135 planter er svartelistet i Norge

Hva skal du gjøre om du har disse i hagen?

Publisert: Publisert:

FORBUDSLISTEN: Plantene du ser på bildet er forbudt i Norge. Den rosa planten er en rynkerose og den gule er gullregn. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Denne artikkelen er over to år gammel

1. Hva må man gjøre hvis man har en svartelistet plante i hagen?

– Det vil variere med hvilken art man har i hagen. Generelt er det viktig at man gjør det man kan for å unngå spredning. Ikke spre hageavfall med svartelistede planter i naturen. Det er forbudt å omsette en del av plantene på svartelisten, sier Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet.

135 planter er på den såkalte «svartelista 2012». Samtlige av disse er planter i de to største risikokategoriene, svært høy og høy risiko.

EKSPERT: Bjarte Rambjør Heide. Foto: Miljødirektoratet

I tillegg er 17 arter er forbudte, og blir ikke solgt lenger. De forbudte plantene har stor spredningsevne og høy skadeevne på naturen, ifølge Klima– og miljødepartementet.

Hvis man planter ut planter på forskriftens forbudsliste kan man bli anmeldt og straffet, har vi fått bekreftet tidligere av Klima- og miljødepartementet. Det er likevel mer sannsynlig at Miljødirektoratet eller Fylkesmannen i første omgang pålegger den ansvarlige å fjerne plantene.

Ifølge naturmangfoldsloven har man en aktsomhetsplikt, et ansvar for ikke å spre fremmede arter i norsk natur.

— Hvis man hiver hageavfall utenfor hagegjerdet er det stor sannsynlighet for at noe av avfallet kan etablere seg. Dessverre er det mange arter som er spredt på den måten.

EKSPERTEN: Lisbeth Gederaas. Foto: Geir Mogen

Les også

Derfor er disse plantene svartelistet

2. Hva er grunnen til at plantene er svartelistet?

– Felles for de svartelistede plantene er at de sprer seg raskt i den norske naturen. De fortrenger arter som naturlig hører hjemme i Norge, sier Lisbeth Gederaas i Artdatabanken.

«Svartelisten» består av planter som utgjør høy eller svært høy økologisk risiko, ifølge Heide i Miljødirektoratet.

– Både «svartelisten» og internasjonale studier viser at problemene med fremmede arter er økende. Men det varierer hvor stor effekt artene har, det er store forskjeller. De fleste har liten eller ingen effekter på biologisk mangfold, mens noen kan ha stor effekt, sier Heide.

FORBUDSLISTEN: På bildet ser du Kjempespringfrø. Den er en av mange som er på forbudslisten. Foto: rainbow33 / Shutterstock

Disse artene er på forbudslisten i forskriften om fremmede arter i Naturmangfoldloven:

  • Rynkerose
  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Hagelupin, sandlupin og jærlupin
  • Kjempespringfrø
  • Gullregn og alpegullregn
  • Parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne
  • Grønnpil og skjørpil
  • Berlinerpoppel og balsampoppel
  • Kanadagullris og kjempegullris (høstris)
  • Dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel
  • Alaskakornell
  • Høstberberis
  • Prydstorklokke
  • Sølvarve og filtarve
  • Gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak

Kilde: Regjeringen.no

TROMSØPALME: Tromsøpalme på bildet er en av de 17 forbudte artene. Foto: HHelene / Shutterstock

Les også

Disse plantene bør du sørge for at ungene ikke får i seg

3. Hva er problemet med at svartelistede planter sprer seg?

– Enkelte fremmede planteslag kan gi alvorlige konsekvenser for biologisk mangfold. For eksempel ved at de utkonkurrerer stedegne truede arter. I tillegg kan noen av artene påvirke økosystemtjenester, eller opptre som ugress i landbruket eller private hager, sier Heide i Miljødirektoratet .

– Noen kan gi negative helseeffekter, for eksempel ved at de fremkaller allergi, legger han til.

I noen tilfeller kan svartelistede planter endre våre naturtyper, ifølge Gederaas i Artsdatabanken. Det er også en risiko for spredning av sykdom og parasitter som følger artene.

På bildet ser du en Hagelupin som er på forbudslisten. Foto: Taina Sohlman / Shutterstock

Les også

Hva kan du gjøre i hagen nå? – Luking setter bedet tilbake til katastrofetilstand

4. Er folk flinke til å følge «svartelisten»?

– Vi har inntrykk av at «svartelisten» er godt kjent blant folk flest og profesjonelle aktører. Både organisasjoner, private og profesjonelle aktører legger i stor grad vekt på Artsdatabankens vurderinger, erfarer Heide.

Man trenger ikke fjerne forbudte planter man allerede har i hagen, men man kan ikke kjøpe eller plante nye. Fjern gjerne forbudte planter fra hagen, men det er ingen plikt.

Gederaas forteller at de har merket en betydelig større interesse og etterspørsel etter informasjon om fremmede arter.

– Samfunnet er blitt mer opptatt av fremmede arter. Man har blant annet utviklet flere lover og regelverk om det. Derfor har behovet for kunnskap økt, også hos vanlige folk, sier Gederaas.

5. Hvordan bør man forholde seg til «svartelisten»?

– Man bør sette seg inn i vurderingene i «svartelisten» for å kunne opptre aktsomt når man håndterer de artene som er utgjør risiko, slik at man unngår spredning til naturen. For myndighetene er «svartelisten» viktig når de skal vurdere hvilke arter som bør lovreguleres, og hvilke arter det er viktigst å bekjempe i naturen, sier Heide.

– Listen er et kunnskapsgrunnlag. Den brukes først og fremst av ulike offentlige myndigheter i deres arbeid med å regulere innførsel og spredning av fremmede arter. Det er mange fremmede arter i norsk natur som ikke er på «svartelisten», sier Gederaas.

Publisert: