Rune Ydstebø kaller det en garasje. Det er en underdrivelse.

– Dette er guttedrømmen som gikk i oppfyllelse, sier Rune Ydstebø. Under huset sitt har han en 350 kvadratmeter store underjordisk garasje.

Rune Ydstebø kaller det en garasje. Det er en underdrivelse.
  • Hjørdis Halleland Mikalsen
Publisert: Publisert:

Da Rune Ydstebø og samboer Christine Brandtzæg skulle skifte bolig, hadde de litt sprikende ønsker.

– Christine ville ha en sentrumsnær leilighet med heis fra garasjen og opp til boligdelen. Jeg ville helst ha et lite småbruk på landet med masse plass til bilene mine. Kompromisset ble hus på Røyneberg med en 350 kvadratmeter stor garasje til meg og heis til Christine. Det er vi begge veldig fornøyd med, sier Ydstebø om huset på Sola i Rogaland.

Familiens kjæledegge Zora er oppkalt etter Corvettens «far», Zora Arkus-Duntov.

Engel i taket

Han kaller det en garasje. Det er en underdrivelse. Det er mer som en underjordisk fjellhall. Det er fire meter under taket, hvor det er malt blå himmel og skyer formet som en enorm engel. Taket er en stor duk som er spent opp for å kamuflere ventilasjonsanlegg og høyttalere. Det digre lokalet inneholder en bruksgarasje med heis opp til boligdelen, en bussgarasje, et mekkerom, to løftebukker, en bilsimulator og en sofakrok med storskjerm.

På veggene henger store bilder fra motorsportens Mekka; Nürburgring i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. En bane Ydstebø har kjørt mange ganger. I flere år drev han aktivt med profesjonell banekjøring. Det er her bussgarasjen kommer inn i bildet. Da han var utøvende, eide han en ombygd godsrutebuss med dusj, toalett, sengeplass, spiserom og selvfølgelig lasterom til bilen bakerst.

Amerikansk kultur

Og dermed er vi over på noe veldig vesentlig. Bilene. Objektene som er selve grunnen til at dette private garasjeanlegget ble bygd. En sort 2018 Corvette Z06, 800 hestekrefter og 930 nm motor. En hvit 1970 Mustang Mach 1. En lyseblå 1966 Corvette Sting Ray og en Mustang 1969-modell HT. Sistnevnte med en helt spesiell historie. Men det kommer vi tilbake til.

– Jeg vokste opp i en tid hvor vi var påvirket av den amerikanske kulturen. Jeg hadde flere amerikanske venner, og jeg var grønn av misunnelse for at de kunne kjøre bil allerede som 16-åringer, mens jeg måtte vente helt til jeg var 18, forteller han.

Mekkerom, sofakrok med storskjerm, et kjøleskap til kalde drikker. Alt har fått plass i garasjen.

Autofil

At Ydstebø er autofil er en overflødig opplysning. Biler har vært en lidenskap i livet hans siden guttedagene på Kristianlyst. Han kjøpte sin aller første bil for konfirmasjonspengene sine. Det var en gullfarget Ford Capri 1971-modell. Men den første store kjærligheten var likevel en hvit Mustang med svart vinyltak 1969 modell.

– Jeg var 15 år, kompisen min og jeg jobbet på Esso-stasjonen i Hillevåg i Stavanger. Sjefen eide bilen. Det var kjærlighet ved første blikk. Men jeg hadde hverken lappen eller penger til å kjøpe den, men allerede da bestemt jeg meg for at den bilen en dag skulle bli min.

Et ni år langt friår

Sjefen solgte bilen, og Rune fryktet at det var enden på den historien. Der tok han feil. Et par år senere fikk han en telefon fra kompisen som var i militæret på Evje. «Rune, du må komma, Laugaland (sjefen journ.anm.) sin bil e her!»

Rune Ydstebø handlet raskt. Han tok med seg sjekkheftet og kjørte til Evje. Eieren sa først nei, men Ydstebø ga seg ikke. Til slutt kunne han kjøre hjem, 42.000 kroner fattigere, men mye lykkeligere. Endelig var bilen hans. Men historien stopper ikke der.

Ydstebø interesserte seg for den gryende utviklingen innen det som den gang het EDB. Han ville utdanne seg, og han trengte penger for å finansiere studiene. I 1983 solgte han derfor Mustangen for 85.000 kroner. Ydstebø fullførte utdannelsen og fikk seg jobb i Norges første IT-selskap, Emma EDB. Senere var han med å etablere ID Network Stavanger før han i 2000 startet Cegal AS.

Til slutt sa kroppen stopp. 18 timers arbeidsdager over flere år satte sine spor. Ydstebø fikk pacemaker og bestemte seg for å ta et friår. Det er nå blitt til ni.

– Jeg har førtidspensjonerte meg, sier 57-åringen, som foruten bilinteressen er aktiv i lokalpolitikken for FRP.

Dukket opp igjen

I årenes løp tenkte Ydstebø ofte på sin aller første kjærlighet; den hvite Mustangen. Lykken var derfor stor da den for to år siden dukket opp igjen. Da hos en bileier i Kvernevik.

– Han ville ikke selge. Jeg prøvde etter beste evne å overtale ham, men det var nytteløst. Jeg måtte dra hjem med uforrettet sak. Som plaster på såret kjøpte jeg en 70-modell som var helt lik, sier Ydstebø og peker på den hvite Mustangen med svarte detaljer.

Men bare et par uker etterpå ringte mannen fra Kvernavik og lurte på om han fortsatt var interessert i å kjøpe. Ydstebø var ikke vanskelig å be. Nå står Mustangen som i dag har fargen candy-rød, i en saksebukk i Ydstebøs garasje på Røyneberg. Og nå skal de aldri skilles igjen.

– Nei, nå er den kommet for å bli. Den skal få mye pleie, nye karosserideler, hvit lakk og svart vinyltak. Akkurat som da jeg så den for første gang som 15-åring.

Black beauty. Sort 2018 Corvette Z06, 800 hestekrefter og 930 nm motor.
Publisert:
  1. Bil
  2. Mustang
  3. Motor
  4. Motorsport

Mest lest

  1. To ganger fikk ekte­paret fra Jæren nei til å adoptere. Likevel dro de til Sør-Korea og hentet et barn

  2. Dramatikk i lokaloppgjøret - ellevill snuoperasjon

  3. Cruiseskip forlot Stavanger – men måtte returnere

  4. – Mange gilde minner har gått tapt, men det viktigste er at farmor kom seg ut