Tåler mobil- og bredbåndsnettene at «alle» har hjemmekontor?

Bredbåndsleverandørene melder om trafikkøkninger på opptil 111 prosent.

Publisert: Publisert:

Det blir trangt på kjøkkenet når hele familien jobber og går på skole hjemme. Foto: Linda Amundsen

  • Geir Amundsen

Det blir liv og røre når far må dele hjemmekontoret med resten av familien. Videokonferanser, tilgang på jobbsystemer og gjenopplivingsforsøk av den gamle printeren.

Pluss på en 10-åring som laster ned nye spill på Playstation, og en 14-åring som strømmer Netflix i 4K når dagens oppgaver på hjemmeskolen er unnagjort.

Vil den økte datatrafikken fra de tusen hjemmekontorer og hjemmeskoler gå på kapasiteten løs i landets mobil- og fastnett?

– Liten trafikkøkning i mobilnettet

Norges største mobiloperatør og bredbåndsleverandør, Telenor, mener 99,9 prosent av befolkningen har gode nok løsninger hjemme til å kunne bruke mobilen eller bredbåndet sitt.

De opplyser at datatrafikken i mobilnettet ikke har økt vesentlig som følge av koronautbruddet.

– Det var en topp under pressekonferansen torsdag 12. mars da de første tiltakene ble presentert, sier informasjonssjef i Telenor, Roald Orheim.

Telenor har økt kapasiteten på 300 basestasjoner for å sikre at det er dekning der folk bor og arbeider.

Markant økning av formiddagstrafikken i fastnettet

I Telenors fastnett er derimot trafikkøkningen markant.

Fredag var formiddagstrafikken opp 20–25 prosent sammenlignet med dagen før. Mandag formiddag er trafikken 35–45 prosent høyere enn på en vanlig mandag.

Informasjonssjef i Telenor, Roald Orheim. Foto: Telenor

– Normalt på en hverdag har vi en mindre trafikktopp rundt klokken 08.00. Deretter øker trafikken sakte. Det vi har sett mandag, er at trafikken øker mye kjappere. Det vil si at folk holder seg hjemme.

– Men trafikken er fortsatt stort sett under de trafikkmengdene man til vanlig ser på kveldstid, og trafikktoppene på kveldstid har så langt ikke vært noe spesielt høyere enn normalen, forklarer Orheim.

Utfordringer

Telenor ser ikke spesielle problemer for fiber- og kabelkunder per i dag. Orheim peker likevel på noen utfordringer:

  • Et mindre antall ADSL-kunder, som er på sentraler knyttet til kjernenettet via radiolinkforbindelser, kan oppleve tregere nettforbindelse.
  • Det er ytterst få virksomheter i Norge som er forberedt på at så mange skal ha hjemmekontor. Det kan og vil oppstå flaskehalser når brukerne forsøker å koble seg på ulike jobbrelaterte systemer hjemmefra, for eksempel VPN-nettet, brannmurer eller andre lokale tjenestelag.
  • Endel vil kunne oppleve at tjenester de bruker via internett, responderer tregere enn vanlig som et resultat av at tjenester de bruker, har høyere belastning. Problemet er knyttet til leverandørene av tjenesten, enten i form av serverkapasiteten de har, eller deres linjekapasitet til serverne.

Det stemmer godt overens med hvordan professor Olav Lysne ved Simula Research Laboratory vurderer situasjonen.

Professor Olav Lysne ved Simula Research Laboratory. Foto: Ørn E. Borgen

Han mener det begynner å bli en stund siden mangel på datakapasitet var en problemstilling i norske mobilnett, men understreker at han ikke sitter på konkrete tall eller målinger for kapasitetsutnyttelsen.

– Det handler mer om serverparkene, og om hvordan systemene til skoler, universiteter og bedrifter håndterer hjemmeundervisning og hjemmekontorer, og apper og programmer som brukes, sier Lysne.

Les også

Nordmenn er datasinker på mobilen

Telia: – Trøbbel med tjenester

Telia har foreløpig ikke sett noen reduksjon i hastighet eller kvalitet i forbindelse med hjemmekontorer og stengte skoler og barnehager.

Informasjonssjef i Telia, Ellen Cecilie Scheen. Foto: Telia

– Infrastrukturen klarer seg bra, men vi har hatt noe trøbbel med kapasitet på enkelte tjenester i nettet, blant annet BankID og sentralbordløsning for enkelte kunder, forteller informasjonssjef i Telia, Ellen Cecilie Scheen.

Hun beklager overfor kundene og understreker at man jobber med leverandører for å øke kapasiteten på tjenestene.

Ifølge Telia kan det være enkelte geografiske områder som opplever redusert hastighet på grunn av økt bruk.

– Vi holder på å analysere dette og vil gjøre de nødvendige tiltak for å opprettholde god kvalitet og hastighet for alle våre kunder.

Get: – «Rettferdige» algoritmer fordeler kapasiteten hvis det blir «fullt»

TV- og bredbåndsleverandøren Get ser en klar endring i trafikkmønsteret i sine fastnett etter noen dager med mange på hjemmekontorer og -skole.

– Vi merker at flere bruker bredbåndet sitt samtidig, og totaltrafikken har økt med mellom 10–20 prosent, sier Scheen, som også svarer for Telia-eide Get.

Hun peker på at det er vanskelig å spå eksakt hvor mye trafikken vil øke, og hvor trafikken vil bli benyttet. Get har derfor har gjort forberedende tiltak for å unngå eventuelle problemer.

– Trafikken fordeles på de forskjellige abonnentene etter «rettferdige» algoritmer. Dersom det skulle bli «fullt», noe vi overvåker og gjør tiltak for å unngå, er det ikke slik at en abonnent kan stikke av med all båndbredden.

Økt trafikk i nettene gir foreløpig ingen grunn til bekymring, mener bredbåndsbransjen. Foto: Geir Amundsen

Altibox: 110 prosent trafikkøkning på dagtid

– Vi så det allerede forrige uke med en trafikkøkning på 30 prosent på dagtid torsdag. Mandag 16. mars registrerte vi en trafikkøkning på 111 prosent over gjennomsnittet for januar og februar, forteller Andreas Veggeland, som er senior kommunikasjonsrådgiver i Altibox og Lyse.

Det er ifølge Veggeland fortsatt et stykke fra toppene en ser under store sportsbegivenheter og lignende, og han understreker at datatrafikken i nettet vanligvis er mye høyere på kveldstid enn dagtid.

– Vi har med andre ord mye å gå på kapasitetsmessig på dagtid.

Veggeland peker på at gamle og dårlige trådløse rutere kan være en flaskehals når mange enheter skal kobles trådløst til nett samtidig.

– Det hjelper ikke å ha en 1 gigabit bredbånd i veggen hvis du ikke har en ruter som henger med.

Les også

Googles nye trådløse ruter gir deg en smarthøyttaler på kjøpet

Nkom roser bransjen

Direktør Elisabeth S. Aarsæther i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) understreker at man er en beredskapsorganisasjon som allerede har 24/7-kontakt med netteierne. Disse rapporterer straks det er noe som går utover tjenester av betydning.

Direktør Elisabeth S. Aarsæther i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Foto: Nkom

I en situasjon som denne, er det ekstra oppmerksomhet i alle ledd. Hun forklarer at Nkom kan be operatørene prioritere. Det er sjelden aktuelt.

– Det kan det bli hvis kapasitetsproblemer i en del av nettet kan lede til at samfunnskritiske tjenester ikke får brukt en tjeneste slik de skal, eller det er problemer med å få tak i personell til å rette brudd.

– Er det grunn til å bekymre seg for at mobil- og bredbåndsforbindelsen ikke klarer å ta unna for at folk jobber og går på skole hjemmefra?

– Nei, så langt er det grunn til å rose bransjen som leverer tjenester med kapasitet til det aller meste, i en «all time high»-situasjon når «alle» skal strømme video, ha hjemmekontor og fjernundervisning, og det samtidig og på andre tidspunkter enn vanlig.

Nkom-direktøren opplever at det har skjedd en økt bevisstgjøring i selskapene om samfunnsansvaret, og at deres tjenester utgjør en digital grunnmur som både enkeltpersoner, næringsliv og samfunn er avhengig av.

Ved utgangen av juni 2019 hadde 86 prosent av husstandene i Norge tilgang til bredbånd med nedlastingshastighet på minst 100 Mbit/s.

Publisert:

Les også

  1. Mange er misfornøyde med bredbåndet. Det er særlig én ting som irriterer.

  2. Pris i Norge: 28.000 kroner. Pris i Danmark: 10.000 kroner.

  1. Tjenester
  2. Telia
  3. Get
  4. Nkom
  5. Hjemmekontor