Stine (11) og Silje (14) er opptatt hver eneste kveld. Her er ekspertrådene som gjør at barna styrer unna tidsklemma

Stadig flere barn mellom null og fem år er med på organiserte fritidsaktiviteter. Ekspertene er skeptiske til å la barn gape over for mye for tidlig.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Ut fra en klam sal på Ryen i Oslo kommer Silje (14) med et stort smil. Det er onsdag og hun er akkurat ferdig med ukens andre danseøkt. I gangen sitter lillesøster Stine (11) som allerede er ferdig med sin ballettime. De har begge en fullstappet timeplan med aktiviteter stort sett hele uken.

– Jeg har ballett på mandager og friidrett på tirsdager. På onsdager er det jazzballett, på torsdager går jeg på friidrett og så er det dans igjen på fredager. I helgene har jeg andre aktiviteter som jeg ønsker å gjøre på egen hånd, som for eksempel slalåm, forteller Silje.

Mange deltar på flere friidrettsaktiviteter

Tall fra Norges idrettsforbund viser at nesten ni av ti barn er med i et idrettslag i løpet av barneskoleårene.

Medlemstallene viser også at det er flere barn mellom seks og 12 år som er medlemmer i et idrettslag enn det er personer i befolkningen. Det betyr at mange er aktive i flere idretter, slik som Stine og Silje.

– Du får oppleve så mye forskjellig og får mange nye venner. Det er gøy å ha noe å gjøre hver dag i stedet for å bare sitte hjemme. Jeg liker å være i aktivitet og har heller lyst til å dra ut og jogge i stedet for å se på TV hele kvelden, forteller Silje.

– Jeg synes det er gøy å ha flere aktiviteter så jeg får øve meg på flere ting i stedet for bare én, skyter Stine inn.

Hun innrømmer likevel at enkelte dager kan bli i overkant travle.

– På onsdager starter dansen kvart på fem. Da kan det hende at det blir litt hektisk når jeg skal rekke å gjøre lekser, skifte og spise etter skolen.

– Gi rom til frilek

Mads Andreassen er leder for aktivitetsutvikling i Norsk idrettsforbund. Han mener barnets energi og overskudd på ettermiddagene, samt reisetid, logistikk og kostnader, er faktorer som må vurderes når barn skal begynne på organiserte aktiviteter.

– Det er ofte en hårfin balansegang å få hverdagen til å gå opp uten at det blir mer stress og jag enn moro med fritidsaktiviteter. Mitt råd er å heller ha litt rom i hverdagen fremfor å stresse fra aktivitet til aktivitet hver ettermiddag.

Han mener mange barn i dag bruker for mye av fritiden på aktiviteter styrt av voksne.

– Det er viktig å la det være tid til den frie og oppdagende leken. Da stimulerer man til kreativitet og lysten til å prøve nye ting fremfor at alt barna gjør skal igangsettes av en voksen, sier Andreassen.

Starter tidligere på fritidsaktiviteter

Ifølge tall fra Idrettsforbundet er det gruppen av barn mellom null og fem år som vokser raskest i idretten. På ti år har antallet økt med over 30 prosent.

– Idrettsforbundets inntrykk er at mange foreldre er redde for at barna skal bli hengende etter om de ikke starter tidlig. Det kan nok fort virke mot sin hensikt om det blir for mye av det gode. Faren med å starte tidlig er at man går lei og slutter tidligere, sier Andreassen.

– Fritidsaktiviteter er ikke nødvendig for utvikling

Andreassen får støtte av professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund.

– Barn i førskolealder har som regel nok med frilek i barnehagen og trenger ikke delta på voksenstyrt aktivitet. Fem-seksårsalderen kan være en passende for å delta på organiserte fritidsaktiviteter hvis barnet selv har lyst. For barn opp til tidlig skolealder er det nok med én aktivitet, for andre barn holder det med et par aktiviteter, sier Ulvund og tilføyer:

– Mange tror at fritidsaktiviteter nærmest er en nødvendighet for barns utvikling, men det er ingen grunn til å stresse med dette. Det viktigste er at barnet er i bevegelse både hjemme og på turer i skog og mark.

Lærer seg å planlegge

Søstrene Silje og Stine var begge tre år gamle da de startet med organisert dans. Silje går i dag i 8. klasse og har lært seg å bruke tiden mellom treningene godt.

– Det er egentlig bare å lese leksene på bussen eller T-banen og gjøre dem når jeg kommer hjem på kvelden. Etter hvert som jeg får enda mer lekser, må jeg planlegge bedre. Jeg kan for eksempel gjøre dem tidlig på morgenen eller i friminuttene på skolen, sier hun.

Prioriterer skolen

Pappa Kim Nygård var selv aktiv innen mange ulike idretter i oppveksten. I dag er han en av Siljes trenere på friidretten, men er tydelig på at skolen alltid kommer først.

– I det øyeblikket aktivitetene går utover skolen, er det for mye. Dessuten koster det en del penger. Så lenge vi har råd til det og det lar seg gjøre logistikkmessig og tidsmessig, synes jeg det er bare fint, sier Nygård og legger til:

– Det er lov til å stå over innimellom. Er det mye lekser, skjer det at vi dropper treningen. Det er ikke verre enn det.

Flere tips til hvordan barnefamilier kan styre unna tidsklemma:

• Dersom det finnes flere aktiviteter i nærmiljøet, bør man forsøke å legge til rette for at barna får prøve forskjellige ting, slik at de har mulighet til å finne ut hva de liker før de forplikter seg. Det finnes allidrettsgrupper eller idrettsskoler i de fleste kommuner hvor barn får prøve flere idretter.
• Finn aktiviteter i eget nærmiljø. Hvis barna kommer seg til og fra aktiviteten på egen hånd, sparer man mye tid og planlegging av logistikk.
• La det være tid til den frie og oppdagende leken. Oppmuntre barna til å prøve nye ting og utforsk nærmiljøet.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.