Prøvekjøring Kia Niro: Et av markedets mest fornuftige kjøp

Relativt rimelig, praktisk anlagt, gjerrig på drivstoffet og kjedelig å kjøre.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Kia Niro er en gjennomført fornuftsbil. Designen bærer preg av at bilen skal ha greit med bakkeklaring, god innvendig plass og god sikt alle veier. Niro er hverken pen eller stygg, bare en bil.

Fra før av har Niro vært tilgjengelig med en hybridmotor, nå kommer den med nok en hybrid drivlinje, denne gangen en ladbar en. Bensinmotoren er den samme, mens elmotoren i den ladbare versjonen er av et helt annet format.

Kapasiteten er på 8,9 kilowattime, mot 1,6 i den ikke-ladbare. Systemeffekten er lik, 141 hestekrefter, men i plugin-versjonen har den elektriske delen et eget liv. Den er der ikke bare for å hjelpe litt til. Til å være en hybrid er den elektriske rekkevidden god, oppgitt til 58 kilometer, noe kortere i virkeligheten.

Det som er viktig med en bil av denne typen, i motsetning til de ladbare hybridene med langt større ytelser, er at elmotoren faktisk blir noe mer enn bare en effektforsterker som knapt har noe selvstendig å bidra med.

Les også

Beroliger elbil-skeptikerne: – Ingen fare å kjøpe elbil brukt

Beskjeden bensinmotor

Med en såpass beskjeden bensinmotor i bunn, betyr det i tillegg at forbruket aldri blir spesielt høyt, selv om batteriet nærmest er ladet ut.

Vi kjørte bilen en rundtur på vel ti mil, først i høye motorveihastigheter, så på vanlig bygdevei. I høye hastigheter var forbruket omtrent som det ville vært i en tilsvarende bil uten elmotor. Det virket med andre ord som den elektriske enheten har lite å melde når farten ligger på norsk motorveistandard.

Etter fem mil hadde den da heller ikke brukt særlig mye batterikapasitet, den gjorde den derimot på resten av turen, og vi klokket inn et snittforbruk på 0,4 liter pr. mil. Det er pent, men ikke revolusjonerende.

Les også

Prøvekjøring: Én ting irriterer med den nye Ford Fiesta

Turen ble gjort i bilens hybridmodus, og er man skikkelig glad i å kjøre med sparekniven mot strupen, kan det helt sikkert senkes en del.

Noe som for øvrig gjelder alle kjøretøy. To nordmenn kjørte i fjor en Ford Mustang med 317 hestekrefter fra Polarsirkelen til Kragerø på én tank, det ga et snittforbruk på 0,49 liter pr. mil, omtrent halvparten av det fabrikken oppgir.

Ingen utslag på pulsklokken

Det som er viktig med Niro plugin, er at den kan levere god kapasitet på rent elektrisk kjøring, og selvsagt bli med på en langtur uten at man trenger å tenke på rekkeviddeangsten. I prosessen vil den uansett ha et bensinforbruk som er ganske pent.

Det man må leve med, er kjøreegenskaper som ikke gjør noen helst utslag på pulsklokken. Styringen er nummen, helt på grensen til fjern. Gassresponsen i normalmodus er så sløy at man virkelig må planlegge hvordan man skal klare å smette inn i en rushtidsrundkjøring, og kjørestillingen er ikke spesielt god.

Rattet har en litt rar vinkel og er kun justerbart i høyderetning.

Ellers er interiøret greit. Bilen er svært velutstyrt, med det aller meste av dagens sikkerhetsteknologi, og layouten er ryddig. Materialene er som ventet i en bil på dette prisnivået, med hardplast og ellers enkle materialer.

Samtidig fungerer det veldig fint, og kjennes også robust. Den midtstilte skjermen er av berøringstypen, men den har i tillegg menyknapper som gjør at man slipper å sikte på skjermen i tide og utide mens oppmerksomheten flyttes langt unna veien.

Les også

Stor test: Disse elbilene har dårligst garanti

Miljøet

Niro plugin har en opplagt konkurrent i Hyundai Ioniq plugin. De to er basert på samme drivverk og er priset nesten likt, Ioniq er litt billigere. Ioniq er litt bedre å kjøre, noe mindre praktisk, og drivlinjene synes å være i litt forskjellig humør.

Hyundaien brukte mer av elmotoren i høyere hastigheter, men etter samme tur med begge biler var sluttresultatet temmelig likt når det gjelder forbruk.

Les også

Prøvekjøring av Hyundai Ioniq: – Denne bilen vil aldri bli noe annet enn et fremkomstmiddel

Sammenlignet med store plugin hybrid SUV-er er biler som Niro mer tro mot miljøalibiet slike biler seiler gjennom avgiftssystemet med.

Dette er faktisk en ganske så bensingjerrig bil, som vil kunne gå mye elektrisk ved bruk i by. Her er det ikke et par kjappe akselerasjoner ut av et kryss før batteriet takker for seg.

Ved mulighet for lading i begge ender vil en pendlertur kunne gjøres svært sparsommelig. Baksiden av dette er at turen frem og tilbake vil være like spennende som forrige helgs værmelding.

Les også

Teslas «superbil» kåret til den minst pålitelige bilen

Tekniske data: Kia Niro Plug-in Exclusive

Pris: 344.900 kroner

Motor: 4 syl. Bensin. 1580 ccm. 105 hk v. 5700 o/min. 147 Nm v. 4000 o/min. Elmotor: 60,5 hk 170 Nm. Systemeffekt: 141 hk 265 Nm.

Aks: 10,8 sekunder

Toppfart: 172 km/t

El. rekkevidde: 58 km

Forbruk: 0,13 l/mil (blandet)

Utslipp: 29 g/km CO₂. 1,5 mg/km NOx

Bagasjerom: 324/1322 liter

LxBxH: 4355/1805/1535 mm

Egenvekt: 1519 kilo

Pluss og minus

+

Gjerrig

Masse utstyr

Grom garantiordning

–

Kjøreegenskaper

Tam