hun merket at folk har endret reisevaner.

– Mange styrer unna juli og august og velger heller å reise til «Syden» utenom høysesongen. Det holder jeg med dem i. Jeg som bor i Spania, reiser nordover i august – for å slippe unna den intense heten.

Hun tror også at klimaendringene vil bidra til at vi endrer reisevanene våre.

– Flere vil velge å tibringe sommerferien i hjemligere trakter – der været er behagelig om sommeren. Jeg tipper at land som Irland, England, Belgia og Tyskland også vil oppleve en turistboom om sommeren.

– Parallelt tror jeg at middelhavslandene vil oppleve en fornyet interesse utenom høysesong. Fordelen med å feriere i land som Spania, Frankrike, Italia og Hellas er at det er så mye å se og oppleve utover strandliv: Maten, arkitekturen, historien og en livsglede vi kan lære mye av.

Men ett land kan fortsatt være aktuelt når sommeren er på sitt varmeste, ifølge Montero:

– Dra til Portugal midtsommers! Der er det fortsatt atlanterhavskjølig om sommeren og samtidig sydentemperatur på stranden.

Langs hele Algarvekysten finner du noen av Europas flotteste strender.

– Sommerferien låser svært mange

I høst skrev New York Times Travel om hvordan amerikanerne har endret sitt reisemønster som følge av de varme somrene i Europa. Svært mange amerikanere valgte å endre reisen sin eller utsette den til hetebølgen hadde sluppet taket.

Avisen skrev at amerikanere kanskje kommer til å se andre steder i fremtiden, heller velge Stockholm over Roma eller reise i oktober fremfor juli. Nordmenn er ikke helt der ennå, ifølge bransjen.

Reiseselskapet Apollo hadde én gjest som i fjor sommer ba om å få endret reisen sin på grunn av hetebølgen som herjet på kontinentet.

– Jeg tror nordmenn kommer til å reise om sommeren uansett, fordi særlig barnefamiliene ikke har annet valg og er låst til skoleferien. Vi må ta ut de ukene uansett, sier Beatriz Rivera. Hun er kommunikasjonssjef i Apollo.

Selv er hun ikke i tvil:

– Hvis jeg ikke var bundet av skoleferie, ville jeg heller reist i november og kost meg med norsk sommer her hjemme, sier hun.

Og legger frem en liten idé:

– Kanskje vi burde hatt en uke kortere sommerferie og heller to uker høstferie? Det er en bedre tid å reise på, da er det ikke like varmt, sier hun.

Forventet sommervær i Europa de neste årene

Det er større sannsynlighet for varme somre og også for ekstreme hetebølger i den sørlige delen av Europa de neste årene, ifølge norsk professor.

– Det betyr ikke at hvert år blir varmere. Akkurat som i Norge vil det være somre som er kaldere enn normalen og noen som er varmere, men sannsynligheten for somre med temperaturer over normalen øker ettersom de globale klimaendringene forsterkes, sier Asgeir Sorteberg. Han er professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret.

– De ekstreme temperaturene øker en god del fortere enn global temperaturforandring, legger han til.

Den daglige makstemperaturene i Sentral- og Sør-Europa beregnes å øke rundt 60–70 prosent raskere enn global temperaturøkning, ifølge Sorteberg, som viser til den siste rapporten fra FNs klimapanel.

– Får vi en global temperaturøkning på rundt tre grader, vil gjennomsnittlig daglig maksimaltemperatur øke med fem grader.

De siste årene har land i det sørlige Europa opplevd hyppigere og mer intense hetebølger enn tidligere. Populære ferieland som Spania og Portugal har hatt temperaturrekorder på henholdsvis 47, 5 grader (2021) og 47,4 grader (2003).

– Klarer vi ikke Paris-målet, vil vi nok se varmerekorder på over 50 grader, mener Sorteberg.