Dette er Hellas som de færreste har sett det

Er dette virkelig Hellas?

Denne artikkelen er over fire år gammel

900 meter, rett ned i avgrunnen. Ord kan knapt beskrive følelsen, den gledesfylte gruen. Knærne som skjelver. Hodet som svømmer.

Den svake magnetismen som trekker mot kanten. Jeg er ikke alene, forteller guiden min. Verdens dypeste kløft tar pusten fra de fleste.

– Kom nærmere, sier Kostas.

– Det er ikke farlig. Frykten er nettopp det. Bare frykt.

Takk, tenker jeg, men frykt virker helt på sin plass i situasjoner som denne. 10 sekunder ville det tatt i fritt fall til elveleiet under. Ikke nok tid til å sette pris på Roosevelts visdom.

Ikke på langt nær.

– Nyt det, sier han.

– Slike opplevelser finner du bare her i Epirus!

Mens tåken ruller inn over Vikos-kløften og dekker bunnen i sukkerspinn, er det lett å glemme hvor vi er.

Er dette virkelig Hellas?

For de fleste av oss er ferielandet lite mer enn øyer og kyst. Et skyggeløst landskap, nesten utenkelig i lengden uten nærhet til havet.

Men landets vestligste hjørne er alt annet. Dette er elver og fjell og snø om vinteren. Dette er frodige daler og landsbyer dratt ut av tiden.

Dette er Epirus – en av landets villeste og best bevarte hemmeligheter.

Annerledes og utfordrende

Kostas var ikke lett å finne. Jeg hadde lenge lett etter en guide til Zagori og fjellene nord for regionhovedstaden Ioannina, men valgene for engelsktalende reisende var få.

Turistene som finner veien hit leier nesten utelukkende egen bil, men i et område så variert og uoversiktlig som Zagori er det ingenting som slår lokal kunnskap.

Navnet Kostas Tzavellas nådde meg først via en britisk kvinne, som hadde returnert sliten, solbrent og lykksalig fra vandring gjennom Vikos-kløften.

– Det må oppleves med egne øyne, sa hun.

Mer trenger ikke å bli sagt, tenkte jeg.

– Epirus er ukjent for mange, fordi det er så fjernt fra det mange assosierer med Hellas, forteller Kostas, i det vi setter nordgående kurs mot grensen til Albania.

– Men det er for alvor i ferd med å endre seg. Folk vil ha noe annerledes, noe utfordrende. Noe annet enn bare strender!

Dessverre er Hellas godt representert på denne listen....:

Annerledes, viser det seg fort, er bare forbokstaven. Overgangen fra det flate og pregløse lavlandet til frodige fjell skjer på minutter.

Plutselig er vi omgitt av skogkledde åser, klostre, eldgamle steinbroer over elver kalde og klare som glass.

Det er store og varierte turmuligheter langs de gamle ottomanske handelsrutene, forteller Kostas, som løper på kryss og tvers over det irrgrønne landskapet. Folk flest, derimot, kommer for landsbyene.

En annen bortgjemt perle i Hellas: Dette var et av Europas mest utilgjengelige reisemål

Magisk sjarmerende

Lenge har man ønsket reisende velkommen her i skyggen av Pindusfjellene. I 1812 beskrev poeten og Hellas-elskeren Lord Byron områdets 48 landsbyer som magisk sjarmerende – og det er lite som har skjedd siden.

Her finner du få spor av det moderne Hellas. Geiter gresser mellom de kuperte olivenlundene, drueranker skygger for formiddagssolen og luften er fylt med duften fra urtehager.

I den knøttlille landsbyen Kapesovo møter vi Elli Papageorgiou, som driver taverna og gjestehus nær kirken, hvor inngangen er bygget lav nok til at respektløse osmanske soldater ikke kunne ri inn under gudstjenesten.

– Presten kommer en gang i måneden, forteller hun og serverer syltetøy, yoghurt og kruttsterk gresk kaffe.

– Det er utfordrende å bo her, så langt vekk fra alt mulig. Har alltid vært det. Men så er det nettopp denne isolasjonen folk liker. Vi har mange reisende som kommer tilbake igjen og igjen, ofte i uker og måneder av gangen.

Navnet Zagori er slavisk og betyr bakenfor fjellene. Området nådde sin økonomiske og intellektuelle storhetstid under osmansk styre, men opplevde noen av de hardeste kampene og påfølgende folkevandringene under andre verdenskrig.

I disse dager er det den mest sparsommelig befolkede regionen i landet, med så lite som fire beboere pr. kvadratkilometer (satt opp mot landsgjennomsnittet på 73).

Sugen på enda mer Hellas-stoff? Dette er Hellas’ minste storby

Selv de som har hus her, forteller Kostas, bor vanligvis andre steder fast.

– Det er få jobber. Lite penger i omløp. Er du ung og ambisiøs, er det nokså selvsagt at du forlater landsbyen for å studere eller arbeide andre steder. Det er derfor turismen er så viktig, sier han.

– Det kan bidra til å holde mennesker og familier i regionen. Utenom er det en reel fare for at landsbyene vil dø.

Dette er heldigvis ikke så langt unna:

Kontrast på kysten

Det er fristende å bli her oppe på ubestemt tid, men Epirus er tross alt mer enn fjell og steinbroer.

Etter Zagoris landsbyer kjennes det rart å komme seg til kysten, hvor man er rett tilbake til den klassiske greske feriefantasien.

Parga, det mest populære reisemålet i landsdelen, er rett ut av brosjyren: asurblått hav, pastellfargede hus, strandsenger tett i tett og en stram eim av Ambre Solaire over det hele.

Mange reisemedier har i sin omtale av regionen inkludert Parga og kystområdene under beskrivelsen uberørt, men dette tilhører forlengst fortiden. Kanskje ikke så rart. Med ferge fra havnebyen Igoumenitsa er Korfu og direkteflyvninger over hele Europa knappe to timer unna.

Resultatet er forutsigbart. Perfekt for noen. I overkant for andre. Men for ren avslapning er Epirus kystlinje unektelig deilig, med slaraffenliv i vannkanten og Happy Hour dagen lang.

Likevel, mens jeg ligger her og steker kjenner jeg en akutt lengsel tilbake til fjellet. Tilbake til ensomme landsbyer, til kjølige elver, klostre og lukten av blomster. Til det som gjør Epirus helt spesielt.

Hvor vil verdens største reiseguideselskap sende deg neste år?

Tre reisemål i Epirus:

1: Zagori: Et besøk til Epirus er aldri komplett uten et besøk til fjellene og landsbyene nord for Ioannina. Her finner du noe av Hellas mest dramatiske landskap, inkludert verdens dypeste kløft. Den beste måten å oppleve området er via leiebil eller guidet tur.

2: Parga: Dette er Epirus mest populære reisemål, men er fremdeles verdt å oppsøke for sin vakre setting, pastellfargede hus og venetianske slott på toppen av gamlebyen. Flere selskaper tilbyr charter til nærliggende øyer og strender.

3: Ioannina: Regionhovedstaden blir av mange kun brukt som et stopp mellom A og B, men Ioannina er vel verdt et besøk i seg selv. Rolig som få andre greske byer, med dovne handlegater og livlige restauranter langs innsjøen.

Fakta Epirus:

Region nordvest i Hellas, kjent for vakker kyst, naturskjønne fjell og tradisjonelle landsbyer.

Befolkning: 350.000.

Tidsforskjell: Pluss en time.

Sesong: Sommer er varmt og travelt, særlig på kysten. Utenom forblir Epirus et sjeldent uberørt reisemål. Vinterstid kan være svært kaldt, med snøfall i fjellet.

Dagsturer til Zagora og andre deler av Epirus kan bookes via www.epirus-daytours.gr.

Reise dit:

Raskeste vei til Epirus fra Norge skjer via Korfu, hvor ferger går jevnlig til havnebyen Igoumenitsa på fastlandet. Derfra går forbindelser til region-hovedstaden Ioannina et par ganger om dagen.

Alternativt kan man ta buss, tog eller fly til Ioannina fra større greske byer som Athen og Thessaloniki.

Overnatting:

Alle alternativer er i region-hovedstaden Ioannina.

Budsjett: Hotel Elpis – Veldig basic, men billig i hjertet av gamlebyen. Ingen nettside, men kan finnes rett over inngangen til fortet. Ingen reservasjon nødvendig.

Middels: Hotel Antique – lite, atmosfærisk og veldrevet hotell med minneverdig service. www.hotelantique.gr

Luksus: Hotel Du Lac – En av byens få femstjerners hotell, rett på breddene av innsjøen. www.hoteldulac.gr